Norden koordinerer dagpengekontroll

- EU-regler må oppfattes som rettferdig av befolkningen i våre land og ikke som noe som undergraver de nordiske velferdssystemene, sier den danske minister for sysselsetting, Jørn Neergaard Larsen i en pressemelding fra Nordisk Råd.

Det var på et møte i København at de nordiske arbeidsministrenes diskuterte arbeidsledigheten i de nordiske landene, og samspillet med de relevante EU-bestemmelser, særlig forordning (EF) nr 883/2004.

I uttalelsen understreker de at de nordiske landene er velferdssamfunn som har et velutviklet dagpengesystem kombinert med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. På møtet ble de enige om at EU-reglene ikke kan undergrave de nordiske velferdssystemene.

-Vi vil, for eksempel, har en større regulering av de arbeidsledige som søker jobb i et annet land og sørge for at de arbeidsledige faktisk er på jakt etter jobb. Vi har heller ikke forlenget perioden for mulighet til å ta med seg dagpenger ut av landet og søke arbeid der, sier den danske arbeidsministeren Jørn Neergaard Larsen.

Høy ledighet

Mens ledigheten i Eurosonen i høst har sunket noe og har ligget på rundt 10 % - men med store variasjoner mellom landene og spesielt for dem under 25 år – har ledigheten i Norge i løpet av året steget betydelig og ligger nå på 4,6 %, og er ikke lenger lavest i Europa, men ligger godt under de andre nordiske landene. Tallene for Eurolandene Sverige, Danmark og Finland var ifølge Eurostat per oktober 2015 på henholdsvis 7,3, 5,6 og 9,9. Utenfor EU var Island lavest med 4, 1 %.

Samtidig er det nå en blå/blå-blå regjering i Finland, Norge, Island og Danmark. Bare Sverige har en Sosialdemokratisk regjering.

Bakgrunnen for fremstøtet vis a vis EU-kommisjonen er frykten for at Den nordiske modellen, med gode sosialytelser inklusive dagpenger, skal står i fare for å bli underminert gjennom både trygdeeksport og et økende antall flyktninger, hvor for mange ifølge de nordiske regjeringene også har vært såkalte velferdsflykninger. De påpeker at EU-landene har svært ulike trygdeytelser og sosiale tjenester med betydelige forskjeller i lønnsnivå og levestandard på tvers av de ulike EU / EØS-land.

De er samtidig enige om at fri bevegelighet for arbeidstakere i de nordiske landene og i EU er et gode, men for at reglene for arbeidsledighet skal bli oppfattet som rettferdig og bærekraftig i et langsiktig perspektiv, mener de at den må reflektere og tilpasse seg disse forskjellene. Felles regler bør ikke undergrave andre politiske agendaer, som for eksempel bruk av aktive arbeidsmarkedstiltak.

Oppsummert skal tiltakene fra de nordiske arbeidsministrene:

• Oppfattes som rimelig og rettferdig og reflektere et stadig større og mer heterogent EU
• Støtte bruk av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og i økende grad kombinere fordelene til den enkelte med kravene til aktivitet og tilgjengelighet
• Erkjenne utviklingen av moderne arbeidsmarkedsrekruttering og bruk av IKT og internett for jobbsøking over landegrensene av – noe som gjør det unødvendig å utvide eksport av dagpenger til mer enn tre måneder
• Tillate medlemsstatene å bedre kontrollen med personer som tar med seg dagpenger ut av landet og at de faktisk aktivt søker jobb