Ledelse

– Må snakke om hvorfor vi gjør det vi gjør

Den britiske filosofen Roger Steare blir betalt for å stille de eksistensielle spørsmålene i ledergruppen, og er overrasket over at det ikke blir ansatte flere filosofer i norske konserner.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg snakket med en næringslivsleder i går som var så stolt av selskapets retningslinjer for samfunnsansvar. Da spurte jeg om han hadde sånne retningslinjer nedfelt hjemme hos seg selv også. Det er jo helt latterlig, vi burde alle vite hva som er rett og galt på jobben uten å måtte slå opp i en bok, sier Steare til Dagens Næringsliv.

Han driver selskapet «The Corporate Philosopher», og jobber gjennom dette sammen med konsernledelsen i mange store selskaper. Han er også konsernfilosof i det engelske eiendomsselskapet Nationwide Building Society.

– I begynnelsen var det ikke lett å bli tatt på alvor med en slik tittel, men etter hvert er etikk og verdier blitt en viktig del av store virksomheters hverdag. De vet at balansen i regnskapet bare viser 20 prosent av en virksomhets virkelige verdi. For få tiår siden var forholdet motsatt, sier han til HR Norge.

Organisasjonsmodeller som lugger

Konsernfilosofen forklarer at han er overrasket over at Norge, som en del av den egalitære skandinaviske kulturen, likevel organiserer bedrifter etter en utdatert metode.

– Kunnskapsarbeideren har inntatt kontorene for lengst, men organisasjonsmodellene henger fortsatt etter. Mange opererer fortsatt med et system der de ansatte er redde for lederen sin. Lederen er i sin tur redd for toppsjefen, som igjen er redd for styreleder, som igjen er redd for eierne, sier han.

«Vi burde alle vite hva som er rett og galt på jobben uten å måtte slå opp i en bok»

Profesjonell kjærlighet

Steare har i hovedsak to typer kunder. Den ene typen er den skadeskutte bedriften, som ringer ham når de ligger nede, men mister interessen i eksistensielle spørsmål når regnet letter. Den andre gruppen er ledere som innser at de må endre kursen på skuta.

– Framtidens ledere er nødt til å befinne seg på et godt sted for at medarbeideren kan gjøre det samme.

For eksempel mener Steare at man bør kunne snakke om kjærlighet på jobben. Ikke om den konvensjonelle kjærligheten, men kjærlighet til det man gjør på jobben.

– Skal vi få til noe, må vi snakke om hva vi elsker og hvorfor, og hvordan vi skal få det til.

Trenger ikke filosofer

Filosof og BI-professor Øyvind Kvalnes synes ikke det er en god idé å ansette filosofer. Han mener filosofifaget er viktig, men at det ikke trenger en egen stilling.

– Det blir lett at alt som har med etikk faller på filosofen, mens vi i virkeligheten burde jobbe for at det er filosofi overalt i en organisasjon. Jeg tror det er viktig at etikk ivaretas på tvers av avdelinger, sier han til DN.

Den kunstige intelligensen

På HR-Forum snakket Steare om kunstig intelligens, og hva som skjer med oss mennesker når KI og robotisering blir en del av hverdagen. Han påpekte at kunstig intelligens aldri kan bli ekte intelligens av den enkle årsaken at vi mennesker ennå ikke er i stand til å forstå hvordan hjernen fungerer fullt ut. Han forklarer videre at det er opp til oss selv hvordan vi bruker denne teknologien.

– Det er vi som bestemmer, og kunstig intelligens og digitalisering skal brukes til å forbedre hverdagen vår. Men det er viktig at vi snakker om det slik alle kan føle seg trygge på det, sier han.

Powered by Labrador CMS