Dårlig idé å slå sammen Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter

Forskning viser at reformer i stor grad feiler. Politietaten er preget av reformtretthet. Politihøgskolen trenger stabilitet for å bidra til å endre politiets ledelse, kultur og holdninger.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt oppdrag om å utrede sammenslåing av Politihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Sammenslåing har som formål å opprette en felles høgskole. Vi er kritiske til dette.

Ulike samfunnsroller, oppgaver og identitet

Politiets samfunnsrolle er forskjellig og langt bredere enn rollen kriminalomsorgen har. Samfunnsmandat, oppgaver og roller er ulike. Politiloven regulerer politiet. Straffegjennomføringsloven regulerer kriminalomsorgen. De to høyskolene er underlagt JD i to ulike direktorater – Politidirektoratet (POD) og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). De to organisasjonene preges av ulik historie, tradisjon og kultur. Identiteten som preger henholdsvis politiet og kriminalomsorgen er også helt forskjellige. Det samme er yrkesidentiteten ansatte i de to etatene har.

Ulike utdanninger

De to utdanningene har ulikt omfang og status. Mål, profil og faglig nivå er forskjellig. Studentene sosialiseres til to ulike kulturer og yrkesidentiteter. Det er noe overlapp i enkelte fag mellom de to utdanningene – slik det er på mange universitets- og høyskolefag, men dette er ikke særlig omfattende. Forskjellene er langt større enn likhetene i de to utdanningene.

PHS er en treårig bachelorutdanning. Årlig gjennomfører drøyt 3000 ansatte i politi- og påtalemyndighet etter- og videreutdanning i 90 utdanninger med studiepoeng. PHS tilbyr tre masterprogrammer. Høyskolen har en egen forskningsavdeling med stor forskningsproduksjon.

KRUS utdanner fengselsbetjenter og verksbetjenter. Det tilbys ulike etter- og videreutdanningskurs for kriminalomsorgens ansatte. Grunnutdanningen er en toårig lønnet høgskolekandidatutdanning. KRUS har en egen forskningsavdeling.

Politihøgskolen er en liten høyskole, men blir neppe merkbart større

PHS er en liten høyskole, men har en enestående stilling som tilbyder av både grunnutdanning og etter- og videreutdanning for alle grupper av ansatte i politi- og påtalemyndighet.

Politiutdanningen er blant de beste i verden.

Det skjer fagutvikling i samarbeid med politi- og påtalemyndigheten. PHS har en sterk posisjon når det gjelder politiforskning.

Få land vi kjenner har utdanning av politifolk og fengselsbetjenter i samme institusjon.

En sammenslåing av PHS og KRUS, vil etter vår vurdering ikke bety at den samlede reelle posisjonen i høyskole- og utdanningssystemet styrkes. Vi tror heller en slik sammenslåing vil bidra til at den faglige posisjonen og statusen blant andre høyskoler og universiteter svekkes. Det er etter vår mening ikke hensiktsmessig å slå sammen PHS og KRUS.

Få gevinster og mer byråkrati

En sammenslåing sikter mot å fremme samhandling i justissektoren og bygge opp under de tre hovedmålene for justissektoren; redusere alvorlig kriminalitet, styrke forebygging av kriminalitet og mer effektiv straffesakskjede. Det hevdes at sammenslåing kan være hensiktsmessige både med tanke på effektiv ressursbruk og mer robuste fagmiljøer.

Det kan være visse samordningseffekter ved at JD får et utdanningssenter å forholde seg til. Det kan kanskje også være gevinster med hensyn til arealer ved sammenslåing. Men vi ser ikke andre gevinster av betydning.

Vi ser derimot faren for mer byråkrati.

Det vil bli særlig utfordrende styringslinjer. En sammenslått høgskole må forholde seg til to departement – JD og Kunnskapsdepartementet. I tillegg må den forholde seg til POD og KDI, samt styret til PHS.

Sammenslåingsprosessen – de fleste mislykkes

Det er som regel overordnede myndigheter eller ledere som ønsker reformer og omorganisering. Det argumenteres med effektivisering, robuste organisasjoner og styrking av fagmiljøer. Slik argumentasjon er for sterkt preget av håp og lite av forskning.

Fasitsvaret fra forskning er nedslående. Den viser at over halvparten av endringsinitiativ mislykkes på et eller annet tidspunkt i forløpet.

Nærmere tre fjerdedeler av sammenslåinger mislykkes i å nå målene for sammenslåinger.

Forskning viser også at det kommer mange år med forvirring, feiltrinn, kostnader og uro. Omkostningene ved integrerings- og fusjonsprosesser er meget store, og de blir ofte oversett eller tonet ned fordi det ikke passer inn i begrunnelsen for såkalt effektivisering og gevinstrealisering.

Nasjonal og internasjonal forskning om politireformer viser hvor utfordrende endringer er, og at det er meget krevende å oppnå målsettingene.

Dansk forskning viser at dansk politi hadde et produksjonstap i 5 år etter reformen.

Det er liten grunn til å anta at en sammenslåing av PHS og KRUS vil falle annerledes ut. Å sette i gang en fusjonsprosess med PHS og KRUS uten en meget grundig utredning er uklokt.

En 41-dagers prosess fremstår som hasardiøst. Særlig når vesentlige temaer som lokalisering og lønnet høyskoleutdanning på KRUS ikke skal behandles.

Usikkerhet vedrørende lokalisering vil kunne bidra til kompetanseflukt.

Lønnet utdanning på KRUS versus studielån på PHS kan bli grobunn for sterk misnøye blant studentene.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har nylig påpekt at ambisjonene med politireformen er for høye. DIFI anbefaler at reformarbeidet i politiet senker farten. Vi mener det er betimelig å vise til særorganutredningen som ble stilt i bero ved innføring av Nærpolitireformen.

Alternative strategier sett fra vår side ville heller være å styrke egenarten og drive målrettet forskning og fagutvikling ved de to høgskolene hver for seg, og gjerne i et samarbeid på de områder der dette er naturlig. Vi vil heller for å styrke PHS, anbefale sterkere samarbeid med politiutdanningsinstitusjonene i Norden og de høgskoler og universiteter som driver politiutdanning. Vi vil heller også anbefale økt og tettere samarbeid med relevante høgskoler og universiteter både nasjonalt og internasjonalt som kan bidra til utvikling av ulike sider ved politifaget og politiforskningen. Her ligger en langt større gevinst enn ved sammenslåing av PHS og KRUS.

De påståtte gevinster og realiseringen av dem ved en sammenslåing vil neppe skape fagutvikling, styrket forskning eller styrket posisjon.

Det er derfor ingen god ide å slå sammen PHS og KRUS.

Rune Glomseth er førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Ellen Katrine Hætta er politimester i Finnmark og Øystein Skjønborg er høgskolelektor ved Politihøgskolen.