Fra papirutgaven

Musikken som ikke slutter å spille

Ved midnatt den 31. desember 1999, i et gammelt fyrhus ved Themsen ved inngangen til London, begynte et musikkverk å spille. Det skal det holde på med i tusen år.

Publisert Sist oppdatert

Verket, som har tittelen Longplayer, var for teknologinerden irske Jem Finer et resultat av refleksjoner rundt tid og tidens vesen.

Longplayer, som i sommer kunne oppleves under Olavfestdagene i Trondheim, er komponert for noe såpass uvanlig som tibetanske syngeskåler, eldgamle instrumenter fra bronsealderen. Syngeskålene kan spilles av både mennesker og maskiner, har en enkel, harmonisk rik lyd, samtidig som de er estetisk vakre. Musikken er medidtativ, og verket er bygget opp slik at det bruker et minimum av informasjon for å komponere musikken.

– Jeg er veldig interessert i vitenskap og spesielt all type lyd. Som liten gutt ble jeg fortalt at jeg var tonedøv, tegning var det eneste jeg fikk gjøre, sier Jem Finer i et intervju på YouTube.

– Jeg lærte meg musikk ved å spille den samme akkorden i en halvtime. Det ene tok det andre, sier han.

Sosial organisme

Han sammenligner Longplayer med et system av planeter, som blir justert bare én gang hvert tusende år. De flyter inn og ut av ulike faser med stadig skiftende konfigurasjoner.

Med sin interesse for og bakgrunn i matematikk og informatikk, ville Jem Finer, som var en av de tre opprinnelige medlemmene i den kjente irske gruppen The Pogues, utforske den «uendelige» musikken i en kunstig livsform programmert til å søke sine egne overlevelsesstrategier. Slik blir det mer enn et stykke musikk. Det er like mye en sosial organisme.

Fortsetter og fortsetter...

Longplayer ble utviklet og komponert av Jem Finer mellom oktober 1995 og desember 1999, med støtte og på oppdrag fra den britiske kunstorganisasjonen Artangel, som de siste to tiårene har produsert en rekke ambisiøse prosjekter sammen med samtidskunstnere. Hvert prosjekt begynner med en invitasjon til en artist om å utvikle et nytt verk. Siden tidlig på 1990-tallet har Artangel produsert over femti nye store oppdrag.

Siden han studerte informatikk på 70-tallet, har han jobbet i en rekke felt som foto, film, musikk og installasjon. For Finer representer Longplayer en konvergens av alle hans bekymringer, spesielt de som er knyttet til systemer, lange prosesser og ekstreme skalaer i tid og rom. Blant hans andre verk er Score for a hole in the ground, en permanent musikalsk installasjon i en skog i Kent. Den er selvdrevet, og avhengig av tyngdekraften og elementene for å være hørbar.

Og hva med Longplayer? Hva skjer etter når verket er ferdigspilt i år 2099?

Da begynner det hele på nytt igjen.

Andre aktiviteter som varer lenge...

Lytte til lyden av regn

For den som måtte finne roen når regnet trommer mot vinduene i høstmørket, har Spotify et rikholdig utvalg å by på hvis regnet skulle utebli. På albumet «Rainfall», som i september ble lansert av Rain Sounds, finnes det intet mindre enn 40 søkkvåte lydspor. Her finner du lyden regn i uante varianter: regn fra de dype skoger, karibisk regn, høstregn, jungelregn, tidløst regn, naturlig regn, meditasjonsregn, sideveis regn, regn for den dype søvn, avslappende regn, strandregn, monsunregn, havregn, god natt regn, mørkt regn, røft regn... Eller for å si det med tittelen på spor 19: The sky is the limit.

Lange låter

Låter som spilles på radio varer vanligvis i tre-fire minutter, men det finnes noen unntak. Noen langlåter. Bob Dylan har opp gjennom årene eksempelvis fått mye oppmerksomhet for låten «Desolation Row», som er å finne på albumet «Highway 61 Revisited» fra 1965. Lengden på låten? 11 minutter og 21 sekunder.

Lang film

For noen år tilbake kom filmen The Clock, en 24-timers montasje av klipp fra fra et stort antall filmer og noen tv-serier. Alle klippene viser klokker og omhandler tid på en eller annen måte. Og det geniale er, ifølge Ulrik Eriksen, skribent og anmelder hos rushprint.no, at klippene er synkronisert med virkelig tid. Filmen følger din egen klokke, på sekundet.

Fargelegging for voksne

Jo Nesbø og andre forfattere får konkurranse fra fargebøker for voksne. Sosialantropolog og trend-spotter Gunn-Helen Øye har overfor NRK forklart trenden med at fargelegging er en kombinasjon av mindfulness, kreativitet og stillhet på én og samme tid. Én av de tidlige, og mest kjente bøkene i sjangeren er «Den hemmelige hagen» av Johanna Basford. Flere norske forlag har nå fargebøker for voksne i sortimentet, og en av dem som har kastet seg på trenden er den norske moteskaperen Fam Irvoll. Damen som blant annet har desighet klær for Lady Gaga og Kate Perry ga tidligere i år ut boken «Hysj, jeg fargelegger».

Powered by Labrador CMS