Har sosialhjelp som hovedinntekt

Mjølkekvota er selt
odelsguten sagt morna.
Eg bur heller i telt
va det siste han sa.
Her er det berre gamlinga
og trygdebygdeharrya.
Med fue full tå statspeng
det er kje slike guta landet treng.

– Stein Torleif Bjella - Øvre Ål Resort

Sosialhjelp som hovedinntekt blir vanligere. Blant unge menn er det flere som har sosialhjelp som hovedinntekt enn blant eldre mottakere, ifølge tall fra SSB. I 2014 var to av tre mannlige sosialhjelpmottakere mellom 20 og 24 arbeidsledige eller ikke jobbsøkende.

I dag utgjør enslige menn 39 prosent av alle sosialmottakere. Frykten for at de unge mennene skal bli varige mottakere øker i takt med frafallet fra videregående skole.

Dette er også noe av bakgrunnen for at Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har ivret etter å innføre arbeidsplikt som vilkår for å få sosialhjelpen utbetalt. Men regjeringens nye forslag retter seg i utgangspunktet mot alle mottakere som ikke har trygd som inntektsgrunnlag eller som allerede deltar i et offentlig program.

I et notat har SSB sett nærmere på situasjonen for enslige, unge menn på trygd. De er mellom 20 og 24 år, de har lav eller avbrutt utdanning og har opparbeidet seg få eller ingen rettigheter i arbeidsmarkedet. Veien mot et sjølberga liv kan synes lang og vanskelig. I 2014 satt det 11 000 slike unge menn rundt omkring i Norge.

Går du på trygd, jobber du ikke så mye. Det er naturlig og hele poenget med trygdeordningen. For alle som mottar sosialhjelp - altså i alle aldre og blant kvinner og menn, står et sted mellom fem og syv prosent i hel- eller deltidsstillinger. Men for de unge mennene er det færre. Kun fire prosent av dem hadde heltidsstillinger, og fem prosent hadde en eller annen løsere tilknytning til arbeidslivet. 11 prosent av dem tok en form for utdannelse, mens åtte prosent var på arbeidsmarkedstiltak. Ytterligere åtte prosent deltok på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Når man teller dem opp, var det altså i fjor 36 prosent av de unge mennene som var i en aller annen «aktiv situasjon samtidig som de mottok sosialhjelp», slik SSB formulerer det. Det betyr at to av tre enten var arbeidsløse eller ikke på jakt etter jobb.

Likevel er det kanskje noen ørsmå tegn til bedring. I det store bildet ser man tendenser til at det i løpet av de siste ti årene har skjedd en forskyvning i hvem som får sosialhjelp. Gruppen under 20 har, ifølge SSB, blitt noe mindre. Og gruppen 20 til 29 noe større. Også når man sammenligner tredveåringene med førtiåringene, fremtrer den samme tendensen, mottakere er blitt litt eldre. Håpet er at det betyr at den neste generasjonen unge menn vil klare seg bedre.

Høyeste tallet på 10 år

Likevel fortsatte økningen i sosialhjelpmottakere i 2014. Og summen til utbetaling økte også. 5,6 milliarder kroner ble fordelt på de 125 407 som fikk sosialhjelp i fjor. Regnet i faste priser, altså at man justerer for prisendringer, var økningen på hele 7 prosent på ett år. I klartekst betyr det at hver bruker er blitt litt dyrere enn før. Antallet mottakere bare med 4 prosent. Likevel er antallet det høyeste på 10 år. I snitt fikk mottakerne 8683 kroner i måneden.

Siden det er dyrere å bo i de store byene justeres stønaden etter hvor brukerne bor. Mottakere bosatt i byer med over 50 000 innbyggere kunne i 2014 regne med å få utbetalt nesten dobbelt så mye som personer i kommuner med under 5000 innbyggere. Dette skaper faktisk hodebry for lokale NAV-kontor. Dersom en familie som mottar sosialhjelp flytter fra Stord til St. Hanshaugen i Oslo, utløser det høyere utbetalinger ikke bare fordi kostnadsnivået er høyere, men også fordi familien kan komme til å falle under fattigdomsgrensen.