«Når statsråder og Stortinget går på byen for å kjøpe advokattjenester til bruk i kommunikasjonen dem imellom, vitner det om et politisk forfall.»

Oljeminister Tord Lien nekter å kreve at Statoil utleverer interne rapporter om utbetalinger i Angola som det lukter korrupsjon av. Det er oppsiktsvekkende at en statsråd har mot til å belære Stortingets kontrollkomité om grensene for eierstyring. Det går bra, for Lien har retten på sin side, skriver redaktør Magne Lerø.

Statoil har betalt 3,8 milliarder kroner i signaturbonus og sosiale bidrag til det statlige oljeselskapet Sonangol for å få en lisens for oljeutvinning utenfor Angolas kyst. 415 millioner kroner var øremerket til et forskningssenter som aldri har sett dagens lys. Angola er rangert som verdens sjette mest korrupte land av Transparency International. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité vil vite hvor pengene er blitt av og om det er grunnlag for antydningene om Statoil har viklet seg inn i korrupsjon.

Olje- og energiminister Tord Lien har bedt Statoil om en forklaring. Det har han fått, og den er sendt videre til Kontrollkomiteen. Statoil avviser at de har foretatt seg noe ulovlig. De sier de ikke har noe å skjule, men de kan ikke gjøre rede for hva pengene øremerket et forskningssenter er blitt brukt til. De har ikke fått svar på sine spørsmål fra Sonangol.

Komitèen ikke fornøyd

Kontrollkomiteen er ikke fornøyd. Det er blitt kjent at Statoil har fått fire ulike advokatfirma til å vurdere engasjementet deres i Angola. De har gikk komiteen blod på tann. Disse vurderingen vil de gjerne ha fatt i. Lien er blitt bedt om å få tak i utredningene. Det sier Tord Lien nå at han ikke akter å gjøre. Han mener Statoil har vist betydelig åpenhet om saken og at det ikke er grunnlag for å forsøke å tvinge Statoil til å gi fra seg juridiske vurdering.

Tord Lien vet at en statsråd som ikke vil gi den informasjon som Kontrollkomiteen ber om, ikke står særlig stødig. Derfor har han skaffe seg større juridiske muskler når han først har skal opptre som en «prinsesse vil-ikke» i møte med en komité som strutter av selvtillit hver gang de får anledning til det. De juridiske ekspertene i Bahr konkluderer slik:

«Statoils styre har ikke rettslig plikt til å utlevere til departementet de juridiske vurderingene Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker slik at departementet kan etterkomme komiteens anmodning om å få tilsendt dokumentene. Det er heller ingen grunn til å kritisere Statoils styre for at det ikke frivillig gir departementet vurderingene slik at departementet kan etterkomme anmodningen. Av disse grunner kan det etter vårt syn heller ikke være grunnlag for å kritisere olje- og energiministeren for å ikke etterkomme komiteens anmodning om å få tilsendt de juridiske vurderingene i sin helhet.»

I følge Dagbladet har Lien brukt 100 000 kroner for å få Bahr til å utrede saken. Det får medlemmene av Kontrollkomiteen til å reagere.

- Jeg registrerer at statsråden har brukt skattebetalernes penger til å kjøpe seg råd som gjør situasjonen mer behagelig for ham, sier Jette Christensen (Ap) til Dagbladet. Hun sier til Klassekampen at hun aldri har vært ute for noe liknende og at dette er noe komiteen ikke kan forholde seg til. Hun kaller det en helt ny presedens som hun vil advare på det sterkeste mot.

Komitéens leder, Martin Kolberg, sier til Klassekampen at han ønsker «å få slutt på at det brukes mest krefter på diskusjoner med Stortinget, istedenfor å samarbeide med Stortinget om å kartlegge sannheten». Han kaller Liens bruk av skattepenger for uhørt.

Politikk og jus

Lien forsvarer at han har bedt om juridiske råd og argumenterer med at rollefordelingen mellom departementet og styret og prinsippene for eierstyring som Stortinget har vedtatt, tilsier at departementet ikke kan kreve å få juridiske vurderinger utlevert.

Forholdet mellom en statsråd og Stortinget handler om politikk. Det er all mulig grunn til å merke seg advarselen fra Jette Christensen om at statsråder begynner å taue inn jurister når de skal svare Stortinget. Departementet egen juridiske ekspertise burde holde. De kan også be juristene i Justisdepartementet om å uttale seg om forvaltningsmessige grensetilfeller.

Det Christensen hopper over, er at det er Kontrollkomiteen som er drivkraften i den utviklingen hun er betenkt til. Det var dessuten Kontrollkomiteen som startet uvesenet. I januar 2015 hentet komitéen inn juridisk eksperthjelp for å tilbakevise påstanden fra Næringsdepartementet om at de ikke kunne pålegge styremedlemmer å bryte taushetsplikten i forbindelse med høringen om Telenor.

Når statsråder og Stortinget går på byen for å kjøpe advokattjenester til bruk i kommunikasjonen dem imellom, vitner det om et politisk forfall. Jurister kan en få til å argumentere for neste hva som helst på politikken og forvaltningens område. Politikere bør stole på egne argumenter og ikke vifte med juridiske råd de har betalt svindyrt for.

Interne forhold

Tord Lien er selv i stand til å forklare Kontrollkomiteen at i et aksjeselskap skal alle eiere stilles likt. Det er lovbestemt hva som er eieres, styret og daglig leders oppgave. Alle eiere, små som store, har rett til å be selskapet gjøre rede for noe. Hvis det blir for mye oppstyr rundt et selskap, slik som i Telenors tilfelle, kan det være formålstjenlig å leie inn eksterne granskere til å utarbeide en vurdering som de vet offentligheten vil bli kjent med. Det er mye som er unndratt offentlighet i store internasjonale, børsnoterte selskaper. Eiere kan derfor ikke kreve å få utlevert rapporter som en laget ut fra den forutsetning av de skal være interne, fordi de kan omtale børssensitiv informasjon, for eksempel. Verre er det ikke.

Vi er igjen i ferd med å få en sak der Kontrollkomitéen surrer like mye som de har gjort i Telenorsaken. Der var lysten på å finne den sannheten som Kolberg snakker om, så stor at Riksadvokaten måtte gripe inn.

Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere statsråden. De får nå gjøre seg opp en mening om Tord Lien som ikke vil be om å få utlevert interne dokumenter. Hvis de av den grunn ikke har tillit til han, får de vedta mistillit. Hvis de vil ha høring, får de innkalle Statoil og be ta med de interne rapportene. Så får de høre hva konsernsjef Eldar Sætre mener om det. Han er garantert på linje med Lien.