Sjefen tar mer av makta

«45 prosent mener at arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning,» skriver forfatterne bak Medbestemmelsesbarometeret 2016 i sin oppsummering. Rapporten ble presentert av Arbeidsforskningsinstituttet mandag, og er utført av Høgskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra seks ulike fagforbund.

• Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her

Målet var blant annet å analysere den norske samarbeidsmodellen, med særlig vekt på arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassene. Forfatterne er sikre i sin sak: Arbeidslivet har «endret seg vesentlig på svært mange punkter»:

– Yrker har blitt borte og nye har kommet til. Folk arbeider med helt andre oppgaver og på helt andre måter enn for bare ti år siden, også innen de samme yrkene, heter det i rapporten.

Medbestemmelse

I tillegg til ny teknologi og kunnskap gir forskerne Bitten Nordrik, Eivind Falkum og Mari Holm Ingelsrud nye måter å organisere produksjonen, forretningene og arbeidet på ansvaret for omveltningene arbeidslivet står overfor.

– Vi har mange eksempler på at alle disse endringene også forandrer fortolkningene og praktiseringen av arbeidstakernes rettigheter og fagforeningenes roller og innflytelse på arbeidsplassene. Samarbeidsmodellen og bedriftsdemokratiet endrer seg i praksis på arbeidsplassene, skriver de.

Fagforeningenes medbestemmelse og ansattes medvirkning vies ekstra oppmerksomhet fordi de «tar nye former og endrer de etablerte samarbeids- og innflytelsesmønstrene».

For å kartlegge utviklingen de seneste årene har rapportforfatterne tatt utgangspunkt i en Fafo-undersøkelse fra 2009, som stilte arbeidstakere spørsmål ved deres oppfatning av innflytelsen de hadde på egen «arbeidssituasjon, arbeidsorganisering og styring og organisering.»

Undersøkelsene fra 2009 og 2016 hadde henholdsvis 3263 og 3153 respondenter, og ga følgende resultater:

Andelen som mener de har stor innflytelse på egen arbeidssituasjon var 89 prosent i 2009. I 2016 falt denne andelen med 12 prosentpoeng, til 77 prosent.

Nesten halvparten (48 prosent) mente imidlertid at de hadde stor innflytelse på organiseringen av arbeidet, noe som tilsvarer et fall på kun tre prosentpoeng. Også innflytelsen på Styring av organisering av virksomheter er nokså stabil, selv om den også faller noe – fra 20 til 17 prosent.

– Vi får likevel et overordnet bilde av at medbestemmelsen og innflytelsen til arbeidstakere er synkende, slår forskerne fast.

– Ikke så god som vi tror

De formelle ordningene i den norske arbeidslivsmodellen; tariffavtaler, samarbeidsutvalg, fagforeninger og tillitsvalgte er «etablert i omtrent samme grad», viser funnene, som dermed støtter opp om oppfatningen om at norsk økonomi og arbeidsliv har klart seg godt – og i mange tilfeller svært mye bedre enn andre europeiske land – gjennom finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014.

– Men det gjelder de formelle ordningene. Det er når vi går til medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i praksis at vi finner de store forskjellene, heter det i rapporten.

I en kronikk på NRK Ytring skriver forskerne at «det at norske arbeidstakeres innflytelse synker til tross for at de formelle medvirkningsinstitusjonene består, ser vi som et uttrykk for at den norske samarbeidsmodellen ikke er i fullt så god form som vi liker å tro.»

Urovekkende

Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sier til egne nettsider at det er «svært bekymringsfullt at en lavere andel av de ansatte opplever å ha innflytelse på sin egen arbeidssituasjon».

Forskningsfeltet er forøvring det fagfeltet som skåret høyest blant arbeidstakere som mente de hadde stor innflytelse på arbeidsplassen. Aaslestad mener likevel at funnene også gjelder i denne sektoren, og trekker frem fusjonsprosessene i høyere utdanning som et aktuelt eksempel.

– Dette er en urovekkende utvikling. Medbestemmelse på arbeidsplassen er viktig for den enkelte, men også svært viktig for samfunnet. Medbestemmelse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene i offentlig sektor, og er ikke minst avgjørende for gode omstillingsprosesser, sier han.

Han høster støtte hos Politiets Fellesforbund. Nestleder i forbundet, Alma Skatvold lar seg imidlertid ikke overraske over resultatene:

– Vi ser jo i dette barometeret at opplevelsen av å ha innflytelse faller både hos ledere, verneombud og tillitsvalgte – grupper der det er uhyre viktig med tydelige stemmer og meningsbærere, der vi skal ha mennesker som leder an, sier Alma Skatvold, og legger til:

– Det som er mest trist er at dette ikke er uventet. Det er dette vi får tilbakemeldinger om fra våre tillitsvalgte.