Per A. Foss i Patentstyret: Patent direktør

–Det er en utfordring å vise hva vi holder på med. Det er jo litt teknisk og juridisk, jeg skjønner det, men mye av Norges fremtidige verdiskapning bør jo innom oss for nettopp å sikre fremtidige rettigheter. Når innovasjonstrykket er på vei oppover har vi en jobb å gjøre, sier administrerende direktør i Patentstyret, Per A. Foss.

Han er en lang mann, men får kranglet bena inn under det runde møtebordet i biblioteket. Over fire etasjer er det jevnt fordelt med primært jurister og teknologer, i tillegg til alle de andre som skal til for å drifte en svær butikk, unnskyld etat, med over 260 ansatte, hvor hovedoppgaven er å sikre norske bedrifter rettigheter til egen innovasjon – enten det er patenter, varemerke- eller designregistreringer. Det som på fagspråket kalles for IPR, Intellectual Property Rights. Til felles glede og verdiskaping for kongeriket som nå må jakte på nye muligheter, lodd og gevinster.

Han er ledig i stilen, ser ut som en moderne næringslivsleder fra privat sektor i olabukse og blazer, uten slips. Slips er det knapt nok noen som går i lenger, heller ikke Per A. Foss.

– Jeg hadde jo aldri jobbet i staten på denne måten, og som gründer og utvikler i privat næringsliv hadde jeg stort sett opplevd Patentstyret fra utsiden.

– Hvordan var det?

– Noe som var godt gjemt, hadde en litt stivbent departementsstruktur over seg, ja litt gammeldags byråkrati. Litt vanskelig å forholde seg til følte jeg.

– Som du fikk lyst til å være med å endre?

– Ja, jeg tenkte jo det, men jeg var samtidig ganske overrasket da departementet ringte. Dette var ikke noe jeg hadde drømt om eller tenkt på.

– Hva sa de?

– De spurte om jeg var en god gjennomfører, til å drive gjennom endringer, om jeg kunne fungere i et stor miljø og om jeg var utålmodig

– Det lå vel et understatement i det siste?

– Ja det gjorde det. Jeg svarte at jeg var passe utålmodig. Passe nok. Det holdt.

Vokter av de gode ideene

Det ville kanskje være galt å kalle Per A. Foss, som er sivilingeniør i organisk kjemi og har en doktorgrad i bioorganisk kjemi, begge fra NTNU, for en gralsvokter, men faktum er at Styret for det industrielle rettsvern som Patentstyret het tidligere, i løpet av få år har fått en helt annen posisjon og viktighet i statens virkemiddelapparat. Når regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen kverner inn budskapet om nyskaping, innovasjon, et grønt skifte, nye teknologi og gleden ved å startet for seg selv, kan retten til å eie og forvalte en oppfinnelse bety liv eller død. For i den bratte nedturen Norge har opplevd det siste året, nytter det ikke å tro at de gode, gamle oljetidene kommer tilbake, for det gjør de ikke. Men andre gode tider kan komme, om vi tar omstillingen, tar omskoleringen og bruker den verdensledende teknologiske kompetansen norske oljeingeniører er breddfulle av innenfor andre områder, for å skape ny næring og ny vekst. For det er nå det gjelder, og det er nok en kjensgjerning at mens våre naboland Sverige, Danmark og Finland levde i skyggen av krøsus-kongen Norge som rant over av olje og velstand og sendte villige hender hit for å ta jobbene vi ikke ønsket selv, akselererte de på andre fronter, som den digitale. I en rangering av de meste digital-vennlige hovedstedene i Europa gjennomført av EU, kom London på topp, deretter Amsterdam og så de andre nordiske hovedstedene med henholdsvis Stockholm som nummer tre, Helsinki nummer fire og København som nummer fem.

At Stockholm havnet så langt opp er ikke så rart. Ifølge Startup Hubs Europa er det omtrent 8000 nystartede digitale firmaer i Stockholm, med nesten 52 000 ansatte. Listen over svenske suksesshistorier innenfor den digitale nyskapingen – såkalte «unicorns» -begynner nå å bli ubehagelig lang, med selskaper som Klarna, Spotify, Skype og Mojang for å nevne noen. Og at det kan dreie seg om enorme verdier er det ingen tvil om. Da spillselskapet Mojang, som står bak MineCraft, ble solgt for to år siden var det for nærmere 20 milliarder norske kroner.

I et så opphetet «tech-marked», hvor det kan være eventyrlige gevinster å hente dersom kan kommer seg tidlig inn, begynner mye av den «gamle» industrikapitalen å bevege på seg.

Samtidig vokser andelen såkalt «patent-sensitiv» industri. Blant bransjene ligger legemiddelbransjen på topp, USA søker mest, men Kina og Korea vokser raskest. Samsung hadde flest søknader.

Rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til opphavsrettbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området. Det er med andre snakk om enorme verdier.

Flere ledende forskere i Norge, blant annet tidligere innovasjonsnestor ved NTNU, professor Karl Klingsheim, uttalte for noen år siden at Norge sakker akterut og at norsk næringsliv er bevisstløst. Han mener kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR, ) og patenter i norsk næringsliv er urovekkende lav.

Så hvor står vi?

Kunsten å velge

– Jeg tror det er litt enkelt å skylde på næringsstruktur, men det er jo helt klart at nyskaping og innovasjon i andre deler av næringslivet har kommet i skyggen av de store næringene. Det skal nå lages en ny industrimelding, hvor vi er bedt om å bidra. Men ett mål på at vi er på riktig vei, er at mange utlendinger er svært interessert i det vi holder på med, blant annet innenfor havbruksforskning.

– Hvem da?

– Ja, det er jo ingen hemmelighet at kineserne og koreanerne er svært aktive, og det kan man jo si er hyggelig, men det går jo en grense.

– Industrispionasje?

– Ja, vi har jo hatt flere tilfeller av det, men utover det kan jeg jo ikke si så mye, heller ikke hvem det gjelder. Men det er en kjensgjerning at norske bedrifter har opplevd en stor grad av kopiering og slik gått glipp av store inntekter. Det kan vi jo ikke fortette med.

Til tross for en nedgang i antall internasjonale patentsøknader fortsetter USA å toppe listen over de landene med flest søknader (57 385), etterfulgt av Japan med 44 235 søknader og Kina med 29 846 søknader, ifølge Patentstyret. Land som kan vise til en betydelig vekst i antall internasjonale patentsøknader i 2015 er Kina, Sør-Korea, Israel, Sveits, Japan og Nederland.

Men i en strategiplan for 2013 – 2017 legger Patentstyret opp til en langt mer offensiv tilstedeværelse overfor forskningsmiljøene i Norge fremover, miljøer som Foss kjenner godt. Før han kom til Patenstyret var han nemlig administrerende direktør for HUNT Biosciencies AS, et selskap som skulle leve av å utnytte tilgangen til unike data og prøver ved Hunt Forskningssenter, som forvalter materialet fra en av verdens største helseundersøkelser i sitt slag, den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, bare kalt HUNT. Her har rundt 120.000 personer fra Nord-Trøndelag gitt tillatelse til at anonymiserte opplysninger og materiale kan brukes til forskning og utvikling. Foss sin jobb var å kommersialiserer den forskningskunnskapen, men selskapet møtte mye motgang, og ble avviklet i fjor sommer.

– Feltet har stått litt stille i Norge. Med globalisering og nye, ressurssterke høyteknologimiljøer på fremmarsj i Asia, befinner både Patentstyret og norsk næringsliv seg i en helt annen konkurransesituasjon. Derfor er vi nå nødt til å løfte blikket, hvor vi stimulerer alle aktuelle miljøer til å bli mye mer profesjonelle i håndtering av patenter og andre immaterielle rettigheter.

– Men det kommer til å skje mye på medisinsektoren fremover, hvor Norge jo allerede har notert seg for flere seire. Det Foss sikter til er tyske Bayers overtakelse av det norske legemiddelfirmaet Algeta for noen å side, som verdsatte selskapet til rundt 17,6 milliarder kroner. Algeta står bak utviklingen av kreftlegemiddelet Xofigo.

Per A. Foss

• Tiltrådte som direktør for Patentstyret i 2011 for en periode på seks år. Mulighet til
• å fornye for en periode til.
• Utdannet sivilingeniør i organisk kjemi og doktorgrad i bioorganisk kjemi, begge ved NTNU i Trondheim.
• Har bakgrunn fra legemiddelindustrien og innovasjonsselskaper, hvor han arbeidet med forskning via forskningsledelse til forretningsutvikling og innovasjonsledelse, blant annet i daværende Nycomed.
• Har gjennomført international executive programme ved INSEAD i Frankrike og Nycomed International Management School
• Vært daglig leder for Birkeland Innovasjon som arbeider for tettere samhandling mellom innovasjonsmiljøene i hovedstadsområdet.
• Kom fra stillingen som administrerende direktør for HUNT Biosciencies AS.
• Har innehatt flere styreverv, blant annet for vitenskapsdivisjonen i Norges Forskningsråd i 8 år.

Snill lederkultur

Blant de viktigste grepene Patentstyret har tatt er å strømlinjeforme søknadsprosessene ved å gjøre dem enklere. Dernest har de beveget seg mer ut i felten for å møte brukerne der de er på messer, kongresser og konferanser for å vise hvem de er og hva de gjør.

– Vi er til for næringslivet i Norge og må innrette oss deretter. Du kan gjerne kalle det mer brukerstyrt. For at de skal komme til oss må vi ganske enkelt være mer på tilbudssiden. Og så har vi innført kundeundersøkelser hvert år, slik at vi kan lære og bli bedre. Vi må skjønne hva kundene har behov for. Vi har også gjort mye med språket vårt, gjort det mer tilgjengelig.

– Har det vært en vanskelig prosess?

– Det har vært krevende ja. Men det var viktig å reformere en tung-grodd organisasjon som Patentstyret. Også vi måtte modernisere oss inn i en ny tid. Det betyr blant annet at vi nå sitter i åpne landskaper, inklusive meg. Men det var også en bestilling fra departementet om å være en tydeligere leder, og ikke minst følge opp de ansatte bedre. Det har nok vært en ganske snill kultur.

– Snill?

– Snill i den forstand at det var manglende oppfølging. Vi måtte være tydeligere på gjennomføring. Vi var veldig gode på relasjonsledelse. Alle med lederansvar har derfor gjennomgått ulike programmer for å bli en bedre leder. For meg er ledelse i alle høyeste grad et fag og noe man må lære. Derfor må vi ta på alvor. Eldre forvaltningsbedrifter som vår dreide seg nok mest om faglig ledelse. Vi har vært nødt til å få en struktur på hvordan man reflekterer over lederrollen og det å være leder.

– Har det hjulpet?

– Det virker sånn. De ansatte har stor tillitt til sine ledere her.

Når det gjelder lederstil er han ifølge kommunikasjonsavdelingen først og fremst uformell. Dette gir seg jevnlig utslag i at han fremfører friske stev med selvkomponerte og høyaktuelle tekster. Her gir han korte og poetiske saksfremstillinger, og uttrykker både meninger, spørsmål og håp – til stor glede for tilhørerne.

Bedre sammen?

Foss mener at flere av de bestillingene som fremkom i St. Meld. 28 Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar (2012-2013) er oppfylt, som bedre opplæring i immaterielle verdier og rettigheter, videreutvikling av Patentstyret, videreutvikling av det samlede veiledningstilbudet innenfor immaterielle verdier og rettigheter og nedkjemping av piratkopier og varemerkeforfalskning. Det heter også at kunnskapen om hvilken effekt omfanget av immaterielle rettigheter har på veidiskapingen i en enkelt bedrift, en næring eller et helt land også er for dårlig utvikling er.

– Så effektmåling er noe vi arbeider med, men vi har et stykke igjen. Men skal vi få et fullstendig bilde av hvor viktig patent, varemerke og design er, vil et sånt verktøy være avgjørende, selv om det er komplisert å utvikle. Men vi må dit.

– Det virker også som Næringsdepartementet en gang i fremtiden ser for seg en sammenslåing av en eller flere aktører innenfor det som på godt «departementalsk» kalles for det «næringsrettede virkemiddelapparatet» med Innovasjon Norge, Forskingsrådet, SIVA og Patentstyret. Hvem vil du helst være i seng med?

– He, he, vi snakker godt med alle vi, og vi allerede et utstrakt samarbeid med dem. Men dette er ikke avgjørende for meg. Det avgjørende er at vi klarer å kunnskap om viktigheten av patenter og IPR helt frem i pannebrasken der det drives forsking, innovasjon og nyskaping. Det er jo ikke «våre» verdier det dreier seg om, men klarer vi å skape levedyktige næringsmiljøer basert på gode patetenter, ja så sikrer vi jo den totale verdiskapingen i Norge.