Unio: Tvert nei til samme pensjonsløsning som industrien

I går kom nyheten om at Fellesforbundet og Norsk Industri var blitt enige om en ny pensjonsordning for industrien. De to partene ble enige om en innskuddsbasert pensjonsordning som tilsier at arbeidstakerne selv blir ansvarlige for å opprette en pensjonskonto, noe som blant annet skal bidra til å sikre oppsparte rettigheter ved jobbskifte.

– Vi er godt fornøyd med at det nå er oppnådd enighet, slik vi hadde ambisjoner om under lønnsoppgjøret i 2014, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen i går ettermiddag.

Unio sier nei

– Vi vil ikke bruke tid på den typen modell industrien har blitt enig om, sier leder i landets nest største fagforening, Ragnhild Lied i Unio til Dagens Perspektiv.

– Det som har skjedd mellom Fellesforbundet og Norsk Industri påvirker ikke det arbeidet vi holder på med i forhold til pensjon i offentlig sektor, sier hun.

Partene i arbeidslivet ble i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2014 enige om å forhandle om pensjon som en del av oppgjøret i 2016.

Striden står mellom hva slags type pensjonsordninger som velges. Dagens vanligste ordning i offentlig sektor – såkalt ytelsespensjon – er ikke bærekraftig i lengden, mener ekspertene. Den blir alt for dyr for arbeidsgiverne.

Ytelse vs innskudd

En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder er avtalt på forhånd.

Det er vanlig at alderspensjon (inklusiv alderspensjon fra folketrygden) ligger på mellom 66 og 70 prosent av pensjonsgrunnlaget – altså lønnsnivået før man går av med pensjon. Alderspensjonen er livsvarig. Ytelsespensjonen er forutsigbar for den ansatte. Ordningen baserer seg på en «beregnet» folketrygd. Bedriften betaler inn den årlige premien til pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer fra år til år, og øker ettersom arbeidstokken blir eldre og større.

Stadig flere bedrifter i privat sektor har i dag innskuddsbasert tjenestepensjon. I en innskuddspensjonsordning er bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som en prosentsats av den ansattes lønn. I motsetning til ytelsespensjon, er nivået på en innskuddspensjon ved oppnådd pensjonsalder ikke fastsatt. Nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene, avkastningen på kapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger.

I offentlig sektor har man fortsatt ytelsespensjon de fleste steder. Regjeringen – og et flertall på Stortinget – ønsker at offentlig og privat sektor skal ha like pensjonsordninger. I praksis betyr det at man helst ser offentlig sektor også går over til innskuddsordninger. I en skriv fra Arbeidsdepartementet i fjor, oppfordret departementet partene til å bli enige om noenlunde felles pensjonsordninger for hele arbeidslivet:

«Det er en stor utfordring at offentlig og privat ansatte ikke har samme pensjonssystem, fordi det gjør det vanskeligere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor, uten at det går ut over den fremtidige pensjonen. Så lenge det er forskjeller mellom pensjonsordningene i privat og offentlig sektor, vil det for mange være ulønnsomt å bytte jobb. Vi får såkalte innlåsingsmekanismer. Foreløpige analyser viser at det er få som går fra offentlig til privat sektor, og at det mest sannsynlig skyldes ulike pensjonsordninger».

Dårlig deal for kvinner

Ragnhild Lied i Unio synes ikke avtalen Fellesforbundet har inngått er noe å trakte etter.

– Uten at jeg kjenner detaljene, høres det både dyrt og dårlig ut. Blant annet løser ikke denne enigheten de pensjonsutfordringene de lavtlønte kvinnedominerte yrkene i privat sektor står overfor, sier hun.

Ettersom kvinners forventede levealder er høyere enn menns, vil en slik markedsbasert livsvarig innskuddsløsning innebære at den årlige utbetalingen blir lavere for kvinner, så lenge innskuddene er de samme, skriver Dagens Næringsliv.

– Med denne modellen vil kvinner få noe lavere pensjon per leveår som pensjonist, fordi dagens kvinner lever lenger enn menn, bekrefter pensjonsekspert Tor Sydnes i rådgivingsselskapet Gabler overfor avisen.

For offentlig sektor er det blitt hevdet at flere av fagforeningene vil prøve å bli enige om en type hybrid-ordning – en slags blanding av innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon.

I et intervju med Dagens Perspektiv rett før jul, sa den nybakte Unio-lederen følgende:

– Vi kan være med å diskutere modellene, men vi kan ikke være med å fremforhandle dårligere løsninger for våre medlemmer. Samtidig er vi innforstått med at også våre medlemmer i offentlig sektor må akseptere endringer i tjenestepensjonen, men vi kan ikke akseptere en harmonisering nedover. Dessuten er det et reelt behov for noen yrkesgrupper å ha en ordning som gjør det mulig å gå av tidlig, sier hun.

I dag utdyper hun:

– Vi vil jo vurdere en rekke ulike løsninger for å finne fram til en akseptabel og rettferdig pensjonsordning. Men vi vil ikke bruke tid på den typen modeller som Norsk Industri og Fellesforbundet er blitt enige om. For oss er det ikke aktuelt med en innskuddsbasert tjenestepensjon, sier Ragnhild Lied.