– Jeg har aldri vært redd for gamle menn i dress

En rolig og fattet stemning preger Naturvernforbundets lokaler øst i Oslo sentrum. Denne morgenen har Donald Trump akkurat vunnet presidentvalget i USA.

Mannen som har lovet å trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris mener at global oppvarming bare er noe kineserne har funnet opp. Klimaavtalen ble, kanskje ikke tilfeldig, ratifisert før amerikanerne rakk å velge sin neste president.

Hos Naturvernforbundet går folk rundt og smiler. I oppgitthet.

– Jeg visste han ville vinne, sier en ansatt. En annen synes det var overraskende, men påpeker samtidig at amerikanerne er troendes til alt.

Hovedpersonen, leder Silje Lundberg, er ennå ikke å se. 28-åringen, som tross sin unge alder allerede har rukket å lede Natur og ungdom og Naturvernforbundets fylkeskontor i Troms. Snø i Tromsø har forsinket både henne og flyet. Etter lang ventetid i særdeles oppvarmede lokaler, med kaffe og et eksemplar av bladet Natur & miljø som kjærkomne følgesvenner, kommer det endelig en telefon fra Lundberg.

– Det er tydeligvis vanskelig å håndtere snø i dette landet. Man skulle tro at vi hadde lært, sier hun, før hun beklager situasjonen.

Jeg benytter anledningen til å få noen ord om hva hun tenker om Trump, og det han har lovet å gjøre i forhold til klimaspørsmålet.

– Hvordan er stemningen i Naturvernforbundet etter det amerikanske presidentvalget?

– Den er spent, men også preget av frykt. Den store frykten handler om usikkerhet. Vil han sende klimaavtalen tilbake til Senatet? Jeg håper inderlig at dette ikke skjer, selv om det i hvert fall er betryggende at det er en del juridisk som allerede ligger fast, sier hun,

Lundberg påpeker at den internasjonale klimaavtalen trådte i kraft 5. november, etter at nok land hadde ratifisert den – før det amerikanske presidentvalget.

– Da får ikke Trump skapt ubalanse i dette før eventuelt om fire år, sier hun.

Organisator

Noen timer senere er Lundberg på plass på kontoret. Hun er ansvarlig for Naturvernforbundets 22.700 medlemmer og de tillitsvalgte.

Harstadværingen Lundberg er vennligheten selv, og med et glimt i øyet forteller hun om oppveksten i nord, og om hvordan den har formet henne – både som menneske og etter hvert som dedikert fagperson.

– Jeg hadde en fantastisk barndom i Harstad, og vokste opp med tre søsken. Da far og mor flyttet fra hverandre, bodde jeg også en periode i Trondheim. De to byene var preget av kulturforskjeller. Etter å ha bodd et år i Trondheim, kom jeg hjem til Harstad med saggebukser og basketballkort på barneskolen. Jeg hadde også guttevenner. Det ble det ikke sett mellom fingrene på i Harstad, smiler hun.

Nær både skog og hav, var hun ofte ute og fartet. Med en far som speiderleder ble naturen viktig for henne.

Det var bein i nesa på jenta også. Allerede som barn viste hun tydelige organisatoriske talenter.

– Vi hadde nylig flyttet inn i nytt hus. Mens foreldrene mine pusset det opp, og gjorde det klart til innflytting, tok jeg tak i de andre ungene i nabolaget. Pappa hadde lovet å lære meg å sykle. Jeg klarte imidlertid ikke å vente. Mens de pusset opp huset, fikk jeg ungene til å lære meg triksene. Da pappa kom, var jeg allerede i full fart på sykkelen, forteller hun.

Vervet halve klassen

Etter barneskole i Harstad, avbrutt av et år i Trondheim, var det på ungdomskolen ting begynte å skje. Da fikk Silje Lundberg mange nye venner, og hun oppdaget stadig nye deler av byen. Det var også da hun begynte i Natur og ungdom, etter nitidig vervearbeid fra storesøsteren. Evnen til verving smittet tydeligvis over på Lundberg:

– Jeg tror jeg vervet halve klassen min til å bli medlemmer i Natur og ungdom, smiler hun.

De gode lærerne på ungdomskolen betydde mye for Lundbergs videre utvikling. Det var særlig samfunnsfag som sto hennes hjerte nærmest. Samtidig interesserte hun seg mer for språk, og spesielt norsk, etter at klassen fikk ny lærer.

– Jeg var ganske skoleflink, men skolen var aldri viktigst for meg, forteller hun.

Etter å ha blitt anbefalt musikk, dans og drama, valgte hun å fordype seg i dette på videregående skole. Det ga en annen opplevelse, i en liten og sammensveiset klasse.

– På denne tiden brukte jeg stadig mer tid på Natur og ungdom. Jeg hadde nok falt fullstendig igjennom dersom vi hadde hatt dagens fraværsregler, ler hun.

Før hun begynte i Natur og ungdom hadde hun ikke hatt noe reflektert forhold til miljøspørsmålet. Etter hvert skulle det bli oljesaken som opptok henne spesielt.

– Jeg dro på seminarer til Harstad og Hammerfest. Det var spesielt Snøhvit-utbyggingen jeg var opptatt av. Det var oljesaken som fikk meg engasjert i miljøspørsmål, forteller hun.

Ble leder

Nå bestod hverdagen til Silje Lundberg av arbeid innen miljøspørsmål på lokalt nivå i Harstad. Så søkte hun en stilling som Natur og ungdoms regionsekretær i regionen Oslo / Akershus / Østfold / Agder. Den fikk hun, og etter å ha flyttet til Oslo reiste hun nå rundt i regionen og stiftet lokallag. Arbeidet bar frukter: I 2009 ble hun valgt inn i sentralstyret i Natur og ungdom. Der fikk hun ansvaret for olje- og energispørsmål. Tre år senere ble hun leder for Natur og ungdom.

– Det var Lofoten-saken som var den store saken på denne tiden. De små seirene rundt i organisasjonen var også svært motiverende. Det kunne dreie seg om at man hadde fått igjennom en bussrute mellom Elverum og Hamar. Slike ting hadde vi ikke fått til uten lokallag.

Nettopp medlemsdemokratiet er Natur og ungdoms største styrke. Lundberg forteller entusiastisk om resultatene som oppnås:

– Natur og ungdom gir den beste utdanningen man kan få. Det er dessuten unikt med så sterkt medlemsdemokrati. Alle kan være med på å bestemme hva sentralstyret skal prioritere og jobbe videre med i den neste perioden. Ungdom kan være med på å sette agendaer. Det er helt unikt, sier hun.

Selv mener hun at hun var på rett plass til rett tid. Tillitsvalgte og medlemmer var med og spilte ball med henne, som hun uttrykker det, og bidro på denne måten til å gjøre henne til en god leder.

– Begge parter gjorde hverandre bedre, forklarer hun.

I tillegg hjalp det å ha tidligere ledere og sentralstyremedlemmer tilgjengelig som sparringspartnere – alltid villig til å ta en prat på telefon, dersom man lurte på noe.

Silje Lundberg beskriver seg selv som en sta person. Ledererfaringen bidro til at hun ble mer tålmodig. Erfaringen åpnet henne også mer for andres idéer. Aha-opplevelsen som leder i Natur og ungdom var at løsningene ligger i det man kan få til i fellesskap.

Tilbake til nord

– Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle flytte tilbake til Nord-Norge igjen. Etter å ha jobbet en periode i Bellona med oljespørsmål, ble jeg med i Naturvernforbundet på lokalt nivå. Deretter ble jeg valgt inn i fylkesstyret i Troms. Etter å ha vært engasjert i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten ble jeg valgt til leder for Naturvernforbundet i Troms, forteller hun.

I 2015 ble hun valgt til nestleder i Naturvernforbundet på landsmøtet. Etter dette har hun aldri hatt en kjedelig dag, hevder hun.

– Jeg får store utfordringer, og det er givende arbeid. Vi har en vanvittig bredde av saker å jobbe med, og jeg lærer noe hver eneste dag. Det er stor kompetanse i organisasjonen, både på hovedkontoret i Oslo og ute i distriktene. Jeg er ydmyk overfor jobben, men også overfor Naturvernforbundet og historien vår gjennom 100 år, sier hun.

Da nestor Lars Haltbrekken kunngjorde at han ga seg som leder for Naturvernforbundet i 2015 ble Silje Lundberg konstituert som ny leder. Formelt blir lederen valgt på landsmøtet i februar 2017.

Organisasjonsbygger

Som leder tror hun de ansatte ser henne som en faglig sterk leder – en som ikke er redd for å spørre om hjelp. Hun beskriver seg som en tydelig leder, både når det gjelder politiske saker og som konfliktløser.

– Jeg har aldri vært redd for gamle menn i dress, smiler hun, og legger til at hun er opptatt av organisasjonsbygging. Naturvernforbundet skal vokse seg større og sterkere. Det skal hun bidra til gjennom å reise mye på besøk til lokallagene for å gi støtte. Hun vurderer fortløpende hvem de når, og hvor de må legge inn en ekstra innsats.

En utfordring er at hun kan ha det litt travelt. Hun jobber med å forankre prosesser enda sterkere. Det gjelder å forstå at en stor organisasjon trenger tid til å reagere.

– Jeg er en handlingsorientert leder, og jeg kan utvikle meg enda mer faglig. I tillegg jobber jeg med å se innsatsen som blir lagt ned av andre, og med å gi disse enda flere positive tilbakemeldinger, forklarer hun.

Lundberg synes det kan være utfordrende å anerkjenne at hun ikke kan være over alt og gjøre alt hele tiden.

– Det gjelder å feire seirene, selv om jeg tenker at jeg alltid kunne gjort litt mer, utdyper hun.

Etter mange år i miljøbevegelsen er det også herfra hun har sine lederforbilder.

– Jeg ser opp til min forgjenger Lars Haltbrekken, og hva innsatsen til tidligere Natur og Ungdom-ledere har betydd for meg. Et av mine største forbilder er likevel Per Flatberg, som gjennom en årrekke har gjort en solid innsats for natur og miljøsaken, sier hun.