Synspunkt

Illustrasjonsfoto.

Selvinnsikt er ikke nok

Mange ledere – og medarbeidere for den del – påstår trolig at de har en rimelig høy grad av selvinnsikt. Ja vel, sier Frode Dale, og hva så?

Publisert Sist oppdatert

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver. Les flere av hans synspunkt her.

SYNSPUNKT: Mine spørsmål vil fort bli: Hvordan skal jeg og vi andre få vite om og ta del i den selvinnsikten? Hva om selvinnsikten din ikke stemmer med vårt bilde av deg? Hvordan har du tenkt å bruke selvinnsikten din overfor oss andre?

Jeg er stor fan av det som kalles «metakognisjon». Som handler om å utforske og utfordre egne tanker. Eller antakelser. Eller fordommer. Eller myter. Eller fantasier. Eller sannheter.

Jeg tenkte derfor at jeg skulle utfordre myten om at dersom en som leder har selvinnsikt, så er en som leder «berget».

Mange, særlig konsulenter, påstår til og med at den aller viktigste forutsetningen for å kunne fungere som leder er å kjenne seg selv. Mon det.

Er det tilstrekkelig å ha jobbet med egen personlighet, eget livsløp, egne verdier og eget repertoar?

Mitt svar er nei, og at selvinnsikt dermed ikke er nok.

Mitt aller største ankepunkt mot den individualiserte lederutviklingen er: hva en skal bruke denne selvinnsikten til? For hva hjelper det deg og vår relasjon dersom jeg er (blitt) trygg på meg selv? Betyr det at da at du også er trygg på meg? Betyr det at jeg ikke kan bli utrygg på andre mennesker? Og hva dersom andre er eller blir utrygg på meg? Å være trygg på seg selv gjør nemlig ikke at andre automatisk er trygg på deg som person i relasjon – snarere tvert imot spør du meg!

Å forstå og kjenne seg selv fører heller ikke automatisk til at en forstår hvordan andre oppfatter en. Utfordringen er å forstå hvordan en virker på andre – og hvordan andre virker på en selv – samtidig – her og nå – hver gang – hele tiden!

Mitt svar på denne utfordringen, er at en må en jobbe med det jeg kaller selvutsikt. Som handler om hvordan vi oppfatter – det vil si tolker – hverandre. Særlig viktig er det å være oppmerksom på hvordan og ikke minst hvorfor en oppfatter andre slik en gjør.

Det hjelper likevel lite med både selvinnsikt og selvutsikt om en ikke er villig til å inngå i en felles tilpasnings- og tilvenningsprosess. Jeg har valgt å kalle dette for selvregulering. Som i praksis handler om å kunne justere egen atferd i møte med andre medmennesker.

Summen av selvinnsikt, selvutsikt og selvregulering kaller jeg for selvforståelse.

AFF-undersøkelsen fra 2011 viser at hele 74 prosent av de spurte lederne ønsket å finne ut hvordan de virket på sine omgivelser. De vet åpenbart ikke det. Årsakene til dette, kan være mange. En av dem kan være at alt for mange ledere tror at eget selvbilde samsvarer med andres «bilder» av dem. Forskningen på dette er klar: det er store forskjeller på hvordan ledere oppfatter seg selv og hvordan «omgivelsene» oppfatter dem.

Ledelse og lederskap er noe en utøver i møte med andre hver dag, hver time, hvert minutt. , hvert øyeblikk. Noe som betyr at ledere bør være oppmerksomt tilstede hele tiden.

Summen av selvinnsikt, selvutsikt og selvregulering kaller jeg for selvforståelse

I min verden er dette noe en kan og bør være bevisst og trene på. Selvforståelse er ikke noe en har, men noe en bruker. Det er en kontinuerlig læringsprosess. Utfordringen ligger i om ledere er villig til å delta på dette mer eller mindre kontinuerlige trenings- og læringsprogrammet. Det heter seg at «lederes dør til læring kun kan låses opp innenifra».

Slikt sett handler dette ikke bare om ferdigheter, men også om holdninger. Der det ofte handler om å takle – i praksis tåle – ærlige tilbakemeldinger og motstridende synspunkter. Eller å etablere kontakt med og håndtere egne problematiske og noen ganger dysfunksjonelle sider.

En kan velge og ikke gjøre dette og dermed bli det jeg kaller for enten en «blind» eller «enøyd» leder. En må rett og slett gå inn i denne personlige læringsprosessen med åpne øyne. Eller mer presist: åpent sinn. Første steg i denne prosessen er å tørre å gjøre seg sårbar gjennom å vise egne følelser, egen utilstrekkelighet, egen usikkerhet og egne problematiske sider. Å prøve å holde dem skjult er stort sett alltid et personlig tapsprosjekt. Men for å kunne vise dem må en først få tilgang til dem. En må gjøre det Virgina Satir så fint har beskrevet det som: å skape kontakt. For uten kontakt med seg selv vil en ikke kunne skape kontakt med andre.

Aforisme-mester Per Roald har sagt: «Selverkjennelse er en operasjon det ikke finnes bedøvelse for». Jeg tenker vi trygt kan bytte ut selverkjennelse med selvforståelse.

Ha derfor en ubedøvet og noen ganger smertefull oppdagelses- og erkjennelsesreise på vei mot en robust og anvendbar selvforståelse. For uten den vil du trolig mislykkes som leder.

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS