Arbeidsliv

Tour de France: – Må skape en fellesskapskultur

Det er kulturen i laget som får hjelperytterne til å ofre seg, mener tidligere proffsyklist og hjelperytter Mads Kaggestad.

Publisert Sist oppdatert

– Det er den samme utfordringen som man møter i næringslivet. Du må skape en fellesskapskultur og jobbe sammen for et felles målsetting. Du kan ikke være på laget, bare når det passer deg, sier Mads Kaggestad.

– Du må også ha en begeistring for og tro på det du driver med.

LES MER:

Ledelse og bonuser

God ledelse er viktig for å skape en god lagkultur, mener Kaggestad. Det er flere ledere i et sykkellag, men den tidligere sykkelproffen mener det er lederen «på gølvet» - kapteinen som selv sitter på sykkelen i rittet - som er den viktigste lederen.

– Det er han som kan samle laget og få gutta til å gi alt. Da jeg kjørte med Hushovd, var han en klar leder med autoritet. Det er viktig å ha noen enere man har respekt for. Du vil ikke ofre deg for verken for en du ikke har respekt for eller for en du ikke liker, sier Kaggestad, og fremhever Mark Cavendish, en av de beste syklistene i verden. Han har for vane å går rett til lagkameratene sine når han vinner sykkelløp.

– Han kaster seg over dem, og det er smart. Det er veldig viktig for følelsen av at laget har vært sammen om seieren.

I tillegg til god ledelse og god kultur, er det viktig at hjelperytterne innimellom får kjøre ritt der de selv kjører for seier. Du må også ha gode belønningssystemer, der hjelperytterne belønnes etter hvor godt de har løst oppgavene sine, ikke etter plasseringene på resultatlistene.

– Hjelperytterrollen er en rolle du kan ha suksess i, og som du kan få stor anerkjennelse for. Når kapteinen vinner ritt, er dessuten etiketten at pengepremien deles likt på alle på laget; herunder hjelperyttere, massører og mekanikere.


«Jeg likte å være hjelperytter, men du blir ikke superstjerne av det»

– Blir ikke superstjerne

Det blir ingen store avisoverskrifter av at man har gjort en kjempejobb som hjelperytter. Du får ikke oppmerksomhet i offentligheten for plasseringer langt ned på resultatlistene.

– Da jeg syklet Spania rundt i 2006 ble jeg tredje sist sammenlagt. Da ringte en kamerat som ikke følger særlig godt med på sykkelsport og sa «jeg ser du sliter om dagen». Sannheten var at jeg var i kjempeform. Jeg dro og dro i rittene, og var en viktig bidragsyter. Det var god stemning i laget og jeg fikk mye anerkjennelse internt; det var viktig for meg.

Kaggestad beskriver seg selv som en type rytter som ga mer når han kjørte for andre enn når han skulle kjøre for seg selv.

– Da ble jeg usikker og dukket under for resultatpresset. Jeg gjorde det bedre når jeg hadde en rolle i laget, for noen andre. Da følte jeg at jeg ikke hadde noe å tape, da var det bare å gi alt. Jeg hadde ikke selvtillit nok eller kapasitet nok til å bli en som vant store ritt, men jeg fant min plass i hierarkiet og lyktes som hjelperytter. Jeg likte å være hjelperytter, men du blir ikke superstjerne av det.

– Hvor viktig blir samarbeid i årets Tour de France?

– Det er kjempeviktig. Det er lett å se forskjell på de som bare sykler i lik drakt hver for seg, og de lagene som virkelig jobber for et felles mål. De beste lagene har en suveren leder på toppen, en tydelig og samlende kaptein, og en klar rollefordeling internt i laget.

Powered by Labrador CMS