Slutten på et alliansefritt Skandinavia

I Norge samles om lag 50.000 soldater, flygere og sjømenn for å delta i NATOs største militære øvelse på årevis.

Øvelsen «Trident Juncture» har et tydelig mål: å vise hvilke kapasiteter alliansen har til å forsvare Norge mot utenlandske angrep.

• TRIDENT JUNCTURE | Slik blir øvelsen

Det er ikke nødvendig å navngi hvem som står bak den potensielle trusselen. Det er åpenbart ikke Sverige eller Finland; begge landene bidrar med egne soldater til øvelsen. Finland ble til tider utsatt for press fra Sovjetunionen under Den kalde krigen, ettersom Kreml higet etter å utvide eget handlingsrom. Likevel var de hele tiden fast bestemt på å opprettholde forpliktelsen om å forsvare den nordiske og vestlige identiteten.

I solidaritet med finnene – og på grunn av sin lange tradisjon for geopolitisk nøytralitet – har Sverige alltid avstått fra NATO-medlemskap. Og selv om Danmark og Norge faktisk ble med i alliansen, har de i lang tid sagt nei til å ta imot utenlandske styrker i fredstid.

Men det sikkerhetspolitiske landskapet i Nord-Europa har endret seg de siste årene. Som et resultat av russisk aggresjon har NATO utplassert flere bataljoner med kampklare styrker i Estland, Latvia og Litauen, i tillegg til luftstyrker som overvåker de respektive landenes luftrom. Samtidig øker både Sverige og Finland forsvarsbudsjettene, og det foregår en pågående debatt i begge landene om hvorvidt de skal oppgradere det partnerskapet de har med NATO i dag, til fullt medlemskap.

Sverige anerkjenner allerede at dersom det skulle oppstå en konflikt i Nord-Europa, ville landets territorium falle godt innenfor NATOs grenser. Denne anerkjennelsen har i seg selv utløst en økende grad av opprustning innen sikkerhetspolitikk og forsvar. Det svenske utenrikspolitiske instituttet erkjenner at enhver trussel mot suvereniteten i Baltikum eller Norge, også utgjør en trussel mot Sveriges sikkerhet. Derfor deltar ikke Sverige bare i «Trident Juncture», men etablerer også en sikkerhetsallianse med Polen for å sikre evnen til å forsvare Østersjøen.

Det stadig tettere samarbeidet mellom Sverige og NATO er milevis unna den alliansefrie doktrinen som preget landet under Den kalde krigen.

På den tiden ville nøytralitetens voktere hysjet ned ethvert forslag om samarbeid med NATO og Vesten som en forrædersk handling. Deres strategi var i stedet å overbevise Kreml om at noe sånt aldri kunne skje.

Men, det hele var selvfølgelig et narrespill. Sovjetunionen hadde rekruttert nok høytstående kilder i den svenske regjeringen til å vite om deres hemmelige bånd til Vesten. Uansett hva det svenske folk ble lurt til å tro om landets nøytralitet, så visste sovjeterne at det var blank løgn.

Nå er spillet avslørt: et fullskala militært samarbeid med NATO ligger på bordet.

Fullt NATO-medlemskap forblir imidlertid et kontroversielt tema i Sverige. I «gamle dager», var svensk utenrikspolitikk revet mellom to svært ulike tilnærminger. På den ene siden var Sverige en ekstrovert aktivist, som kunne høres mer ut som en frivillig organisasjon enn en nasjonalstat. På den andre siden opprettholdt de en hyper-realistisk og omfattende sikkerhetspolitikk, riktignok en det bare ble snakket lavt om bak lukkede dører. I dag står denne kulturkrasjen fortsatt i veien for en rasjonell sikkerhetspolitisk debatt.

Når det gjelder Finland, har de alltid hatt «plenty» av den andre tilnærmingen, men nesten ingenting av den første. Med så liten grad av utenrikspolitisk uenighet, har det vært langt enklere for dem å tilpasse seg den nye geopolitiske virkeligheten. Blant annet har Finland eksplisitt uttalt at et NATO-medlemskap vil være et viktig skritt for landets sikkerhetspolitikk, noe den politiske sentrum- og venstresiden i Sverige enda ikke har vært villige til å innrømme.

Men i «Trident Juncture» vil Sverige være vitne til at en Svensk-ledet brigade (bestående av svenske og finske styrker), deltar i en storskala forsvarsøvelse med NATO. Der vil de få se i hvor stor grad svenske, finske og norske luftstyrker allerede er integrert. Og de vil se at Finland leder marinens øvelser i Østersjøen.

Sverige vil bevege seg stadig nærmere NATO i årene som kommer. Felles øvelser vil styrke både det operasjonelle samarbeidet og etableringen av felles forsvarskapasiteter for hele Nord-Europa og Østersjøen.

For å fjerne all tvil; dagens mobilisering er ikke drevet av en akutt trussel fra Russland. Men Russlands aggressive tiltak for å modernisere militæret, krever at Vesten øker sin egen forsvarskapasitet i regionen.

Vi må sende en klar melding om at enhver aggressiv handling vil bli besvart, både nå og i fremtiden. Ved å sikre et tilstrekkelig forsvar, kan vi sikre fred og stabilitet i regionen. Det er nødvendig hvis vi skal klare å etablere et mer konstruktivt forhold til Russland i det lange løp.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. ©Project Syndicate, 2018. www.project-syndicate.org