Åpenhet i finansmarkedene: Vil ha Oljefondet ut av Dark Pools

Åpenhent er det store stridstemaet i finansmarkedene for tiden. Mens Finanstilsynet tvinger pensjonsselskapene til å fortelle hvor mye de får fra fondene de tilbyr kundene sine, og Nordea vil at bankene skal vise frem hvilken rente gjennomsnittskunden har, åpnet Oslo Børs denne uken en ny mulighet for investorer som vil skjule børshandlene sine i et såkalt Dark Pool (se tekstboks). Samtidig ønsker Oljefondet seg et stort dark pool for å kutte kostnader.

Ensidig åpenhet

Informasjon er verdifullt. Finansmarkedene har alltid visst at det er mulig å tjene gode penger på det andre ikke vet, og fremveksten av informasjonsteknologi som internett ser ikke ut til å ta knekken på den gamle sannheten. Sakte men sikkert jobber myndighetene for å gi vanlige folk mer innsyn i finansmarkedene.

Denne uken ble det kjent at DNB hadde en avkastning på egenkapitalen på 25 prosent i personsegmentet, og det selv i et marked med rekordlave renter. Spekulasjonene om hvor effektiv konkurransen er i det norske lånemarkedet startet umiddelbart opp igjen.

I Sverige har myndighetene krevd at bankene hver måned skal vise hva kundene i snitt betaler for boliglån. Regelen ble ifølge Dagens Næringsliv innført i fjor sommer, og idéen bak er at det skal bidra til mer effektiv konkurranse mellom bankene.

Nordea vil at bankene skal vise frem hvilken rente gjennomsnittskunden har. Den informasjonen kan være svært verdifull – særlig for de som ligger over snittet og med rette kan gå inn i forhandlinger med banken. En kunde med to millioner i lån kan i snitt spare 10 000 kroner i året på å prutte med banken. Men Nordea vil ikke være alene om offentliggjøring, de viser bare kortene sine hvis de andre bankene også gjør det.

Men så langt ser det ut til at bankkundene må leve uten den informasjonen. DNB vil ikke si om de støtter forslaget fra Nordea.

Finanstilsynet krever mer åpenhet

Samtidig jobber Finanstilsynet med å gi kundene innsyn i markedet for pensjon. Flere pensjonsselskaper ble i fjor høst kartlagt av tilsynet for praksisen med å motta betaling fra fond for å tilby disse til kundene sine. Målet var å undersøke om selskapene faktisk tilbød fond som passet kundens sparing, eller om selskapene heller tilbød de fondene som betalte best.

I dag er det ikke offentlig kjent hvor mye fondene betaler pensjonsselskapene, men Finanstilsynet har bedt om større åpenhet. Skagenfondene er en av leverandørene som betaler Danica Pensjon og andre selskaper for videresalg av deres produkter.

– Større åpenhet er om returprovisjon er en positiv utvikling vi ønsker velkommen. Vi har en avtale med flere av våre kunder om åpenhet omkring returprovisjonen de mottar fra oss, sier kommunikasjonssjef Margrethe Vika i Skagenfondene til Dagens Næringsliv.

Investeringsdirektør for markedseksponering, NBIM, Øyvind Schanke.

Professor i finans ved Handelshøyskolen BI, Bruno Gerard.

– Store pensjonsfond burde holde seg langt bort fra dark pools
Professor Bruno Gerard ved Handelshøyskolen BI.

Mørke basseng

Men samtidig som vanlige folk gradvis gis mer innsyn i finansmarkedenes produkter, blir det bokstavelig talt mørkere på den andre siden – der finansmarkedet handler med seg selv.

Dark Pool-er har spredt seg til de fleste globale finansmarkedene i verden de siste årene. Dette er en metode for verdipapirhandel som kjennetegnes med at det ikke publiseres informasjon om investorenes ordre før handelen er gjennomført. Dermed skjules ordren slik at blant annet frekvenstradere, eller high-frequency tradere, ikke kan fange opp bestillingen og bruke sin teknologi og nærhet til børsens servere for å handle på den informasjonen, en type arbitrasjehandel som ble kjent med boken Flash Boys av Michael Lewis. Problemet med slik handel er at de store pensjonsfondene taper litt av sitt potensielle overskudd for hver handel de utfører og som frekvenstraderne fanger opp. Dermed blir det mindre avkastning igjen til pensjonssparerene og andre store investorer.

– Større investorer etterspør i økende grad beskyttelsen de opplever dark pools gir. Med den nye funksjonaliteten tilbyr vi dette i et velregulert og overvåket børsmiljø der referanseprisen er direkte knyttet til prisdannelsen i vårt gjennomlyste marked, sier børsdirektør Bente A. Landsnes.

– Vi ønsker at mest mulig av handelen skal skje i regulerte markeder, og vi er opptatt av å opprettholde investorenes tillit, styrke likviditeten og ha en god prisdannelse, sier Landsnes.

I Oslo Børs’ North Sea Dark Pool hentes prisene fra den gjennomlyste ordreboken: det er midtkursen mellom beste kjøper- og selgerkurs som bestemmer North Sea-kursen. All handel i North Sea publiseres umiddelbart, og Oslo Børs’ markedsovervåkningsavdeling har fullt innsyn i all ordreinnlegging og handel.

De siste årene har en stadig større andel av handelen i aksjer notert på Oslo Børs skjedd i dark pools med begrenset innsyn, overvåking og regulering. I dag foregår drøyt ti prosent av handelen i norske aksjer i ulike former for dark pool-er. Globalt foregår rundt 30 prosent av handelen nå utenfor offisielle handelsplattformer i forskjellige former for dark pools.

– Vårt mål er å konsentrere likviditeten i norske aksjer på Oslo Børs. Oslo Børs skal være det første stoppestedet når investorer søker likviditet, sier Landsnes.

North Sea Dark Pool skal være for store ordre. Oslo Børs lanserte den første versjonen av North Sea i 2011. Den gamle versjonen hadde imidlertid begrenset funksjonalitet, og har i liten grad blitt brukt av investorene som handler på Børsen.

Oljefondet ønsker færre

Samtidig kritiserer Norges pensjonsfond Utland utspredelsen av dark pools. Problemet er, ifølge fondet, ikke teknologien eller mangelen på åpenhet, men snarere kostnadene ved å måtte bruke flere dark pools for å kunne handle i forskjellige markeder.

– Alle mellomleddene koster oss. Vi prøver å samle flere deltagere til å møtes for å skape et verktøy som kan behandle store transaksjoner, sa oljefondets investeringsdirektør for markedseksponering Øyvind Schanke til Bloomberg sist uke.

Sist uke publiserte Oljefondets forskningsavdeling et notat hvor de gikk inn for mindre fragmentering av dark pools. Tanken er at det vil forbedre likviditeten og hjelpe investorer til å finne frem til kjøpere. Til Bloomberg sier Schanke at å reversere utbredelsen av dark pools vil forbedre likviditeten i markedene. Han tror ett stort dark pool ville være perfekt.

Kritiske røster

Det er det ikke alle som er enige i.

– Store pensjonsfond burde holde seg langt bort fra dark pools, sier professor Bruno Gerard ved Handelshøyskolen BI.

Han mener slike handelsplattformer har uklare risiko- og avkastningsmønstre og at å støtte opp om det kan bidra til å forstyrre markedene. Han synes heller oljefondet burde bidra til å skape velfungerende markeder på den vanlige måten.

Gerard kjøper ikke argumentet om at store investorer må skjule handlene sine for frekvenstradere.

– Et fond som oljefondet har såpass lang investeringshorisont at de ikke trenger å bekymre seg for frekvenstradere uansett, sier han.

– Dessuten er det svært få frekvenstradere som fortsatt tjener penger. Med mindre du er blant de 1 prosent beste, er det knapt så man går i null og risikoen er betydelig, sier Gerard.

Kommunikasjonssjef Marthe Skaar i Oljefondet vil ikke kommentere kritikken fra Gerard. Men vil gjerne utdype Norges Banks syn på saken:

– Vi mener at slike markedsplasser fyller en viktig og nyttig rolle i dagens aksjemarkeder. De utfyller prisdannelses-mekanismen ved de mer tradisjonelle markedsplassene gjennom å skape muligheter for å gjennomføre store handler, sier Skaar.

– Samtidig mener vi det er behov for større åpenhet rundt hvordan både de alternative markedsplassene og de tradisjonelle børsene opererer – og i vår publiserte artikkel om dette legger vi frem punkter for forbedringspotensialet for slike markedsplasser. Alternative markedsplasser kan begrense muligheten for mellommenn i markedet til å påføre store investorer ytterligere kostnader og bringer effektivt sammen naturlige institusjonelle motparter, fremhever hun.