Samfunn

Swedbank advarer: Nå må Norges Bank avslutte rentefesten

Gjeldsveksten i Norge har økt marginalt siste året, viser tall fra SSB. De underliggende tallene viser en dramatisk gjeldsøkning i andre kvartal, advarer Swedbank, som vil stanse ytterligere rentenedsettelser fra Norges Bank.

Publisert Sist oppdatert

Tolvmånedersveksten i innenlandsk bruttogjeld var på 4,9 prosent fram til utgangen av juni, opp fra 4,8 prosent måneden før, skriver Statistisk sentralbyrå i sitt nyhetsbrev i dag.

Ved første øyekast virker ikke dette særlig dramatisk. Finans Norge var for eksempel tidlig ute med en pressemelding som konstaterer «en marginal økning i gjeldsveksten». DnB Markeds seniorøkonom Kyrre Aamdal mener at gjeldsveksten er stabil:

– Etter min vurdering er kredittveksten for tiden stabil, men med en svakt avtakende tendens. Dagens tall ga lite nytt til dette bildet, sier Aamdal.

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 2974 milliarder kroner ved utgangen av juni. Tolvmånedersveksten var 5,9 prosent fram til utgangen av juni, opp fra 5,8 prosent måneden før, skriver SSB.

80 prosent dreier seg ifølge SSB om utlån fra banker og kredittforetak ved utgangen av juni.


«Vi mener det er feil å senke renta ytterligere nå»

Advarer mot dramatiske følger

– Tallene er ikke så marginale når vi ser på veksten de siste månedene, påpeker seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank. Børsum og hans kolleger peker på at gjeldsveksten i private husholdninger har vært usedvanlig høy i andre kvartal 2016.

– I andre kvartal økte var gjeldveksten for norske husholdninger på rundt 7 prosent. Det er betraktelig høyere enn inntekstveksten, noe som innebærer at gjeldsgraden også stiger betraktelig, sier Øystein Børsum til Dagens Perspektiv.

– Gjeldsveksten akselerer samtidig med at boligprisene også akselerer. Det viser at etterspørselen etter boliger i Norge er enorm, og at bankene villig låner ut penger til dyre boligkjøp, sier Børsum.

Han og Swedbank mener nå at Norges Bank må ta affære, og unngå ytterligere rentenedsettelser.

– Vi mener det er feil å senke renta ytterligere nå, sier Børsum.

Hjelper ikke industrien

Han forklarer Swedbanks ståsted med at det er lite Norges Bank kan gjøre for å bremse nedturen i oljesektoren.

– Norges Bank har hittil gjort alt rett. De senket rentene og har gjennom det sørget for lavere kronekurs. Det er bra. Men nå er det ikke mer å hente, mener Øystein Børsum.

Ifølge Swedbans analytikere nærmer oljenedturen seg bunnen, og man ser lys i tunnelen langt der fremme. Heller ikke arbeidsledigheten øker like mye som den gjorde for noen måneder siden.

– For industrien betyr ikke lavere renter så mye nå. Det er ikke det som vil være avgjørende for om norske industribedrifter vil investere mer eller ikke, sier Øystein Børsum.

Stram inn for færre utlån

Han mener derimot at det er de private husholdningene som stimuleres til kjøpefest av rentenedsettelsene. Sentalbanksjefen har antydet at man vil se flere rentenedsettelser i løpet av høsten. Det advarer Swedbank mot.

- Vi har fått ny informasjon. Det vil utgjøre en betydelig risiko for boligmarkedet på stimulere til ytterligere prisvekst og utlån nå, mener Børsum.

Hans og Swedbanks resept er i stedet at myndighetene strammer inn utlånspolitikken. I dag er det et krav til 15 prosent egenandel ved huskjøp. I tillegg må man ha økonomi til tåle 5 prosent renteøkning. Børsum mener regjeringen bør vurdere å stramme inn disse kravene. Dermed vil man unngå at gjeldsveksten går til himmels og at boligmarkedet rakner.

DnB deler ikke Swedbanks bekymring.

I DnB Markeds tar man tallene fra SSB med større ro, selv om man også der ser alvorlig på gjeldsveksten blant private.

– Som med mange andre økonomiske størrelser er har også gjeldsveksten positive og negative sider. Det at gjeldsveksten holder seg oppe tyder på at det er vekst i samlet etterspørsel. En markert nedgang kunne for eksempel tyde på at husholdninger og bedrifter strammer til og at etterspørselen faller. Eller at bankene og andre låneinstitusjoner bremser kredittilgangen og dermed også bidrar til lavere aktivitet, påpeker DnB Markeds seniorøkonom Kyrre Aamdal.


«Det at gjeldsveksten holder seg oppe tyder på at det er vekst i samlet etterspørsel»

Han ser imidlertid også at husholdningenes gjeld i forhold til inntekt er på rekordhøyt nivå, og at den er høy sammenliknet med de fleste andre land.

– Det gjør husholdningene mer sårbare for endringer i renter og endringer i krav til gjeldsbetjening, sier Aamdal, men framhever videre at husholdningenes renteutgifter i forhold til disponible inntekter er på et lavt nivå. – Og slik sett er gjeldsnivået uproblematisk, sier han.

– Tas avdragsbetalinger med i betraktningen, er gjeldsbyrden for husholdningene høy, men det er lite som tyder på at den er «for høy», mener Kyrre Aamdal.

– Det er ikke noe klar grense for hva som er kritisk nivå for gjelden. Med fortsatt lave renter og stabil utvikling i økonomien for øvrig, er det rom for videre oppgang. Men husholdningenes eksponering mot renter øker, sier han.

Powered by Labrador CMS