Samfunnsstyring

Valg, veivalg og industri

Valgkampen går mot slutten, snart vet vi hvem som skal styre norske kommuner de neste fire årene. Heller ikke for industri og næringsliv er det uten betydning hvem som bestemmer lokalt. Vi er – for å si det forsiktig – avhengig av at norske kommuner leverer de tjenester som gjør det attraktivt og gunstig for næringsdrivende å lokalisere seg nettopp hos dem.

Publisert Sist oppdatert

Kommuner som tar industri og næringsliv på alvor og legger til rette for en god næringsutvikling, blir lagt merke til. Ikke minst er NHOs kommunebarometer en god indikator på hvem som får det til og hvem som ikke lykkes. Det er ikke hyggelig for kommunene å komme i nederste del av listen. Da er det et betydelig forbedringspotensiale å hente ut, for å si det slik.

Samferdselsutfordringene

En bratt lærekurve oppover er det også for de partiene som ennå ikke har forstått at samferdselsutfordringene må løses, om Norge skal fungere. Vi snakker vei, bane og en tidsmessig transport langs kysten, av så vel folk som varer. En god og fremtidsrettet samferdselspolitikk er nødvendig for å sikre industriens konkurransekraft, for å bygge større og mer livskraftige arbeidsmarkedsregioner og for å nå innenlandske klimamål.

Direkte deprimerende er det når vi ser at det finnes politikere som vil blokkere enhver fornuftig veiløsning rundt Oslo. Det er helt nødvendig at Vestkorridoren blir ferdig i henhold til de planer som er lagt. Ikke bare fordi bilistene i årevis har betalt milliarder i bompenger. Ikke bare fordi politiske avtaler om gjennomføring foreligger.

Et enormt etterslep

Mest av alt må vi unngå omkamp fordi vi ikke kan fortsette som nå; snuble baklengs og med bind for øynene inn i «samferdselsløsninger» som forsterker problemer, snarere enn å løse dem. På industriens vegne sier jeg: Norge har et enormt etterslep når det gjelder samferdsel. Heldigvis har den nåværende regjering og flere med dem, forstått at fremtidens Norge krever fremtidsrettede, trygge og effektive veier og en moderne jernbane.

Jeg imøteser også den dagen kysttransporten er modernisert og havnene forsterket, slik at transport av gods og mennesker langs kysten skjer på en klimamessig forsvarlig måte.

Også i denne kommunevalgkampen har et tema som EØS kommet opp. Visse politiske krefter prøver å få Norge utmeldt fra avtalen. Det er en livsfjern strategi som disse menneskene legger til grunn. En utmeldelse av EØS ville true titusener av arbeidsplasser i eksportindustrien. Jeg legger til grunn at de store politiske partiene forstår dette og beskytter oss mot den slags dårskap.

Industri som sliter

Industrien sliter om dagen. Usikre tider i oljerelaterte næringer fører til tap av arbeidsplasser, ikke bare på Sør-Vestlandet, men nå også i andre deler av landet. Fastlandsindustrien og for eksempel reiseliv går bedre, ikke minst takket være at kronen er svekket mot euro, pund og dollar. Men denne relative forbedring er ikke nok til å demme opp for problemene innen olje og gass.

Jeg frykter at det blir verre, før det blir bedre, men minner om at oljeprisen har vært vesentlig lavere historisk, enn den er i dag. Vi ser heldigvis at fokus er på kostnader, både i leverandørindustrien og hos oljeselskapene. De prosessene som nå pågår, vil utvilsomt føre til styrket konkurransekraft for norske aktører, både på kort og lang sikt.

Et modernisert og konkurransedyktig skattesystem er også viktig. Her tenker jeg både på formuesskatten, selskapsskatten og en eiendomsskatt uten skattlegging av «verk og bruk».

Kunnskaper i sentrum

Etter å ha fulgt skole- og kunnskapsdebattene i den pågående valgkampen, er det mitt inntrykk at stadig flere politikere erkjenner kunnskapsskolens betydning for Norge. I motsetning til for få valgkamper siden, er det ikke overdrevent fokus på varme måltider nå. I stedet ser det ut for at flere politikere erkjenner at barn og unge må motiveres til å lære innen de fag de får bruk for senere i livet.

Dette er helt i tråd med hva industrien ber om. Vi vil hjelpe motiverte og kunnskapstørste elever til gode jobber i industri og næringsliv. At «kunnskap» er inne om dagen, ser vi også på gode norske prestasjoner, ikke minst i den nylig avsluttede World Skills-konkurransen i Sao Paulo, Brasil. Det som begynte med kokkelandslaget, er nå blitt til en herlig konkurranse innen svært mange yrkesfag.

En hyllest til yrkesfagene

I denne sammenheng var det befriende å lese professor Ivar Frønes i DN forleden. Frønes skrev det jeg fortolker som en hyllest til yrkesfagene. Alle kan ikke og skal ikke, bli akademikere. Vi trenger fagfolk, hva enten det er snekkere, rørleggere, tømrere eller elektrikere vi snakker om. Å oppmuntre ungdom til å velge yrkesfag, når interesser og evner går i den retningen, er svært bra. Da hjelper det å «fremsnakke» fyrkesfagene, slik at status og anseelse er i orden.

Valgkampens bakteppe har vært flyktningestrømmen til Europa. Vi har sett rystende bilder og alle forstår at noe må gjøres. Det avgjørende for integreringen, når det kommer mennesker hit til landet, er å skaffe dem en jobb å gå til. Jeg våger påstanden at det ikke finnes en bedre arena for integrering enn arbeidsplassen. I norsk industri bryr vi oss ikke om hudfarge, religion eller bakgrunn. Vi spør: Hva kan du? Ikke: Hvor kommer du fra?

«Alle kan ikke og skal ikke, bli akademikere. Vi trenger fagfolk, hva enten det er snekkere, rørleggere, tømrere eller elektrikere vi snakker om.»

Powered by Labrador CMS