Anti-pusekatten

KOMMENTAR. Da det stormet som verst rundt Gerd Liv Valla, uttalte hun at «hun ikke var noen pusekatt». Det var det ingen i hele verden som trodde hun var, men det var nå hennes måte å innrømme at hun ikke var av det mykeste lederslaget. Er det en ting Anne-Kari Bratten er sikker på, er det at ingen ser på henne heller som en pusekatt. Det ville hun heller aldri sagt om seg selv, for Bratten taler ikke i negasjoner. Hun snakker tydelig, for ikke å si «rett av posen». Det er sjelden toppsjefer scorer så høyt som henne (8) på å kommunisere tydelig.

Anne-Kari Bratten er så definitivt ikke noe kosedyr. Hun er en tiger; raskt, målbevisst, elegant, smidig og lur når det trengs, klar til angrep – og farlig, er det noen som synes. Brattens våpen er ord, ikke trusler, ikke bakholdsangrep, ikke sladder, ikke dvaske kompromissformuleringer. Hun går aldri rundt grøten. Hennes varemerket er tydelig og direkte. Det skjer rett som det er at noen får hakeslepp av Brattens uttalelser. En del oppfatter henne som en provokatør. Hun får ikke bedre enn 6,5 poeng når det gjelder å gi Spekter et positivt omdømme.

For Bratten har det vært viktigere å få satt Spekter på kartet enn å få heiarop for sine uttalelser. Hun vifter vekk det folk sier om eller til henne som om det ikke er mer enn en irriterende flue som flyr planløst omkring.

Det går an å stille spørsmål ved om Bratten er i sitt rette element. Det er gjerne sjefer i næringslivets Formel 1 klasse som skårer så høyt som henne på resultater (8,5), omstillinger (8), innovasjon (8) og besluttsomhet (9). I vår toppsjefvurdering hamler hun opp med Røkke og gutta på resultater. Selv John Fredriksen og Olav Thon skal passe seg om de vil gjøre Bratten rangen stridig i styrke og mektighet. Det flyter sluggerblod i årene hennes. Hun har den viljen til å «trøkke på» for å få saker igjennom, som de elsker i de tøffeste sirkler i næringslivet.

Denne driven til å få ting til, får hun ikke tatt ut til fulle i Spekter. Her handler det mer om å finne løsninger enn å dunke konkurrenter. Hvis Bratten en gang skulle bli lei av å fighte med leger og sykepleiere, vil en hodejeger ganske sikkert prøve å overtale henne til å gi seg businessen i vold. Hun passer nok bedre der enn i forvaltningen. Bratten er riktignok tilpasningsdyktig. Hun kan både provosere og vise imøtekommenhet, gå raskt mot målet eller gå inn i krevende og langdryge forhandlingsløp om det trengs.

Hun er i sitt ess når det skjer noe. Hun liker de raske som halser av gårde og er dårlig til å skjule det når hun mener det går for tregt.

Ledere som skårer 9 på besluttsomhet og vilje til å bruke makt når de mener der er nødvendig, får gjerne lav skår på evnen til å løse konflikter. Noen vil si hun forsterker konflikter og skaper misnøye med sin direkte og konfrontere måte å være på. Noe av forklaringen på den lave skåren er at hun ikke ser det som sin oppgave å reke rundt i gangene med følehornene på stilk hele tiden. Folk for finne ut av ting, ordne opp selv og ikke sutre.

Der hun skiller seg negativt ut i forhold til andre toppsjefer, er at hun ikke skårer høyere enn 5,5 på motivasjon og utløse innsatsvilje. Sjefer med stor S strever gjerne her. Det blir fort noen som er «veldig med» og noen som ikke opplever at de blir sett og får muligheten til å utfolde seg. Bratten er drivende dyktig, men det er for mange som ikke opplever henne som en motivator.

Bratten er en sterk, tøff, direkte, effektiv og beslutningssterk leder som kan sette mye inn på å få det som hun vil. Hun er fokusert på sak, lite på følelser og stemninger. Medarbeidere som føler fryktelig mye befinner seg ikke på Brattens banehalvdel (6,5). Bratten er hyggelig, kan skru på sjarmen og ha et nært forhold til flere. Men mange opplever henne som distansert.

Bratten sløser ikke med tid. Hun er programmert til å få jobben gjort. De som selv er dyktige med driv og engasjement, har en sterk støttespiller i Anne-Kari Bratten. De som ikke opplever at de samhandler god med henne, trekker seg unna - og noen slutter. Ikke slik å forstå at Bratten bare vil omgi seg med ja-mennesker. Det er mer det at de som vil presentere alternative perspektiver eller korrigere henne, må finne koden som gjør at Bratten opplever motstand som konstruktiv.

Er det noe som kjennetegner kvinnelige ledere i offentlig sektor, er det at de har høy integritet og er etisk bevisst. En kan være uenig med Bratten og mene at hun er for frekk i kjeften. Der går på stilen. Det er bred enighet om at Bratten er «hel ved», hun kutter ikke svinger eller driver med urent trav. Hun møter motstandere og kritikere i åpent lende. Folk vet hvor de har henne.

Bratten liker ikke å feie ting under teppe. Hun mener det er liten vits i å brenne inne med ting. Det beste er å få sagt det. De fleste stormer blåser over. Men det finnes altså de som synes de blir for mange vindkast de opplever mer som motvind enn medvind der Anne-Kari Bratten beveger seg.