Tajik felte Giske

I løpet av de siste seks årene er det to varsler mot Trond Giske som påstås å være brudd på partiets retningslinjer. Det ene refererer seg til en episode i 2014 og det andre i 2016. Begge varslene er levert inn av ansatte i Arbeiderpartiet. Det har vært kjent. I boken «Alle skal ned» av Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård opplyses det at det ene varselet er sendt inn av Hadia Tajiks rådgiver. Vi har fått bekreftet fra mer enn en kilde at det andre varselet ble levert inn av Marianne Martinsens rådgiver. Denne rådgiveren gikk på dagen da det ble kjent at Trond Giske skulle overta som finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Boken forteller om en intens maktkamp mellom de to nestlederne Trond Giske og Hadia Tajik. Når varslere har sentrale posisjoner, blir de også aktører i politikken som omgir et varsel. Hadde navnet på disse varslerne blitt kjent, ville det kastet lys over mulige motiver og bakgrunn for noen av varslingene mot Giske. Men pressen beskytter sine kilder. Varslere kan opptre anonymt. De legger premissene. Prinsippet om at varslerne eier sin historie gir et mediemessig overtak. Det er ikke deres skyld. Pressen og deres kommentatorer bruker varslene for å kreve at den det varsles mot skal avsettes. Det skapes et driv som det i praksis er umulig for en person å stå imot. Drivet avtar ikke før den som skal legges i bakken, gir opp. Trond Giske måtte kaste kortene for å få satt en stopper for kjøret mot ham. Verken han eller partiet tålte det.

Trond Giske har oppført seg dårlig mot kvinner. Han gikk offentlig ut og ba om unnskyldning for sin oppførsel og lovet bot og bedring. Det viste seg å ikke være nok. Hans politiske motstandere ledet an av Hadia Tajik godtok det ikke.

De har ordninger i Ap for å sikre at varslere får sin sak behandlet på en skikkelig måte. Varselet mot Giske var spesielt, fordi han var nestleder. Derfor stilte de to varslerene krav for å levere sitt varsel. Støre skulle ikke møte Giske alene, en tredjepart, assisterende partisekretær Kristine Kallset, skulle være med istedenfor partisekretær Kjersti Stenseng som ble definert som en støttespiller for Giske. Giske skulle ikke få være alene med varslene, han skulle ikke få ta med seg dokumenter eller få lov til å ta bilde av dem. Giske skulle bli kjent med varslene mot ham klokken 08.00 og klokken 14.00 skulle varslerne få beskjed om hva som hadde skjedd i møtet mellom Støre og Giske der han skulle konfronteres med varslene.

Det virker som om den daværende ledelsen i Aps sekretariat på Stortinget, sekrtetariatsleder Hans Kristian Amundsen og HR-sjef Ann-Cathrin Becken, forventet at Støre hadde fått Giske til å trekke seg samme dag. Etter møtet med Giske ble konklusjonen at Giske skulle fortsette som nestleder, men at han skulle beklage sin oppførsel. Giske rykket ut på Dagsrevyen samme kveld. Støre sendte noen timer før ut en pressemelding der han kritiserer Trond Giske og understreker at Ap tar alle varsler alvorlig. Det var et slags kompromiss. Varslerne hadde blitt hørt, men Giske fikk fortsette i sin posisjon.

De to varslerne som Amundsen og Becken hadde hjulpet, ved blant annet å trekke inn psykolog og advokat som rådgiver, reagerte på at saken tilsynelatende var over. Både Becken og Amundsen ga Støre det glatte lag for å ha latt Giske slippe for billig og for at han ikke hadde godtatt premissene til de to varslerne. Politiske kommentatorer kastet seg også over Støre. Dette kunne Støre leve med på et vis. Det avgjørende var at han hadde støtte i sentralstyret som drøftet situasjonen på en telefonkonferanse.

Etter at Giske hadde beklaget sin oppførsel, regnet Støre med at saken var løst. Den som ikke godtok løsningen var Hadia Tajik. Hun rådførte seg med flere før hun skrev på sin Facebookside at hun som menneske, nesteleder og jurist var rystet etter å ha lest varslene og at kvinner som har varslet ikke opplever at de er godt nok tatt vare på av partiet.

Dette var en knusende kritikk av Jonas Gahr Støre. Han trodde han hadde klart å finne en løsning basert på at Giske offentlig ba om unnskyldning. Nå raknet det hele. Det var brutt ut åpen strid i ledelsen i Arbeiderpartiet. Støre innså raskt at han var i ferd med å miste kontrollen. Han innkalte til pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget der han gjorde det klart at Giske hadde lite å gå på. Han restartet prosessen mot Giske.

Det går fram av boken at Hadia Tajik var klar over at konsekvensen kunne bli at hun måtte gå av som nestleder som følge av at hun utfordret Støre og Kjersti Stenseng. Det fikk briste eller bære. Hun gjorde det samme en gang til. Det var da sentralstyret var samlet for å drøfte saken etter juleferien. Da leste hun høyt fra varslene selv om Støre hadde gitt klar beskjed om at han ikke ville at de skulle legge opp til en behandling av varslene i møtet. På møtet ba Støre henne om ikke å lese fra varslingene. Det ble et rent munnhuggeri mellom Støre og Tajik. Tajik lot seg ikke stanse.

Nå sto det klart for alle, Hadia Tajik ville ikke akseptere at Trond Giske fikk fortsette som nestleder. Støre forsto at han måtte velge mellom Giske og Tajik. Resultatet var gitt. Giske måtte ut. Det ville vært ødeleggende for Ap om Giske fikk fortsette og Tajik trakk seg i protest.

Boken «Alle skal ned» beskriver tydeligere enn det som er kommet fram tidligere hvilken rolle Hadia Tajik har spilt i det dramaet som herjet Ap fra september 2017 til januar 2018. Hadia Tajik er blitt en helt i deler av miljøet i Ap. For andre er hun blitt like uspiselig som eventuell ny partileder som det Trond Giske er i enkelte miljøer.

Tajik brøt en regel som står sterkt i Arbeiderpartiet der Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen» er basis: En nestleder kritiserer ikke sin partileder i full offentlighet. Den slags tar en på kammerset. Det er ABC i organisasjonskultur. Tajik ville ha kampen mot Giske og Støre i åpent landskap. Der visste hun at hun kunne vinne. Den samme strategien la andre av Giskes motstandere i partiet opp til. Alt ble lekket til pressen. Det gikk så langt at mediene kunne fortelle live at «nå leser Hadia Tajik høyt fra varslingene på sentralstyremøtet mot Støres vilje». Tajik tok makten – og hun visste at hun hadde mediene med seg.

Kvinners negative opplevelser med Trond Giske er reelle nok. Slik sett er Giske skyld i sitt eget #metoo-fall. Hvilke konsekvenser Giskes oppførsel skulle få, handler om en beinhard maktkamp der Hadia Tajik er den sentrale motspilleren. Hun vant slaget. Om hun vinner krigen om å nå til topps i partiet er mer tvilsomt. Hun har både svekket og styrket sine muligheter etter bataljen med Giske og Støre

Del to – om rettsikkerhet og de prinsipielle sider ved saken kommer mandag.