Lanserer Moser som direktør-kandidat for Forskningsrådet - slakter utlysningen

Etter 12 år i sjefsstolen til Norges Forskningsråd takker Arvid Hallén snart for seg. Mannen beskrives som en av Norges viktigste ledere og samfunnsdebattanter, men etterlater seg splittelse mellom forskningsmiljøet og rådet. Prosessen med å finne hans etterfølger slaktes: – Skandaløst at man ikke tenker på at en fremragende forsker kunne være en god direktør.

Jobben med å finne erstatteren for Arvid Hallén er i full gang. Blant de aktuelle navnene finner vi politikere, akademikere, forskere - og en hel rekke med fornavn "Kristin".

• Les også: Forskningsrådet søker ny sjef - dette skal til for å få jobben

I utlysningsteksten står det blant annet at en "doktorgrad er en fordel." Utlysningen får flengende kritikk av professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, som tidligere denne uken skrev i Morgenbladet at "det bør bli en forsker denne gang" siden "tilliten mellom forskerne og rådet trolig er enda mer tynnslitt enn den offentlige debatten viser."

– Generelt synes jeg det legges alt for lite vekt på faglige kvalifikasjoner, og særlig forskningssektoren. (...) Det har vært stadig mer snakk om ledelseserfaring og stadig mindre forskningserfaring, og det tror jeg er en uheldig utvikling, sier Gundersen til Dagens Perspektiv, og legger til at stemningen i forskermiljøet er preget av motløshet:

– På mange måter har folk gitt opp litt. Vi har hatt en svært lang periode, siden Forskningsrådet ble opprettet i praksis, hvor vi ikke har hatt slike ledere (med bred forskningserfaring, journ. anm.). Internasjonalt tror jeg mange synes at denne praksisen er veldig rar, sier han.

Avisa for universitetet i Oslo, Uniforum, har samlet en liste de mener kan være aktuelle kandidater til jobben. Klikk under for å se hele listen, eller se oversikten nederst i saken.

Soldater og generaler

Sittende direktør Hallén har fullført sitt oppdrag gjennom to seks år lange åremål som administrerende direktør i Forskningsrådet. Spekulasjonene rundt hvem som kan ta over går høyt. Selv var Hallén etterfølger for juristen Christian Hambro. Søknadsfristen til jobben er torsdag 14. april.

Og selv om den sittende direktøren framheves som en av Norges viktigste ledere og samfunnsdebattanter, er Gundersen skeptisk til å ikke heve kravene når han skal erstattes:

– Det er lenge siden (han drev med forskning), og ikke nok etter min mening. Han begynte også tidlig som forskningsleder, og uten å legge ord i munnen på ham tviler jeg på at han selv ville sagt at han ville valgt den veien.

Det er det sittende styret som tar den endelige avgjørelsen om hvem som skal overta den mektige stillingen. Konsulentene i Visindi står for ansettelsesprosessen.

• Les også: Forskningsrådet søker ny sjef - dette skal til for å få jobben

– Det er ikke stilt noen spesielle krav til å ha drevet med egen forskning. Det nærmeste de kommer, så vidt jeg kan se, er at man synes at det er en fordel med doktorgrad. Det betyr at det ikke kreves en doktorgrad. En doktorgrad i dag er jo bare starten på en forskerkarriere. Man kan ikke ha generaler som ikke har vært soldater, sier Gundersen til Dagens Perspektiv.

Han mener lista legges alt for lavt, og mener stillingen bør lyses ut på nytt om den ikke får en solid andel søkere med god forskningsbakgrunn.

Hvorfor ikke en Nobelprisvinner?

– Jeg vil nødig nevne navn. Jeg har nevnt en type kandidater. Men jeg tror noen av våre universitetsrektorer er gode, de har jo forskningserfaring og ledelseserfaring. Jeg synes ledere for Senter for fremragende forskning (SFF), gjerne nobelprisvinnere - og da er det jo ikke så mange å velge i, hadde vært et strålende valg, sier han.

De eneste aktuelle Nobelprisvinnerne fra Norge er hjerneforskerne May Britt og Edvard Moser, som er henholdsvis leder og nestleder for Senter for fremragende forskning.

– De kan jo spørre om noen av de er interessert, det ville vært helt fantastisk, sier Gundersen, men innser at det sannsynligvis blir med drømmen i denne omgang:

– De fikk jo Nobelprisen tidlig, så dette kunne kanskje passet på et senere tidspunkt. Jeg vil tro at de er mer interessert i å forske. Men det er litt av dilemmaet her. Veldig mange i vår bransje som kunne vært gode ledere er opptatt av å forske. Det er på en måte et sunnhetstegn, men jeg synes likevel at det er skandaløst at man ikke tenker på at en fremragende forsker kunne være en god direktør. Det ser iallefall ikke slik ut ut i fra utlysningsteksten. Men man kan jo likevel håpe at man kan ansette en med slike kvalifikasjoner.

Dagens Perspektiv kommer tilbake med søkerlisten og flere reaksjoner.