Sminker bruden før verdensarvstatus

─ Admini på Notodden er et av landets aller fremste og best bevarte eksempler på denne typen representasjonsanlegg. Det er svært forseggjort og påkostet, og har stor nasjonal verdi, sa riksantikvar Jørn Holme i sin tale under markeringen.

Admini Notodden ble oppført i 1906 som Norsk Hydros representasjonsanlegg. Her bodde Sam Eyde når han var på Notodden. Sam Eyde og Hydro trengte et førsteklasses representasjonsanlegg som kunne ta imot internasjonale samarbeidspartnere for å skaffe den store kapitalen som krevdes til deres ambisiøse prosjekt. Admini er uløselig knyttet til starten på industriutbyggingen på Notodden og Rjukan. Norsk Hydro skulle bli Norges viktigste internasjonale industrifyrtårn i en årrekke. Produksjonen av kunstgjødsel (salpeter) startet ved Notodden Salpeterfabrikker i 1905. Et tilsvarende representasjonsanlegg for Norsk Hydro i jugendstil finnes midt i Rjukan. Dette bygget hadde en helt sentral plass under opptakene av TV-serien «Kampen om tungtvannet».

Både eksteriøret og i interiøret til Adminiet på Notodden har stor arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Anlegget ble tegnet av arkitekt Henning Kloumann. Store deler av interiøret ble laget av kunstneren John Borgersen, og maleriene av kunstneren Thorolf Holmboe er malt spesielt til Admini på oppdrag fra Sam Eyde. Fredningen omfatter Adminiet, adminiets villa, park, uthus og tre tennisbaner.

Industrielle kulturminner og kulturmiljøer fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Admini Notodden blir derfor fredet for å bidra til å nå det nasjonale målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen 2020.

Notodden og Rjukan som verdensarv

Flere fredninger har de senere årene blitt gjennomført og er under arbeid på Notodden og Rjukan, som et ledd i verdensarvnominasjonen av stedene.

Rjukan-Notodden sees i sammenheng fordi begge byene, som helt eller delvis ble grunnlagt med utgangspunkt i produksjonen av kunstgjødsel. Riksantikvaren har tidligere igangsatt restaurering av fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl over Tinnsjøen. Fra før er bygningsmassen til det gamle fabrikkanlegget på Rjukan bevart, hvor også Norsk Industriarbeidermuseum holder hus.

Dersom Rjukan og Notodden kommer på Verdensarvlisten tror ordfører på Rjukan i Tinn kommune, Steinar Bergsland (H), at de nå kan få til reell verdiskapning. – Når vi ser hva de har fått til på Røros og andre steder, mener jeg vi – sammen Notodden – har det som skal til for å skape en helt unik attraksjon som vil ha interesse langt utenfor Norges grenser, sier han.

Ordfører Bergsland i Tinn får utfyllende støtte i sin optimisme fra utviklingssjef i Telemark fylkeskommune, Thor Kamfjord. Han mener en verdensarvstatus kan bety veldig mye for hele Telemark hvis de ønsker det - og jobber for det.

Rådgiver for kulturminnevern og verdensarvkoordinator i Telemark fylkeskommune, Eystein M. Andersen, sier dette:

-Vi mener at det ligger et stort potensial i Rjukan-Notodden hvis vi klarer å tenke helhetlig og utnytte statusen og verdiene som ligger her. Verdensarven blir et verktøy sammen med en rekke andre faktorer for å nå de mål vi har for fylket og området. Vi tar det som et godt tegn at store internasjonale aktører som har snust på datalagring på Rjukan har latt seg begeistre av verdensarv og har sett det som positivt for sin eventuelle virksomhet der, sier han.

Filmturisme

Det knyttes også store forventninger til hva Rjukan kan få til i kjølvannet av kjempesuksessen til TV-serien «Kampen om tungtvannet» som ble sendt på NRK tidligere i år og oppnådde rekordstore seertall. Visit Telemark mener effekten fra oppmerksomheten rundt TV-serien og UNESCO i 2015 vil være betydelig, noe de vil benytte for å markedsføre hele fylket.

UNESCOS Verdensarv, som ble opprettet i 1972, teller nå over 1000 steder, både natur og kulturrelaterte, verden over. Den inneholder noen av verdens mest meste kjente kulturdestinasjoner som Den kinesiske mur, Machu Picchu, Frihetsgudinnen i New York, Påskeøya, Stonehenge, Great Barrier Reef, Taj Mahal, gamlebyen i Praha og Krakow, pyramidene i Giza og Dahshur, Akropolis osv. Norge har nå syv steder inne på denne prestisjetunge listen: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, Bergstaden Røros, Vegaøyan - Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nerøyfjorden og Struves triangelkjede – fire norske punkt.

De senere årene er stadig flere industrielle kulturminner blitt tatt opp på listen.

Utenfor UNESCOS Verdensarvliste har nettverket ERIH, European Route of Industrial Heritage, nå 850 industristeder i 32 land på sin medlemsliste. Nylig ble ni industristeder på Sør-Vestlandet tilknyttet nettverket: Sauda, Tyssedal/Odda, Norheimsund, Dale (Vaksdal), Salhus, Høyanger, Hyllestad, Askvoll (Holmedal og Stongfjorden) og Svelgen i Bremanger. Hensikten er å utvikle turisme med utgangspunkt i industrihistorie og levende industri, og i 2012 hadde de til sammen 6 millioner besøkende.

Målinger gjort i RUHR-området i Tyskland viser at hver person legger igjen rundt 30 euro i forbindelse med et besøk. Til sammen er det her skapt rundt 1.200 nye arbeidsplasser i turistnæringen, i tillegg til de som arbeider på museene.

Samtidig er det knyttet mange utfordringer til å skape verdier på grunnlag av kulturminner. En UNESCO-rapport fra 2009 viste at den samlede økonomiske effekten av alle stedene på Verdensarvlisten listen (i 2009) var mellom 0-3 prosent. Men noen skiller seg ut, som Røros i Norge, hvor 100.000 flere overnattinger per år kan tilskrives deres verdensarvstatus. Inntekten fra de besøkende gir et bidrag på syv prosent av total økonomisk aktivitet. Vegaøyan på sin side har nå 30.000 besøkende årlig.

Kulturturismen forventes å vokse med 10 til 15 prosent årlig og kulturturisten bruker mer penger enn andre turister.

I «oppkjøringen» til avgjørelsen i UNESCO 4. juli har fylket nå lansert prosjektet «Telemark Online» som skal gjøre næringslivet i Telemark mer synlig digitalt globalt. Her er strategien å oppnå «Vekst Via Synlighet».