Nå vil alle snakke om innovasjon

Derfor mener hun at samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringslivet er så avgjørende, for det haster med å finne ut hva vi skal leve av etter hvert som olje og gassproduksjonen faser ut.

- For at Norge ikke skal bli en Kodak eller en Nokia, må vi løfte blikket, fortsatte hun. ‒ Vi må holde oss oppdatert på ny kunnskap. Vi må være en nasjon som greier å løfte oss og se hvor de nye teknologiene kommer, sa hun til de fremmøtte på konferansen som var et samarbeid mellom Forskningsrådet og Aftenposten.

Solberg understreket behovet for å ha åpne forsknings- og innovasjonsordninger som favner næringene som kan bli store i framtiden, selv om ingen kan forutse hvor store de blir i dag.

‒ Det er liten tvil om at forskning og innovasjon blir viktigere og viktigere for næringslivet, sa Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ‒ Det er også liten tvil om at framtiden tilhører de nysgjerrige, de som stiller spørsmålene annerledes og setter sammen kunnskap fra ulike fagfelt på nye måter.

I følge Hanne Rønneberg, leder ved SINTEF Byggforsk, er tre av de kuleste forskningsprosjektene deres akkurat nå:

• Mikrosensorer som kan gå inn i kroppen og måle blodtrykk og trykk i hjernen, hjertet, øyne og muskulatur.
• Intelligente bygninger som kan løse klimautfordringene.
• Batteridrevne ferger som kan lades trådløst.

Patent eller ikke

Men i en kritisk overgangsfase til «ny» industri står Norge overfor en rekke utfordringer. Professor ved NTNU, innovasjonsnestor og leder av NTNU Technology Transfer AS, Karl Klingsheim, mener kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR) og patenter er urovekkende lav i norsk næringsliv.

– Norsk næringsliv er bevisstløse, uttalte innovasjonsnestor ved NTNU, professor Karl Klingsheim til Ukeavisen ledelse. - Vi sløser med den kunnskapen vi har og vi kapitaliserer ikke på den nye kunnskapen vi skaper. Det betyr at vi kommer til å tape i den internasjonale konkurransen. Han er nå en del av teamet i det nyopprettede Intellectual Property Institute of Norway, IPIN ved NTNU i Trondheim.

Som tidligere forskningsdirektør i Telenor er han alvorlig bekymret for hvordan Norge sakker akterut i en global innovasjonskamp.

– Telenor var helt i front da IT-revolusjonen begynte på 70 og 80 tallet, sammen med flere andre norske selskaper som Tandberg, Simonsen og Norsk Data. Norge har en stolt fortid på dette området, det var jo vi som utviklet GSM-teknologien som nå er helt avgjørende for mobil kommunikasjon. Spørsmålet er hva vi posisjonerer oss med nå, spør han retorisk.

Globalt kjøpes det nå teknologilisenser alene for rundt 600 milliarder norske kroner i året og tallet er stigende. På vei oppover er også antallet patenter og lisenser. Bortsett fra i Norge hvor tallet faktisk er synkende og har vært det siden 2008.

For det kan være enorme verdier knyttet til IPR. I følge tall fra EUs patentkontor, European Patent Office (EPO) er rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til opphavsrettbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området. Blant de andre funnene er:

• 26 prosent av alle ansatte i EU (56 million jobber) er jobber knyttet til patentbasert industri og produksjon
• Det ble søkt om 257.744 patenter gjennom EPO i 2012
• Innvilgede antall patenter var 65.687
• USA har søkt mest fulgt av Japan, Tyskland, Kina og Sør-Korea
• Samsung (Sør-Korea) er på søknadstoppen fulgt av tyske Siemens og BASF