Brexit

Theresa May.

Brexit inn en vanskeligere fase

Publisert Sist oppdatert

Knut Arne Sanden leder LO-kontoret i Brussel.

SYNSPUNKT: Britenes statsminister Theresa May fikk noen rolige juledager før brexitbråket starter om igjen på nyåret, etter et nederlag i Underhuset rett før jul. De vil ha et avgjørende ord med i laget om en endelig avtale.

Grunnlaget for julefreden var at EUs ledere sier at det er gjort nok framgang til at man kan fortsette forhandlingene.

Statsminister May har fått landet den vanskelig første delen av brexitforhandlingene, den som omtales som skilsmisseoppgjøret.

Der er tre viktige brikker som nå har falt på plass. Det ene er at Storbritannia må betale et beløp rundt 500 milliarder til EU over noen år. Britiske EU-borgere på fastlandet og Irland skal stort sett få ha det som de har det. Det samme skal gjelde for de EU-borgerne som er i Storbritannia eller Nord-Irland. Det er usikkerhet om hva som vil skje med framtidig flyttevillige. De samme vilkår skal mest sannsynlig tilbys nordmenn og EØS-borgere.

Det vanskeligste spørsmålet, grensen mellom republikken Irland og Nord-Irland dukket litt overraskende opp på slutten og skapte krisestemning på begge sider av kanalen og irskesjøen. Man landet på en løsning som enkelte omtaler som midlertidig. Hvordan uttrykket «full alignement» (reglene skal være like på begge sider av grensen) skal forstås, vil man først kunne forstå den dagen fase 2 er klar.

Fase 2 omhandler hvilket forhold det skal være mellom EU og UK, og da er spørsmålet om det skal gå en ny grense på den grønne irske øya eller om det blir en ny grense i irskesjøen.

Denne fasen antas å bli vanskeligere enn den første. Det står mellom ulike varianter av EØS-avtalen, en sveitsisk modell, Canadas handelsavtale, eller en ren WTO-handelsavtale. Det vet man ikke noe om i dag.

Det snakkes også om en overgangsordning, antydet til to år fra 30. mars 2019 kl. 23.00, for å få alt på plass. EU sier den vil vare ut desember 2020. Fase 2 skal komme i gang først i mars, når den britiske regjeringen har funnet ut av hva de ønsker for avtale. Mantraet har hittil vært at «brexit betyr brexit, og ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale».

Etter planen må det meste være klart i oktober 2018 for at alle skal kunne behandle utmeldingsavtalen.

Men det er mange skjær i sjøen og haier i den engelske kanalen. Vi kan fortsatt forvente å høre nødsignalet «May day-mayday». Det er tåke i kanalen og kontinentet er isolert. EU sier på sin side at UK lever i et eget solsystem. Landet tror fortsatt på det britiske samveldet, Commonwealth, men det kan fort bli «Commonpoorness» utenfor EU. Norske EØS-motstandere kan bli negativt overrasket av utfallet.

Det britiske arbeiderpartiet Labour, sier at man ikke skal binde seg til to år, men ta den tiden man trenger. Labour forsøker i det lengste å ikke si hva de vil med brexit utover at de «respekterer folkets vilje».

Høyrepartiet De Konservative, Toryene, er fortsatt splittet - men opplevde litt julefred i påvente av hva det nye året vil bringe av intriger og baksnakking.

Pressen har nærmest veddet seg i mellom om når Theresa May presses ut av jobben, og hvem som blir hennes etterfølger.

Hun har kommet ned på bena og har styrket sin stilling, sier hoveddelen av pressen. Men blodhundene vil fort få teften av nye maktkamper i partiet og bringer de villig til førstesidene.

Labour ser heller ingen grunn til å gi en eldre dame en hjelpende hånd for å komme over gaten, med mindre det er rødt lys. De vil jo helst i regjering.

Makt er makt og aldri skal de kunne enes.

Alle vil få et nytt brexit-år. Om det blir godt avgjøres av øynene som ser.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS