– Kjenner ikke valgmulighetene

Både arbeidsgivere og arbeidstakere kommer ofte til meg først når det har oppstått en tvist – først når huset har brent ned. I disse tilfellene bør de komme før. Det fremstår da mer fornuftig å be om råd før arbeidsavtale inngås – det kan bidra til å avverge konflikt, sier arbeidsrettekspert Håvard Bjørnstad, advokat/partner i Codex Advokat Oslo AS.

Han forteller at regelen som ble innført i 2003, der toppledere kan fraskrive seg stillingsvernet i bytte mot en avtale om etterlønn, stort sett er en smidig ordning. Daglig leder, som står på toppen av pyramiden, står laglig til for hugg. En tillitssvikt hos styret kan være vanskelig å rette opp, og da er partene best tjent med å gå hver til sitt.

• LES OGSÅ: Ledere bytter bort oppsigelsesvernet

Gunstig regel

– Prinsipielt er regelen gunstig. Daglig leder må riktignok selv sørge for at fallskjermen er tilstrekkelig god. Den bør være på et nivå som bidrar til at man har økonomisk frihet til å bruke tid på å finne en ny og tilsvarende godt lønnet jobb, sier han.

Samtidig påpeker han at forskjellene mellom en daglig leder-avtale og en ordinær sluttavtale ofte ikke er så store. Med oppsigelsesvern kan en tvist med styret ofte vare i seks måneder. Denne tidshorisonten er heller ikke uvanlig ved inngåelse av etterlønnsavtaler.

– Mange avtaler ligger på dette nivået, og er mer eller mindre like de vanlige etterlønnsavtalene. Loven er til for å verne om arbeidstaker, enten de er ansatte eller ledere. Daglig leder i en bedrift er imidlertid ofte bedre rustet for å komme seg videre enn vanlige arbeidstakere, sier Bjørnstad.

Småbedriftsproblematikk

Svært mange av de norske bedriftene er imidlertid småbedrifter. Det er ikke like enkelt for daglige ledere som må gå fra disse bedriftene å finne seg en tilsvarende jobb.

– Derfor bør disse lederne grundig vurdere om det skal inngås arbeidsavtale der man har fraskrevet seg stillingsvernet, eller om man skal inngå ordinær arbeidsavtale. Man må også stille seg spørsmålet om man skal gå for disse avtalene, understreker han.

I mindre virksomheter finnes det ikke like mange tilleggsgoder. Derfor tror ikke Bjørnstad at lederne for disse virksomhetene inngår etterlønnsavtaler fordi de er imponert over godene de får i bytte mot oppsigelsesvernet.

– I mindre bedrifter strekker godene seg ofte bare til bensin- og bompenger eller andre mindre goder. For de fleste lederne i bedrifter med mindre enn 30 ansatte, er det hovedsakelig lønnen som er insentivet, forklarer han.

Håvard Bjørnstad i Codex Advokat Oslo AS bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med å løse arbeidsrettslige problemstillinger. Med arbeidserfaring fra departementene, og fra en gren av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bistår han bedrifter i privat sektor og virksomheter med tilknytning til offentlig sektor. Regelmessig bistår han i prosesser i forbindelse med nedbemanninger og omstrukturering av bedrifter. Som tidligere fagforeningsadvokat i YS, og som driver av eget advokatfirma gjennom mange år, har han lang erfaring også i bistå arbeidstakere i alle faser av arbeidsforholdet.