Kunnskapsminister i Bakvendtland

Regjeringens lovendringsforslag 33L kan for alvor markere skjemaveldets innmarsj i barnehagene. Dragkampen mellom regjeringen og opposisjonen er i full gang, men med fagfolkets fulle tyngde mot seg ser det ut til at Torbjørn Røe Isaksen må tilbake til tegnebrettet.

Idéen om at mer dokumentasjon og vurdering skaper bedre produkter og høyere samfunnsverdi har gjennomsyret det norske utdanningssystemet i flere tiår. På starten av 2000-tallet eskalerte kravet til dokumentasjon av prestasjon og hyppige vurderinger, noe som har forplantet seg i hele skole-Norge. Nå banker byråkratene på barnehageporten, med gode intensjoner, ønsker om verdiskapning og nye vurderingsskjemaer under armen.

– Så godt som alle våre kulturelle storheter har vært «dysfunksjonelle» som barn, - det vil si at i det vi i dag kaller avvik, variasjon, manglende aldersspesifikke ferdigheter, ligger begravd ufattelige menneskelige potensialer som blir «luket» bort.

Ordene tilhører Per Are Løkke, spesialist i klinisk psykologi og barn og ungdom. Han gir regjeringen hard medfart i sin vurdering av «lovproposisjon 33L» - om endringer i barnehageloven, og mener det han kaller «kartleggingsblikket» er basert på et ønske om «diagnostikk som mer og mer har gått amok».

• Les hele lovproposjonen her (ekstern)
• Les Stortingsmeldingen her

Regjeringen har gjennom et nytt lovforslag ytret et ønske om å innføre en «språknorm» og «utbyttebeskrivelse» av barns barnehageopphold. – Kunnskapsministeren raserer barnas barndom, smalt det fra forsker Anne Greve ved Institutt for barnehagelærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus i en artikkel i Dagsavisen, og ga med det sin støtte til både Utdanningsforbundet og Datatilsynet. Førstnevnte omtalte forslaget på følgende måte tidligere i år:

«I lovproposisjon 33L, om endringer i barnehageloven, legges det opp til en langt større dokumentasjon av opplysninger om enkeltbarns trivsel, utvikling og ferdigheter enn det vi har i dagens bestemmelser – noe som kan føre til økt bruk av standardiserte skjema og en massekartlegging av barn. Dette vil vi sterkt fraråde.»

Forslaget inkluderer også å «gi fylkesmannen myndighet til å føre tilsyn med den enkelte barnehage i særlige tilfeller.»

Det er drøye to uker til familie- og kulturkomitéen skal gi sin innstilling til forslaget. Før det kom dit fikk et opprop til protest mot den foreslåtte endringen 2632 underskrifter, hvorav over 1000 var fra pedagoger. Underskriftskampanjen er ikke nevnt noen plass i regjeringens oppsummering av høringssvar.

Skrekkeksempelet grunnskolen

– I den gamle barnehagen het det at man skulle leke i barnehagen. Ungene skal visst ikke leke lengre, fy og fy, det lærer de jo ingenting av, sier Gunn Imsen, professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, i en tone preget av ironi og oppgitthet.

Hun vil fraråde ethvert forsøk på å innføre omfattende dokumentasjonskrav eller vurderingsplikt som kan gi en effekt liknende den som de siste tiårene har blitt svært synlig i grunnskolen:

– Det er veldig lite gjennomtenkt. Det bygger opp om en slags spiral om at foreldrene også skal kreve mer og mer og mer. (…) Vi har sett eksempler mange steder på at elever ikke klarer å tenke selv, fordi de er så til de grader opplært i hva de skal fram til. Alt blir veldig, veldig lærerstyrt, sier Imsen.

Riktig diagnose – feil behandling

Datatilsynet mener, på lik linje med Utdanningsforbundet, at det er «positivt at Kunnskapsdepartementet har fanget opp sentrale utfordringer om personvern i skoler og barnehager, spesielt knyttet til hvordan barnehagene forholder seg til bruk av verktøy for kartlegging av språk og atferd, samt i hvilken grad de involverer de foresatte når ulike former kartlegging er aktuelt.»

Men utover å ha identifisert utfordringer er det lite skryt å få – tydeliggjort gjennom Datatilsynets offisielle vurdering:

«Vi er enige i departementets problembeskrivelse, og at noe må gjøres for å korrigere og samordne barnehagenes praksis. Vi kan imidlertid ikke se at Kunnskapsdepartementets forslag om presisering av hjemmelsgrunnlag for barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering bidrar til å løse utfordringene.

(…)

«Forslaget til lovendringen innebærer at begrepene «dokumentasjon» og «vurdering» skal omfatte både barnehagelærernes beskrivelse av et barns barnehagehverdag og systematisk bruk av metoder for å måle enkeltbarns ferdigheter (kartleggingsverktøy). Vi mener dette er å gå for langt i kravet til dokumentasjon, og at det vil føre til unødvendig og misvisende kartlegging av barns ferdigheter. Vi ser allerede at noen kommuner har valgt å pålegge sine barnehager å ta i bruk bestemte kartleggingsverktøy til bruk på hele årskull – uavhengig av behov og uten krav om samtykke. En slik praksis vil bre om seg hvis forslaget til lovendring blir stående.»

Til Dagsavisen utdyper direktør i Datatilsynet deres holdning til regjeringens forslag:

– Begrunnelsen kunnskapsministeren gir for lovendringen er at det skal gjøre loven enda klarere for nettopp å hindre uvettig dokumentasjon av enkeltbarn. Vi mener endringene bidrar til det stikk motsatte.

«Bak-fram»-politikk

Leder for foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Skinstad-Jansen, mener regjeringen prøver å ta en snarveg ved å presse gjennom endringer i barnehager, selv om det per skrivende dato hverken finnes kompetanse eller arbeidskraft nok til å gjennomføre disse på en god måte.

– Dette kravet om mer dokumentasjon kommer for tidlig, slår hun fast, og utdyper:

– Vi mener prinsippet om at personalet må være gode nok og mange nok må innarbeides før man kan stille ytterligere krav til dokumentasjon. Foreldre er opptatt av bemanningen, at barnehagen er godt nok bemannet, at det er mange nok som er der for barna. Skal man pålegges ytterligere dokumentasjonskrav og vurderingskrav som tar tid bort fra barna, så er vi skeptisk til det, sier hun, men påpeker at foreldreutvalget ikke avviser alle planer om mer dokumentasjon:

– Andre er nok mer mot det med vurdering og dokumentasjon enn det vi er, men vi mener det må på plass en bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagene før man kan gjøre det. Det er en forutsetning for å drive forsvarlig dokumentasjonsarbeid. Mange av verktøyene er utarbeidet med tanke på at spesialpedagoger skal bruke de, og da er det uheldig at en helt annen type gruppe, med en helt annen bakgrunn, bruker de samme verktøyene.

Hun får støtte fra en haug med både opposisjonspartier - og regjeringens samarbeidspartnere. I første rekke står KrF, ved Geir Jørgen Bekkevold (KrF), nestleder i familie- og kulturkomiteen, som behandler saken før den legges fram for Stortinget i juni. Med seg har han Ap, Venstre, Sp og Sv.

Er «forsvarlig» godt nok?

Det er generelt store forskjeller i hvor godt bemannet barnehagene i Norge er. I lovverket er kravet «forsvarlig bemanning». Det er ikke godt nok, og må prioriteres, mener Skinstad-Jensen:

– Vi ønsker en nasjonal bemanningsnorm som sikrer at det er en voksen for hvert tredje barn under tre år, og en voksen per sjette barn over tre år. Vi mener også at minimum 50 prosent av alle ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere.

Tilbakemeldingen fra politisk hold er at dette er målsetninger som «ligger frem i tid,» forteller hun.

– De snakker om 2020. Vår oppfatning er at dette bør gjøres nå. Det viktigste er å få på plass nok folk, og gode nok folk, og så må de eventuelle kravene om ytterligere dokumentasjon komme etterpå.

– Alle barn trenger ikke å vurderes på samme måte, og i like stor grad. Det er veldig mange barn som ikke behøver å kartlegges på samme måte, fordi man rett og slett har helt andre forutsetninger, legger Skinstad-Jensen til.

Utluking

Psykolog Løkke støtter denne oppfatningen:

– Alle barn modnes i sitt helt unike tempo. Noen kan ligge langt etter i perioder, for så å raskt ta inn igjen. (…) Tidlig kartlegging kan ofte gi barnet følelsen av at det er noe feil ved egen person, det er derfor et svært sårbart område - å bli vurdert utenifra, som igjen kan skape en rekke negative selvoppfatninger, ofte ubevisste - fordi barnet smiler samtidig som det gjemmer sin sårbarhet, sier han, og fortsetter:

– Det største problemet er at barnet ikke blir sett på som originalt, i lys av sin egen kompleksitet og livshistorie, og blir vurdert ut ifra et normativt perspektiv - det må bli galt. Jeg ser ingen positive sider ved kartlegging, jeg mener barnehagepersonalet er skolert nok til å fange opp på en personlig og omsorgsfull måte de som har det vanskelig, sier han, og understreker hans oppfatning om at «å bevilge penger til å øke bemanningen i en barnehage er en bedre innvestering».

Synliggjøring av nødvendig kompetanse

Til Dagsavisen gir Torbjørn Røe-Isaksen sin liste over alt det lovforslaget ikke skal være:

• Det skal ikke innføres læringsmål i barnehagen

• Det skal ikke stilles krav om at barna skal kunne bestemte ting

• Barnehagene skal ikke sjekke hva barna har lært når de går ut av barnehagen

• Alle barn skal ikke språktestes eller gjennomgå obligatorisk kartlegging

• Barnehagene skal ikke pålegges å dokumentere alt hva barna gjør; hvordan de kler på seg, spiser eller leker

• Barnehagene skal ikke pålegges å fylle ut nye skjemaer eller bruke bestemte kartleggingsverktøy

Kunnskapsdepartementet, ved statssekretær Birgitte Jordahl, avviser at lovforslaget vil medføre ekstra papirarbeid eller nye dokumentasjonskrav. Til Dagens Perspektiv gir hun følgende oppklaring:

– Lovforslaget skal sikre at den praksis vi har i barnehagene i dag får en lovhjemmel. Det er bred enighet om at det må skje observasjon og vurdering av barn, og at det må foreligge dokumentasjon. Dette ligger inne i dagens rammeplan blant annet. Det er opp til barnehagene selv å vurdere nivå og behov på dokumentasjon og formalisert oppfølgingen. Vårt forslag er kun en presisering av allerede eksisterende praksis, og har ikke intensjon om å bidra til økte krav til barnehagene.

Om hva regjeringen legger i "språknorm" trekker hun fram forventningene som stilles til elever ved skolestart:

– En språknorm skal verken være læringsmål for barnet eller standardisering av det pedagogiske arbeidet. En veiledende språknorm er kun ett av flere tiltak, og vil selvfølgelig være frivillig å benytte. Normen bør synliggjøre hva skolen mener er tilstrekkelig for å kunne følge ordinær undervisning. Sammen med veiledning av hva som bidrar til gode språkstimulerende miljøer for barna i barnehagen, vil dette kunne være nyttig verktøy for de ansatte i barnehagen.

– Formålet med dokumentasjon er at foreldre får vite hvordan det enkelte barn blir fulgt opp. Barnehagelov og rammeplanen pålegger barnehagen et stort ansvar for å drive godt pedagogisk arbeid, både overfor barnegruppen og det enkelte barn. Dette må kunne dokumenteres for at foreldre og skal være trygge på at barnehagen har god kvalitet. Da er det viktig at man kan vise til noe håndfast, hvis det er grunnlag for bekymringer knyttet til det enkelte barn eller det er behov for justeringer i det pedagogiske arbeidet med barnegruppen.

Hun bekrefter langt på veg at mye av formålet med forslaget er å identifisere det som oppfattes som negative avvik:

– Barn skal ikke sjekkes uten særskilt grunn. Når vi nå skal lage en rammeplan, bør det av den fremgå hva barnet skal få oppleve, erfare og lære. En rammeplan har jo nettopp det som formål å gi innsikt i hva barna får lære noe om mens de går i barnehagen, sier hun, og utdyper:

– Det er helt unødvendig med språktesting av alle barn. Det var den forrige regjering som foreslo det. Vi ønsker at det skal foreligge en plikt til å dokumentere og vurdere barn som trenger særskilt oppfølging – om det er på språk aller annet. Dette skal skje etter en pedagogisk vurdering i barnehagen. Det aller viktigste er at det er gode rutiner for observasjon og vurdering av barna, og at det foreligger dokumentasjon hvis det er behov for å gå videre med saken eller sette inn særskilte tiltak. Foreldre må få vite hvordan deres barn blir fulgt opp.

Om at tidlig innsats er viktig, enes de fleste. Men hvilken form og i hvor stor grad denne skal være synlig i barnehagen, råder fortsatt uenigheten.

– Det er veldig viktig med tidlig innsats. Men det er viktig at barn skal få lov til å være barn også, og de utvikler seg litt i rykk og napp. Man ønsker kanskje ikke å ha det påstemplet at når man går ut fra barnehagen så kunne de ikke dette, men så har man kanskje lært det i løpet av sommeren før man begynte på skolen. De har ulike interesser, og det er viktig å se hele barnet. Man må være forsiktig med å sette opp mål om hva man skal kunne i ulike aldre. Kanskje de ikke kan alle fargene, men de kan noe annet, for eksempel telle kjempelangt, sier FUB-leder Skinstad-Jansen.

Mer til barnehage

Sammenlignet med nivået i 2013 har regjeringen økt "midler til kvalitet i barnehagen" med 240 millioner kroner. Av dette ble 130 millioner kroner lagt til i statsbudsjettet for 2016.

– Det er aldri satset mer på kvalitet i barnehagen enn under denne regjeringen. I dette ligger blant annet midler til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som viser seg å være en svært vellykket måte å øke andelen barnehagelærere på. Gledelig er det også at antall styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet går betydelig ned, sier statssekretær Jordahl, som understreker at regjeringen ikke driver med enten-eller-politikk:

– Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, både satsing på kompetanse og kvalitet, og vurdere virkemidler for å bedre språkarbeidet i barnehagen.