Innovasjon Norge

Ivrer for innovasjon

La det nå høres ut som om Anita Krohn Traaseth har sett lyset når det gjelder hva som skal til for å få fart på innovasjonen i Norge. En regjering som bekjenner seg til skattelette som medisin for alt mulig, har godt av en utfordring fra «virkemiddelland», skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Sjefen for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, tråkket til med et fyrverkeri av en tale på «Innvovasjonstalen» som Innovasjon Norge, Forskingsrådet og SIVA inviterte til denne uken. Felles for de tre organisasjonene er at de er en del av det statlige virkemiddelapparatet som skal fremme innovasjon og nyskaping. Et viktig arbeid. Da må det også sies med fynd og klem, tenker Krohn Traaseth. Hun vil dra Innovasjon Norge ut av den noe traurige forvaltningskulturen som statlige virksomhetet lett kan preges av. Derfor snakker hun om «drømmeløftet», visjoner og kursen for Norge. Hun vil at de som er ansatt i virkemiddelapparatet skal være mulighetsorienterte og oppleves som entusiastiske samarbeidspartnere og ikke strenge forvaltere av pengesekker. «Sammen kan vi gjøre en forskjell», formidler Krohn Traaseth.

For et år tiden siden startet Innovasjon Norge «Drømmeløftet» der de har lyttet seg fram til behovene i næringslivet nasjonalt og internasjonalt. Hun formulerer konklusjonen i seks satsingsområder: Havrommet, ren energi, bioøkonomi, helse og velferd, smarte samfunn, kreative næringer og reiseliv.

Mulighetene

Her ligger muligheten for norsk næringsliv. Det er her regjeringen bør satse, mener hun. I talen hun holdt presenterte hun 10 anbefalinger til regjeringen. Her er det ingen beskjedenhet å spore. Men hvorfor skulle hun være det. Hun mener oppdraget som er gitt til Innovasjon Norge, er å peke på muligheter.

For en del kommentatorer, politikere og bedriftsledere på høyresiden skurrer det. De tror på minst mulig statlig innblanding i næringslivet. Siv Jensen snakker hele tiden om å senke skattene. Det er det som virker, sier hun. Den blå, blå regjeringen ønsker ikke å satse i øst og vest. Det spørs om ikke Krohn Traaseths tale hadde fått større applaus på Arbeiderpartiets enn Høyres landsmøte.

De seks mulighetsområdene Krohn Traaseth trekker fram, framstår som prioriteringer. De er ikke av det tøffe slaget, for de er mer romslige enn en kan få inntrykk av i første omgang. Regjeringen vil er forhold seg temmelig fritt til dette. De vi i første omgang ta det til etterretning som prioriteringer for Innovasjon Norge når de skal fordele støtte. De som søker om støtte, kan argumentere meg at de er midt i smørøye på et satsingsområde.

Når innovasjon kobles sammen med hva vi skal leve av etter at oljen og gassen tar slutt, er det behov for en opprydning. Olje og gass er unik. Det er ingen ting som kan erstatte olje og gass i betydning milliarder i statskassen. Lønnsomheten har vært eventyrlig. Sol har andre land mer av enn oss. Vind er vi heller ikke aleine om. Vi skal satse på sol, vind og bølger, men det vil aldri kunne tilføre statskassen det olje og gass har gitt. Om det blir en spesiell lønnsom næring, er ikke godt å si. Likefullt er det riktig at Innovasjon Norge har det på listen sin. Det kommet til å skje mye på dette feltet framover. Norge har kompetanse på energi som kan være at vi kan stable på beina grønn energi som gir en akseptabel lønnsomhet.

Enorme summer

Vi har tjent enorme summer på fisk også, og i havet ligger det et større potensiale. Reiseliv gir oss også inntekter, men det kan stilles spørsmål med om dette vil kunne bli en næring med spesielt stor vekst i tiden framover. Det samme gjelder kreative næringer.

Om kreative næringer ikke blir en stor eksportartikkel, er det god grunn for Innovasjon Norge til å gi støtte. Denne næringen kan gi mange arbeidsplasser. Derfor er den berettiget støtte.

Oppgaven til Innovasjon Norge må være å gi støtte til bedrifter som kan gi varige arbeidsplasser. Det er ingen som har sagt at Innovasjon Norge skal plukke ut vinnere som kan erstatte inntektsstrømmen etter oljen. Anita Krohn Traaseth sier ikke noe i retning av det. Det er markedet selv, investorer og dagen bedrifter, som må drive fram industri som kan gi oss store eksportinntekter. Innovasjon Norge kan bidra et stykke på vei. Det er nok av eksempler på at deres bidrag har vært viktig.

Powered by Labrador CMS