Annonse
aslak bonde
Høyres Frp-avhengighet
Erna Solberg lever antageligvis greit med at Per Sandberg har tabbet seg ut. Det er mye verre for henne at det så ofte dukker opp saker som viser hvor avhengig Høyre er av Frp. Ikke minst er det ubehagelig for Høyre-ledelsen at utviklingen internt i Frp kan bestemme Høyres fremtid, skriver Aslak Bonde.
Annonse
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
ANALYSE: Noe av det siste Frp-leder Siv Jensen gjorde før sommerferien var å ha en kombinert tale og pressekonferanse på plassen utenfor rådhuset i Oslo. I tillegg til den vanlige retorikken om innvandring hadde hun noen krasse utfall mot Miljøpartiet de Grønne og Oslo-byrådets politikk for å få bilene ut av sentrum. Noen av Høyres fremste lokalpolitikere hadde trukket ut fra rådhuset for å høre på Jensen, og de likte ikke det de hørte. Frp-lederen var nemlig så ekstremt bilvennlig. Det hørtes nesten ut som om det var et mål i seg selv å få fylt plassen foran rådhuset med biler.
Dersom Høyre skal ta tilbake byrådsmakten i Oslo, må partiet være attraktivt både for de velgerne som ønsker seg en mer bilvennlig politikk og for de unge, moderne velgerne som etterhvert venner seg til, og liker, en bilfri bykjerne. Det kan bli veldig galt for Høyres valgkamp neste år, dersom spørsmålene ved alle valgboder i et bilfritt og yrende sentrum dreier seg om Frps krav om å få bilen tilbake. For alle velgere vet at Høyre ikke får makt i byen uten at Frp støtter maktovertagelsen, og alle vet at Frp vil ha noe igjen for å gi makt til storebror på høyresiden.
Dilemma
Det lokalpolitiske dilemmaet gjør seg også gjeldende i rikspolitikken. Velgerne ser at Høyre må ha med seg Fremskrittspartiet for å regjere, og de ser at Siv Jensens folk i noen saker trekker sin store alliansepartner utover i høyreradikal retning. Frem til nå har de imidlertid ikke sett det veldig ofte, og hovedinntrykket av Frp har også vært at det er den regjeringsvennlige og moderate delen av partiet som styrer.
Høyre har derfor vunnet langt mer enn det har tapt på at partiet før valget i 2013 forlot den gamle strategien om at veien til makt alltid gikk via sentrum. Fra da og utover har devisen vært at makten bare kan sikres, dersom man går veien via Frp.
Nå kan vi se tegn til at Høyre vil slite mer med sitt strategi-valg. Det er oppsiktsvekkende hvordan mange kommentatorer og opposisjonspolitikere denne gangen nesten umiddelbart satte søkelyset på statsminister Erna Solberg da det ble kjent at fiskeriminister Per Sandberg hadde dratt på Iran-ferie med kjæresten. Sandberg har selv erkjent at han burde ha varslet om ferien før han dro. Hadde han varslet sikkerhetsmyndighetene, ville de antagelig ha bedt ham om å ta noen forholdsregler som han ikke tok.
Hvis Per Sandberg også går ut av regjering, er sannsynligheten større for at den interne debatten i Frp undergraver hele regjeringsprosjektet
Erna Solberg bekreftet denne uken at Sandberg hadde brutt de interne reglene, men så la hun til at alle kan gjøre feil, og lot det være med det. Det blir av noen kommentatorer, og av alle politiske motstandere, sett på som for slapt og unnvikende. Statsministeren burde jo ha refset sin egen statsråd. Er årsaken til at hun ikke gjorde det at han også er nestleder i Frp og at Solberg ikke har noen innflytelse på det partiet?
Er det også derfor hun var taus da hennes tidligere justisminister Per-Willy Amundsen 22. juli skrev på sin egen Facebook-side at han var skremt over at personer på venstresiden brukte syvårsdagen for terroren «som begrunnelse for å stilne innvandringskritiske ytringer». Han viste til et innlegg av Lars Gule, som i følge Amundsen, gikk langt i å klistre terroren til Frp. Amundsen forsikret sine tilhengere at han aldri ville la seg kneble og at han ville fortsette å kreve at «folkevandringen fra muslimske land opphører».
Støy
Amundsen høstet kritikk fra en samlet venstreside for sin generaliserende tekst, og spørsmålet dukket umiddelbart opp om hva Erna Solberg mente om uttalelsene. Ville hun enda en gang si at hun selv ikke ville ha brukt de ordene, men la det være med det?
Statsministeren valgte å forbli på ferie og ikke å kommentere i det hele tatt. På kort sikt tapte hun neppe på det. Mange beundrer henne antageligvis for at hun klarer å heve seg over all den støyen endel Frp'ere lager.
Det var vanskeligere å beundre statsministeren før påske da hun lot daværende justisminister Sylvi Listhaug nesten lage regjeringskrise. Erna Solberg godtok at Listhaug i mange dager nektet å følge oppfordringen fra statsministerens folk om at hun burde beklage Facebook-meldingen der hun skrev at Ap var mer opptatt av å beskytte terrorister enn av landets sikkerhet.
Inntrykket som ble skapt den gangen var at det var Sylvi Listhaug, og ikke statsministeren, som satt med regjeringens skjebne i sine hender. Høyre-lederens maktesløshet overfor Frp ble demonstrert.
Etter den gangen har det blitt mye mer relevant å spørre om de egentlige grunnene til at Erna Solberg nesten aldri griper inn, eller tar avstand fra Frp-politikeres uttalelser. Det er kanskje ikke raushet og statsmannsaktighet som ligger bak. Kanskje er Erna Solberg livredd Frp. Hun tør ikke å gjøre det som er riktig, fordi hun er redd for at maktbasen kan forvitre.
Mot et slikt bakteppe er det grunn til å spørre om Solbergs forsonlige alle-kan-gjøre-feil utsagn denne uken ikke er motivert av raushet, men av frykt. I årene før Per Sandberg var statsråd, var han en pest og en plage for regjeringen. Han ledet den delen av Frps stortingsgruppe som mente at det ikke var riktig alltid å la seg binde av regjeringens politikk. Som statsråd har Sandberg vært ytterst regjeringslojal, men han er også uforutsigbar. Hvis Solberg kritiserer ham for hardt, er han troendes til å gå ut av regjeringen. Selv om han nå ikke har stortingsplass, kan han lage masse trøbbel fra sin posisjon som nestleder.
Annonse
Skrekkscenario
For Høyres ledelse er det et skrekkscenario. Den vet allerede at Sylvi Listhaug har begrenset tro på regjeringsprosjektet, og at hun vil bruke sin posisjon på Stortinget til å vedlikeholde og bygge ut en egen maktbase. Både i og utenfor Frp tror de fleste at Listhaug egentlig ønske seg en dansk løsning: En situasjon der Frp står utenfor regjering, men likevel får gjennomslag for noen flaggsaker ved å inngå støtteavtale med en svak Høyre-ledet regjering.
Hvis Per Sandberg også går ut av regjering, er sannsynligheten større for at den interne debatten i Frp undergraver hele regjeringsprosjektet. Erna Solberg har grunn til å være redd.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
