Brexit vil dominere toppmøte

Det var et relativt knapt flertall som torsdag sendte et tydelig signal til Brussel, da Storbritannia valgte å forlate EU. Det er nå et Storbritannia som ikke er helt innenfor, men heller ikke utenfor, som skal møte de andre EU-landene til det første fulle toppmøtet etter den skjebnesvangre avstemningen. Og selv om flere britiske europarlamentarikere og Storbritannias kommissær Jonathan Hill har trukket seg fra sine verv, er hva som vil skje videre fortsatt helt uklart for de aller fleste.

Omfattende prosess

For å formelt begynne prosessen med uttreden fra EU må britene utløse Lisboa-traktatens artikkel 50, som regulerer den to år lange prosessen fram mot utmelding. Slik Knut Arne Sanden, LO-representant i Brussel og mangeårig observatør av det politiske livet i den europeiske hovedstaden, peker på er det meste av det som skal skje framover meget uklart.

– Men nå starter en omfattende juridisk prosess som kan vare opptil åtte år, før landet er helt ute. Avstemningen var rådgivende, men det er ingen som tror at resultatet ikke vil bli fulgt opp, sier Sanden til Dagens Perspektiv.

Han understreker at det er mange ubesvarte spørsmål i kjølvannet av folkeavstemningsresultatet. Det er nemlig ingen som har drevet valgkamp for "Leave"-siden som har presentert en helhetlig visjon av hvordan samarbeidet med EU i framtiden skal se ut.

– Hva som skjer med briter ansatt i kommisjonen vet man lite om. Hva skjer med de rettigheter som briter har nå som arbeidstakere eller pensjonister i Europa? Hva skjer med utenlandske fotballspillere i Premier League? Norge og EØS-avtalen vil heller ikke bli uberørt. Skal Storbritannia ut av det indre marked vil de ha en ny avtale med Norge og Island. Hvordan den skal se ut er det i hvert fall ikke mange som har tenkt på. Det er mange spørsmål men svarene vil først komme etter hvert, sier han.

Tidlige diskusjoner

De første indikasjonene på hvilket EU de øvrige 27 medlemslandene ser for seg kan komme allerede med dette toppmøtet. Fredag varslet nemlig Donald Tusk, president for Det europeiske råd, at man ville sette i gang "en bredere refleksjon" om hvilket EU som var ønsket framover. Deler av diskusjonene omkring den videre prosessen i utmeldingen skal etter det Tusk opplyser også foregå uten at Storbritannia er til stede.

– Jeg vil også foreslå for lederne at vi setter i verk en videre refleksjon om unionens framtid, sa Tusk i sin pressekonferanse.

Det er grunn til å tro at Storbritannia bare i liten grad vil være inkludert i diskusjonene omkring framtidens EU. Ifølge University of Liverpools jussprofessor Michael Dougan, som selv var en tydelig forkjemper for at Storbritannia skulle forbli, må britene nå ta konsekvensene av sitt valg. Han er også skremt av hvordan valgkampen forløp.

– Som man reder, ligger man. Nå må britene ta konsekvensene, på godt og vondt. Uansett hva som skjer, har Leave-valgkampen normalisert og legitimert uenighet på en industriell skala for å vinne velgere. Leave har påført vårt nasjonale demokrati ubeskrivelige skader, er Dougans umiddelbare kommentar til Dagens Perspektiv.

Håper på ny EØS-debatt

Nei til EUs Kathrine Kleveland tror ikke det vil skje endringer i den norske EU-debatten som en følge av britenes ønske om å tre ut av unionen. Derimot tror hun det kan bli nytt liv i EØS-diskusjonen i Norge, som en følge av britenes antatte nei til den samme avtalen.

– Britene vil ikke ønske noen EØS-avtale. Men en ny britisk handelsavtale med EU vil vi derfor forhåpentligvis kunne blåse liv i en laber EØS-debatt i Norge. Om britene får noe bedre enn EØS bør vi også kunne forhandle om det, sier hun.

Også tidligere leder for den norske Europabevegelsen og mangeårig lobbyist for norske interesser i Brussel, Paal Frisvold, mener det kan finnes muligheter for at norske myndigheter kan utnytte det handlingsrommet som skapes av britenes forhandlinger med EU-siden.

– Først vil man få en hard tautrekning om hvordan britene skal kobles til det indre marked; om det blir norsk, sveitisk eller canadisk modell. Deretter må modellen forhandles frem på all 35 områder som EU-samarbeidet dekker. Blir det den norske EØS-modellen, er spørsmålet hva vil skje med handel med fisk og jordbruk. Her ligger den store muligheten for Norge: Vil vi henge oss på britenes ønske om å få delta I EUs landbruks- og fiskeripolitikk, for dermed å oppnå bedre markedsadgang for norsk sjømatsnæring, spør han.

Migrasjon

I tillegg til de første diskusjonene om hvordan unionen skal forholde seg til Storbritannias uttreden vil det også bli diskusjon om den videre migrasjonspolitikken og løsningen på flyktningestrømmene. Ifølge et lekket utkast til rådsvedtak Dagens Perspektiv har fått tilgang til ønsker presidentskapet at toppmøtet skal vedta å utvide det såkalte "Partnership Framework". Dette partnerskapet skal gjøre migrantstrømmene lettere å håndtere for en rekke land. Blant annet ønsker Kommisjonen, som la fram forslaget, å utvide samarbeidet med Tunisia og Libya. I tillegg utvider man grensekontrollsamarbeidet.

– Etter den politiske enigheten mellom Parlamentet og rådet om forslaget om en europeisk grensevakt, ber Det europeiske råd om et raskt vedtak og hurtig implementering, står det blant annet i utkastet Dagens Perspektiv har fått tilgang til.