Amerikansk demokrati på kanten av stupet

Joseph E. Stiglitz vant i 2001 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Hans siste bok er Globalization and its Discontents Revisited: Anti-Globalization in the Era of Trump.

SYNSPUNKT: Etter valget av den amerikanske presidenten Donald Trump i november 2016 trøstet millioner av amerikanere og andre verden over seg med at de sterke institusjonene og den amerikanske konstitusjonen skulle beskytte amerikansk demokrati mot hans angrep. Men hendelsene de siste dagene viser at Amerikas institusjonelle støtdempere ikke er så solide som man har trodd. Innad i det republikanske partiet, som kontrollerer alle tre delene av statsmakten, drukner det forførende budskapet med å spille på motsetninger ut alt som måtte være igjen av den gjenværende trofastheten til Amerikas konstitusjonelle tradisjoner.

Det tydeligste tilfellet av institusjonell råte finner man i amerikansk Høyesterett. Bare i løpet av få dager har retten utstedt fem splittende kjennelser som ser ut til å ha blitt laget for å forankre illiberal trumpisme for mange år fremover. Og for å gjøre det enda verre annonserte dommer Anthony M. Kennedy, rettens uforutsigbare stemmer gjennom lang tid, sin avgang. Han banet dermed vei for at Trump kunne opprette en ny justis, en som har blitt håndplukket av høyre fløys Federalist Society.

Høyesteretts kjennelser dette semesteret har mer enn noe annet bekreftet den brede oppfatningen om at den ikke lenger fungerer som en klok og upartisk megler i de uunngåelige debattene som oppstår i ethvert samfunn. I stedet har den blitt bare enda et redskap for å fremme den ekstreme høyreving-politikkens agenda, som har utsatt USA for et minoritetsstyre.

Det er verd å minne om at Trump under valget i 2016 fikk mer enn tre millioner færre stemmer enn Hillary Clinton, og republikanerne holdt på Senatet, selv om republikanerne fikk færre stemmer i alt enn de demokratiske kandidatene. På samme måte vant republikanerne i Representantenes hus et mye større flertall enn deres faktiske del av de totale stemmene etter 2010-tellingen, på grunn av manipulering med valgkretser for å få inn sine representanter. I 2000 ga Høyesterett formannskapet til George W. Bush, som på samme måte som Trump fikk færre stemmer enn sin motstander. Nå har den opprettholdt republikanernes manipulasjon med valgkretser, og i tillegg republikansk lovgiving, som har forhindret avstemmingen i grupper som er mer tilbøyelige til å stemme på demokratene.

Selskaper

Høyesteretts første sjokkerende vedtak denne uken kom på mandag, i saken Ohio mot American Express. I en 5- mot 4-bestemmelse, støttet retten ikke-konkurransefremmende kontrakter som American Express pålegger kjøpere som aksepterer AmEx kredittkortbetalinger. Som jeg påpekte i et prosess-skriv – amicus curiae – til retten, var AmEx sine argumenter til forsvar for sin konkurransehemmende praksis svært tvilsomme.

Vedtaket, skrevet av rettens mest forutsigbare høyreving-medlem, Clarence Thomas, avslørte en dyp misforståelse av økonomi, og reflekterte en stiv, ideologisk pro-forretning-holdning. Alt i alt utgjør kjennelsen en stor seier for monopolmakt. Store selskaper som har lignende konkurransehemmende praksis vil nå kunne forankre sin markedsdominans enda mer, forvrenge økonomien og øke USAs allerede grelt høye nivåer av ulikhet.

Like ille var rettens kjennelse i Janus mot American Federation of State, County, and Municipal Employees. I en ny 5 mot 4-bestemmelse forbød retten arbeidsavtaler for offentlig sektor som krever at regjeringens arbeidstakere betaler kontingent til fagforeninger som forhandler på deres vegne. I et land som allerede lider av en massiv ubalanse mellom arbeidsgivere og arbeidere har retten gitt enda flere fordeler til førstnevnte. Egoistiske arbeidere vil nå være i stand til fritt å ri på kollegenes innsats for å forhandle for bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Og hvis det er tilstrekkelig med slike arbeidere, vil fagforeningene bli ytterligere svekket på grunn av mangel på midler.

Poenget med fagforeninger er at de skal ta politiske standpunkter for å fremme ansattes interesser. Og for å forsikre at de politiske standpunktene de tar reflekterer synet til flesteparten av arbeiderne, holder fagforeningene demokratiske valg. De fem konservative dommerne som signerte kjennelsen oppga det feilaktige argumentet at det å tvinge arbeidere til å støtte syn de er uenige i, er i strid med deres ytringsfrihet nedfelt i First Amendment (lovendring/tilleggsbestemmelse til den amerikanske grunnloven).

Det er verd å minne om at i Citizen United v. Federal Election Commission (2010), bestemte retten at First Amendment tillater selskaper ubegrensede bidrag i politiske kampanjer. Så ifølge rettens konservative kan selskaper støtte syn som går mot majoriteten av deres aksjonærer og ansatte – som ikke hadde noe de skulle ha sagt i saken – men fagforeninger kan ikke uttrykke syn som går mot selv en eneste kontingentbetaler.

Kulturkrig og rettigheter

Høyesteretts konservative ga enda en forvirrende tolkning av First Amendment i National Institute of Family and Life Advocates v. Becerra. I enda en partisk 5- mot 4-bestemmelse bestemte de at en stat ikke kan tvinge en godkjent fertilitetsklinikk til å informere pasientene om muligheten for å ta abort. Ifølge dette synet inkluderer ytringsfrihet friheten til å unnlate å fortelle visse ting, selv om en er antatt å være en legitim helsearbeider.

Ifølge dette synet trenger ikke sigarettselskaper avsløre at røyking er skadelig for helsen, og banker trenger ikke avsløre det fulle omfanget av gebyrene sine. I disse og andre situasjoner i fortiden har retten funnet en balanse mellom ytringsfrihet og andre viktige rettigheter. Men i tilfellet denne uken var det ingen balanse i det hele tatt. Grunnen er enkel: Høyesterett, som redskap for det ekstreme høyre, kjører en kampanje mot kvinnens rettigheter til å gjøre informerte beslutninger om sin egen helse.

I årevis har republikanere på statlig nivå rullet ut tiltak for å gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort – og til og med å lære om det – og denne politikken har vist seg å være spesielt skadelig for de fattige. Men nå som Kennedy trekker seg tilbake, vil retten til abort i seg selv, kjent i den viktige saken Roe v. Wade (1973) være i de konservatives fokus. Hvis den blir veltet, vil republikansk-styrte stater landet over plutselig ha makt til å nekte kvinners for lengst vunne lovfestede rettigheter til privatliv og kontroll over sin egen kropp.

Den fjerde alarmerende avgjørelsen denne uken kom i Trump v. Hawaii, hvor rettens konservative majoritet opprettholdt Trumps utøvende ordre som forbyr innreisetillatelse for reisende fra islamdominerte land. Retten hevdet at Trump ikke misbrukte sin autoritet ved å kontrollere immigrasjon av nasjonale sikkerhetsgrunner. Selv om, som Trump selv har påpekt ved mange anledninger, å beskytte nasjonal sikkerhet ikke var hans virkelige intensjon ved å innføre forbudet. Som høyesterettsdommer Sonie Sotomayor gjorde klart da de hadde sin opphetede diskusjon om dette, Trumps egne oppildnende tvitringer om dette viser at hans egentlige mål var å holde muslimer ute av USA.

For å være sikre, så Høyesterett gjennom den tredje revisjonen av Trumps reiseforbud, som hadde blitt utvidet utover muslimer til å innbefatte forbud også av mennesker fra Nord-Korea og Venezuela. Men administrasjonens endringer var åpenbart ment å skjule Trumps virkelige motiver. Administrasjonens forklaring om at et forbud er nødvendig fordi det er for vanskelig å bakgrunnssjekke folk fra disse to landene, er latterlig. Nord-Koreanere spesielt, har blitt finsjekket i årtier, fordi det aldri har blitt laget en fredsavtale som endelig avsluttet Korea-krigen i 1950-1953.

Og selvfølgelig, hvis Trumps mål er å beskytte nasjonal sikkerhet, kan man lure på hvorfor Saudi-Arabia – hvor de skyldige bak 11. september 2001 kom fra – ikke er på listen. Svaret er tydelig: Trump ønsker å opprettholde sin egen og sin families lukrative relasjoner til landets ledere.

Så, hvis rettens perspektiv logisk sett skulle videreføres, kan Trump bare forsvare hvilken som helst urimelige avgjørelse han tar på den tvilsomme begrunnelsen «nasjonal sikkerhet», alibiet som elskes av alle fascistiske diktaturer. Rettens konservative har signalisert at de vil overse politikk motivert ut fra rasemessig eller religiøs bakgrunn. Og antakelig vil de ikke ha noe problem med å støtte Trumps handelskrig, som han også har lansert under navnet nasjonal sikkerhet.

Minoritetens tyranni

De fire viktige avgjørelsene som er behandlet av Høyesterett dette semesteret er alle bekymringsverdige på hver sin måte. USA har allerede det høyeste nivået av ulikhet blant alle utviklingsland, og retten har nå styrket makten til monopoler og selskaper, og redusert fagforeningers makt til å oppnå kollektive avtaler med arbeider- og middelklassen.

Men utover det har også måten retten har kommet frem til disse fire avgjørelsene på startet en ny politisk krig. Siden dannelsen av Amerika har den ene regjeringen etter den andre bestrebet seg på å forme lover som kunne styre landet unna ekstremisme. For å hedre Amerikas grunnleggeres visdom har de fleste amerikanske ledere forstått risikoen ved styrende partier som misbruker sin makt, og som gjør det nødvendig med mange prosesser og institusjoner for å forhindre majoritetsdiktatur. For eksempel i Senatet, setter filibusterloven et gulv på 60 stemmer for viktig lovgiving, slik at ikke majoriteten kan valse ned minoriteten.

Men så begynte republikanerne å ignorere disse reglene. USAs grunnlov krever at senatet gir råd og samtykke til presidentutnevnelser, og normen hadde lenge vært at bare helt ukvalifiserte kandidater skulle bli avvist. Men under Barack Obamas presidentperiode brukte republikanske senatmedlemmer filibusterloven i stort omfang for å avvise kandidater som de var uenige med i saker som abort.

Da det ble stadig flere ledige stillinger i den utøvende makt, hadde senatets demokrater, den gang i majoritet, ikke annet valg enn å gjøre slutt på filibuster-loven i presidentnominasjoner. Selv den gangen var faren ved et slikt trekk klart. En ekstremistisk president, støttet av et medsammensvorent senat, kunne utpeke nesten hvem som helst til hvilken som helst stilling.

I dag er vi vitne til hva som skjer når systemet med kontroll og balanse mellom de tre delene av statsmaken («checks and balances») ikke lenger fungerer. Etter å ha overtatt senatet på nytt i 2014, nektet republikanerne til og med å vurdere Obamas høyt kvalifiserte senterkandidat, Merrick B. Garland, til Høyesterett. Og i fjor, etter at deres obstruksjon betalte seg med Trumps seier, sluttet republikanerne med sin filibustertaktikk ved høyesterettsnominasjoner, for å støtte Trumps forslag om at Neil M. Gorsuch skulle ta over etter Antonin Scalie (som på det tidspunktet hadde vært død i 14 måneder). Nå som Justice Kennedys avgang har gitt en ledig plass på benken, vil Trump kunne utvide retten i minst en generasjon. Når det skjer, vil vi sannsynligvis være i en situasjon hvor flesteparten av amerikanerne ikke har noen tillit til retten i det hele tatt – for ikke å si noe om de andre to delene av statsmakten.

Lysets som slokkes

USAs grunnlov slår fast at Høyesteretts dommere «skal sørge for å ha god oppførsel i sitt virke», noe som innebærer en livslang opptreden. Men i 1789 levde ikke folk så lenge som de gjør i dag. Og derfor har republikanerne i årenes løp utnyttet systemet ved å ansette unge, tvilsomt kvalifiserte dommere i et forsøk på å utvide de føderale domstolene. Det faktum at demokratene ikke har forsøkt å gjøre det samme, viser at de i det minste tar seriøst det å finne de mest kvalifiserte kandidatene.

I lys av bestemmelsene som Høyesterett har gjort dette semesteret, er det nå tydelig at USA trenger en konstitusjonell endring for å sette tidsgrenser for dommere. Det kommer ikke til å bli enkelt. Men det er viktig å gjenopprette Høyesteretts legitimitet som en rettferdig domstol.

Det andre alternativet er å utvide størrelsen på Høyesterett, noe som ikke krever en konstitusjonell endring. Det var dette tidligere president Franklin D. Roosevelt som kjent prøvde og mislykkes på å gjøre da en splittet Høyesterett truet med å blokkere hans New Deal reformprogram. Men å bryte normen med ni dommere innebærer også risiko, for når man først har tråkket over terskelen, vil det ekstremistiske republikanske parti ha enda et verktøy for å utvide Høyesterett.

Enda en viktig lærdom å trekke fra Høyesteretts akkurat avsluttede semester er at rettsstaten, så ofte holdt frem som ryggraden i amerikansk samfunn og i dets politiske økonomi, kanskje ikke på langt nær er så solid som mange tror den er. Loven kan, når alt kommer til alt, bli brukt av dem med makt til å undertrykke de svake. Og, som vi ser i dag, kan den også bli brukt til å sette munnkurv på flertallet.

Selv om Fox News og andre typer propagandakanaler overtalte et knapt flertall av amerikanere til å støtte argumentene til de konservative i Høyesterett, så viser rettens siste avgjørelser seg å være tvilsomme. Og likevel vil alle sammen ha vidtrekkende konsekvenser. Som professor i jus, Jedediah Purdy, ved Duke University, ganske riktig bemerket: De utgjør en «del av en lenger historisk linje, ødeleggelsen av den juridiske arven fra New Deal og dannelsen av en ny forgyllet tid. Med andre ord, Høyesterett forandrer stadig spillets regler på måter som vil endre naturen til det amerikanske samfunnet til det verre.

Trump fører USA ned rasismens vei, og på samme måte ned kvinnehatets, nativismens, fordømmelsens og proteksjonismens vei – mens han fører en økonomisk politikk som tjener de veldig få på bekostning av det overveldende flertallet. Han og hans republikanske lakeier underminerer USAs system av «checks and balances», og likedan institusjonene som åpent formidler informasjon, fra universiteter og forskningsinstitusjoner til media og etterretningsorganer.

Domstolene er forventet å foreta en sjekk når andre ikke kan. Nå som Høyesterett spiller på lag med Trump, er amerikansk demokrati virkelig i fare.

Teksten er oversatt av Anne Marit Jordahl.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---