Derfor utsetter vi ting

Utsettelsesadferd, eller prokrastinering som det heter på fagspråket, er noe de fleste av oss driver med i større eller mindre grad. Vi utsetter en oppgave vi har bestemt oss for å gjennomføre, selv om vi vet at det har uheldige konsekvenser.

Kanskje utsetter du en stor rapporten du må skrive på jobb? Du har den imidlertid i bakhodet, og lar deg stresse av det du ikke har fått gjort. Har du utsatt den lenge nok, må du kanskje til slutt ta nattetimene til hjelp for å få den ferdig før fristen.

Det er mange som forsker på utsettelsesadferd. Frode Svartdal, professor ved institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, er en av dem. I en artikkel hos forskning.no sier han at for bortimot hver femte persom utvikler utsettelsesadferden seg til et problem. De utsetter det som er vanskelig, og går heller for mer lystbetonte oppgaver.

Fristende belønning

Svartdal gir i artikkelen noen forklaringer på hvorfor vi utsetter ting selv om vi vet at det ikke er bra for oss. Han viser eksempelvis til at det er lett å utsette oppgaver som oppleves som langsiktige, store, vanskelige eller krevende. Jobben som skal gjøres er negativt ladet.

Frykten for å mislykkes kan være en medvirkende faktor, men det er også andre krefter i spill, minner Svartdal om. Det å utsette ting har en umiddelbar positiv konsekvens. Vi slipper unna ubehag og stress, noe som kan oppleves som en belønning. Og dessuten - hvis vi i stedet gjøre noe lystbetont, gir det positive følelser. Å utsette gir dermed dobbel belønning, resonnerer Svartdal, som mener at dette er med på å forklare hvorfor det er så fristende å utsette ting.

Få det gjort

Lisa Vivoll Straume har doktorgrad i positiv psykologi og er blant annet kjent fra TV-serien "Oppdrag Lykke" som gikk på NRK. Straume har i et tidligere intervju med Ukeavisen Ledelse vist til at tendensen til å utsette er allmennmenneskelig, men gjør seg særlig gjeldende hos mennesker som er pliktoppfyllende og setter høye krav til seg selv.

Vivoll Straume forklarer prokrastinering med at man i stedet for å utsette seg for det potensielle ubehaget ved å mislykkes eller ikke leve opp til egne eller andres forventninger, velger det som umiddelbart føles mest trygt, nemlig å unngå hele oppgaven. Å utsette arbeidet blir dermed en slags strategi for å håndtere angsten man føler.

Dette er i utgangspunktet helt normal atferd, og relativt ufarlig en gang i blant, men hvis det blir en uvane, kan det ha større konsekvenser som skam og skyldfølelse, i tillegg til et dårlig rykte utad.

Les hele intervjuet med Vivoll Straume i artikkelen: Få det gjort

Noen råd

Gleden ved å utsette arbeidsoppgaver du må gjøre er kortvarig, for oppgavene forsvinner ikke. Utsettelsene har bare spist av den arbeidstiden du hadde til rådighet. Du kommer bakpå, og du blir stresset. Frode Svartdal mener at mindre prokrastinering vil ha flere positive effekter, herunder bedre arbeidsvaner, økt produktivitet, økt livskvalitet og bedret psykisk helse. Han gir i artikkelen hos forskning.no noen råd for å unngå prokrastinering i hverdagen:

• Lag en liste over viktige ting du må gjøre.
• Vurder tiden du har til rådighet. Vær realistisk, ikke overoptimistisk eller pessimistisk. Tror du at du trenger to dager? Vurder igjen. Kanskje er det realistisk med to dager til.
• Del større oppgaver i mindre deler. Bruk små-skritt-teknikk og sett mål.
• Bruk påminnelser.
• Gi deg selv en belønning.
• Overvåk arbeidsaktivitetene dine og juster der det trengs.

Skippertak ga dårligere kvalitet

Hva skjer så med kvaliteten på arbeidet ditt når du sitter der og skriver rapporten du skal levere i et eneste stort skippertak en sen natt? En studie gjort av adferdsøkonomene Dan Ariely (MIT) og Klaus Wertenbroch (INSEAD), har vist at studenter presterer bedre når de lager seg noen tidsfrister for å unngå utsettelser enn når de ikke gjør det. Utfordringen var imidlertid at studentene ikke satte tidsfristene på optimal måte, og dermed heller ikke klarte å jobbe så jevnt at resultatene ble optimale.

Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger med adferdsøkonomi som spesialområde, har tidligere uttalt til Ukeavisen Ledelse at disse studiene fra Ariely og Wertenbroch tyder på at skippertak gjør at jobben blir gjort, men at den ikke blir gjort like godt som om man jobber jevnt over tid.

Et annet funn gjort av Ariely og Wertenbroch er at en gruppe som fikk én endelig tidsfrist å forholde seg til, gjorde det betraktelig mye dårligere enn to sammenlignbare grupper som fordelte ferdigstillelsen av arbeidet sitt på flere tidsfrister. Reges viser til at dette er et ganske oppsiktsvekkende funn, all den tid man på arbeidsplassene ofte operer med kun én tidsfrist. Den norske professoren mener at ledere og HR-medarbeidere i større grad bør være oppmerksomme på utsettelsesadferd i egen organisasjon, og stiller spørsmål ved om arbeidstagere får den hjelpen og de verktøyene de trenger for å håndtere trangen til å utsette oppgaver.

Les hele intervjuet med Mari Rege i artikkelenNordmenn handler i tolvte time: Skippertak gir dårligst kvalitet