Pilene i norsk økonomi peker nedover. - Tommel opp, sier ekspertene.

Til tross for krisen i oljenæringen og alle grener den strekker seg til, inkludert skyhøy arbeidsledighet, kunne statsministeren og finansministeren fornøyd konstatere at sentralbanksjefen, sjefsøkonomer og professorer i økonomi viste tommelen opp for den planlagte økonomiske politikken som er lagt opp for tida som kommer.

I løpet av to møter på like mange timer mandag ble deltakerne enige om det viktigste: - Vi fikk en løypemelding om at den politikken vi fører er fornuftig. Hovedoppsummeringen fra økonomene er at det funker, men at vi kan gjøre enda mer på investeringer i infrastruktur, kompetanse og i skattesystemene, sa statsminister Solberg i etterkant av møtene.

Mer av det samme, med andre ord. Men kanskje viktigst av alt: - I de områdene hvor det er en økende ledighet er det en kritisk situasjon. Det er kritisk for de som rammes, og de som rammes indirekte, men norsk økonomi samlet sett er ikke i en krise. Det er krise i de næringene og for de familiene som er blitt rammet av varige strukturendringer i norsk økonomi, sa finansminster Jensen.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, tror regjeringen er ærlig om møteinnholdet.

- Slike møter betyr i praksis veldig lite. Jeg tror ikke det vil få noen umiddelbare konsekvenser. Det er mer en symbolhandling, for å vise at de er på ballen, sier han.

- De gjør noe, uten å gjøre noe.

Positiv kronesvekkelse

Det ble lagt vekt på at eksportnæringen har fått en oppsving som følge av kronesvekkelsen, som i løpet av omtrent et år har vært på 20 prosent.

- Nå skal vi gjennom en varig endring av næringen i Norge. Det smerter i de næringene som er knyttet til olje. Men vi må sørge for å hente mulighetene der de er, sier finansministeren ifølge dn.no.

Olsen mener kronesvekkelsen er utelukkende positiv for norsk økonomi, og en livbøyle for å unngå overdreven bruk av midler fra Oljefondet.

- Kronen har fått svekket seg mye, finanspolitikken er litt ekspansiv - men ikke så ekspansiv av den ødelegger for pengepolitikken og kronesvekkelsen, for det er jo en risiko, og jeg tror nok at det har blitt vektlagt av mange. Og det er en forståelse som også politikerne har utvist gjennom budsjettforhandlinger. De har ikke bare pøst på med oljepenger, men vært veldig bevisste.

De ekstra kostnadene knyttet til flyktningsituasjonen trekkes fram som et eksempel:

- Det ble dekt inn, og det tror jeg er av hensyn til at de ikke vil ødelegge for den svake krona, som er et veldig viktig virkemiddel for å legge til rette for omstillingen som man håper skal skje i norsk økonomi.

- Alle ønsker at kronen skal være svak. Sentralbanken ønsker det, og politikerne ønsker det. Nettopp det kan bidra til å lette den omstillingen vi nå skal gjennom. Hvis den økonomiske politikken på ett eller annet vis kan bidra, så er det særlig gjennom det.

Økt oljepengebruk?

Da regjeringen la fram sitt statsbudsjett for 2016 var en av overskriftene "rekord i oljepengebruk."

På samme tid talte sentralbanksjef Øystein Olsen, som var blant aktørene på statsministerens kontor mandag, under olje- og gasskonferansen i Kristiansund: - Epoken med opptrapping av bruken av oljeinntekter bør i hovedsak ligge bak oss, slo han fast.

Under pressebriefen mandag ble det derimot ikke utelukket at nettopp denne pengebruken kan økes i løpet av året.

- Vi er også beredt på å iverksette ytterligere tiltak, i tillegg til tiltakspakken vi la frem i høst, sa statsminister Solberg.

Olsen ønsket ikke å snakke med pressen om hva som ble diskutert under møtet. Til Dagens Perspektiv sier kommunikasjonssjef i Norges Bank, Therese Riiser Wålen at de hverken ønsket å kommentere innholdet i møtet, eller regjeringens uttalelser i etterkant av møtet.

På spørsmål om Norges Bank, og sentralbanksjef Olsen, stiller seg bak uttalelsene sier hun: - Han var sammen med noen andre innkalt til et møte. Så var det statsministeren og finansministeren som sto for de uttalelsene som kom i etterkant.

Overordnet, om sentralbanksjefens uttalelser om å sette foten på bremsen i oljepengebruken, slår hun fast at dette var ment i et "lengre perspektiv".

- Da snakket han om det langsiktige perspektivet. Han ønsker ikke å kommentere hvor mye penger han mener det skal brukes i 2016 eller 2017. Men i et litt mer langsiktig perspektiv vil denne utviklingen snu på ett eller annet tidspunkt, med at man får mer og mer oljepenger på bok. Som han sa i årstalen sin, det er bedre å få en forsiktig overgang til å bruke mindre, eller iallefall ikke mer penger, enn at man plutselig en dag må snu.

Ingen snarveger

Sjefsøkonom Olsen i Nordea tror ikke det vil komme betydelige uttak fra Oljefondet med det første.

- Det nytter ikke å bygge en enkel bro over det vi skal gjennom. Nå er det en annen problemstilling enn for eksempel under finanskrisen. Da var det massiv innsats fra finanspolitikken, og det var en annen type konjunkturnedgang, mens nå er det mest strukturendringer som skjer i økonomien på kort tid. Og da må man tenke litt mer langsiktig.

- Alle politikkelementene har jobbet veldig godt sammen. De har truffet veldig godt. Man bruker litt mer penger, men ikke så mye at det river fundamentet av svekkelsen av kronen vi har fått. At det er litt mer pengebruk nå, synes jeg er OK, siden det tross alt går dårligere. Vi har fått passe mye smøring derfra. Det er vanskelig å se for seg at den økonomiske politikken samla kunne vært spesielt bedre innstilt enn den er nå, sier Olsen.