– Den nordiske ledelsesmodellen utfordres av realitetene

Ove Kaj Pedersen, professor ved avdeling for Business and Politics ved Copenhagen Business School, konstaterer at de nordiske landene elsker forestillingen om en spesiell, nordisk lederstil. Men hans oppfordring er å gå disse forestillingene litt nærmere etter i sømmene.

I et intervju hos ledelseidag.dk minner professoren om at det er forskjell på visjoner og virkelighet.

Ledelse kontra selvledelse

Ifølge Pedersen oppstod begrepet «Den nordiske ledelsesmodell» på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet, i en tid hvor konkurransen økte, både fra kinesere og fra andre land vi ikke var vant til å konkurrere med. Dermed oppstod det også et behov for å skille seg ut. Vi konkurrerte med Kina, Brasil, Ungarn og Polen, men vi passet på å understreke at ingen av dem lignet oss.

Et Pedersens hovedpoeng er imidlertid at ideen om den nordiske, flate ledelsesstrukturen skaper et paradoks, som oppstår mellom ledelse og selvledelse: Man er leder, man får ikke være det.

Les også: Nordisk ledelse på moten

Visjon eller virkelighet

– Man skal motivere andre slik at de utnytter sin kompetanse i selvledelse. Men samtidig har vi, under innflytelse av globaliseringen og europaiseringen, gått i retning av å bygge lederansvar og nye lederroller inn i lederoppgaven. Det er ikke lett å være formell leder i et flatt system. Kanskje er det umulig. Men vi sier det mulig. Og dessuten behagelig og mer effektivt. Men virksomheter i dag konkurrerer under helt andre betingelser enn tidligere, og lange konsensusprosesser hemmer rett og slett effektiviteten. Danske virksomheter er i en helt annen konkurransesituasjon enn dengang modellen ble beskrevet, sier Pedersen til ledelseidag.dk.

Virksomhetene pålegges dessuten i økende grad rammer, resultatkrav, målkrav. Samtidig som vi har tradisjon for selvledese. Hvordan løser man dette? Hvor mye er visjon og hvor mye er virkelighet når vi snakker om nordisk ledelse?, utfordrer professoren.

Etterlyser realisme

Pedersen sier at hans rolle som forsker er å beskrive, og at han ikke har noe hjerte for verken den ene eller den andre retningen innenfor ledelse. Han kan imidlertid forstå amerikanere, som har et annet hierarki enn det nordiske, har problemer med selvledelse. For hvem overtar ledelsen hvis «kapteinen» ikke lenger er kampdyktig? Han tror ikke på eksport av den nordiske ledelsesmodellen, men mener at deler av modellen kan være en lokal konkurransefodel. For eksempel den flate strukturen som gir ansvarlige og effektive og kvalitetsorienterte medarbeidere.

Professoren oppfordring er at vi bør se på den nordiske modellen med nåtidsøyne, være realistiske og utvikle den gjennom å tilpasse den. Men vi må også være oss bevisste at modellen støter på flere og flere utfordringer.

– Visjonen om nordisk ledelse er ikke gal, men utfordres av realitetene.

Les mer om norsk lederstil her:

* Norske ledere foretrekker uformell styring.

* 4 veier til norsk ledelse