Det brenner i Brann

Karl Johan Gloppen er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Synspunkt | Nylig ble det kjent at Lars Arne Nilsen får fortsette som Brann-trener i 2020. Et enstemmig styre gikk inn for dette. Dette skjedde ikke uten dramatikk. Mange bergensere ble banket på ryggen da avgjørelsen falt, etter å ha satt maten i halsen.

Publikum forventet at det skulle komme en endring, så for seg et trenerskifte, hvilket er et mye brukt virkemiddel når gode resultater ikke viser seg på banen. Brann fikk det nemlig ikke til i 2019. Det lader energi i «hylekoret», som er lite tålmodig med en klubb, som ikke innfrir folkets forventninger.

Brann er mer et fotball-lag. Å leve går ikke an, uten Brann. Laget er et symbol på bergensernes stolthet. Det oppskaker og gjør vondt langt inn i bergensernes sjel, hvis klubben sliter med svikt i organisasjon og ledelse.

Fotball er avhengig av en velfungerende administrativt apparat. Det vet publikum. De vil derfor at ledelsen tar gode beslutninger på fotballens vegne. Mange mener styret har tatt en dårlig avgjørelse ved å gi Nilsen ny tillit.

Ting er ikke som de skal være i klubben, en uro har bredt seg, men i disse dager er det ikke på banen kampen utspiller seg. Den finner sted i styrerommet, administrasjonen og i spillergruppen, men i Brann er ikke interne anliggender bare en sak for de som har roller i klubben.

Hele Bergen eier Brann, og klubben er avhengig av at byen heier på laget. Mye kan gå dukken, og noe fundamentalt mangler, hvis dette ikke er på plass. I dag ser det ut som om at klubb og by ikke er på bølgelengde.

Det er ikke Brann tjent med. Klubben er nødt til å vinne godvilje hos publikum igjen, hvis ikke går den en uviss tid i møte.

Styreleder er usikker på om de valg som ble tatt på sist styremøte, er nok for å skape ny interesse for klubben. Det er ikke akkurat en tillitserklæring til er lag som sliter i motbakke.

En liten åpen organisasjon

Ingenting i Brann går usett. Klubben har publikums argusøyne rettet mot seg. Media har linsen skarpt rettet mot interne disposisjoner i virksomheten.

I BT-reportasjen under sist styremøte visste reporterne nøyaktig hva som foregår innenfor klubbens dører. De pekte på vinduet i bygget der styremøtet foregikk, og beskrev i detalj hvilke aktiviteter som vanligvis skjer innenfor kontordørene.

Dette forteller hvor nøye klubben holdes under oppsikt. Interessen er stor for hva Brann foretar seg. De minste beslutninger vekker oppsikt.

Og det ropes høyt, hvis svikt oppdages. Brann er med andre ord en liten og åpen organisasjon, og med vinduene vidåpne mot omgivelsene, må ledelsen tenke nøye igjennom hvilke reaksjoner valg utløser i omgivelsene.

Utad ligger muligheter og trusler. Styreleder ser med redsel på om laget taper de tre første kampene neste sesong. Da blir det ikke bare treneren som får massiv kritikk. Hele «brannapparatet» vil settes i gapestokken.

Kritikkens refreng vil bli: «Se, vi fikk rett, treneren burde vært skiftet ut.» All makt er ikke lederskapets hender, for Brann er gjennomsyret av verdier som appellerer til folks følelser, og hvis disse verdiene ikke stråler ut av klubben, framkalles ubehag, og folk mister hjertet til Brann.

Det har ikke klubben råd til på lang sikt. En åpen virksomhet er sterkt avhengig av å oppnå god tilpasning, vinne støtte og komme på godfot med det som gir klubben drahjelp, som er publikums entusiasme, ildsjeler og bergensk patriotisme.

Styreleder håper at de endringer som er gjort, og som består av sportslige føringer på papir, skal skape ny interesse for laget. Usikker er han. Det er ikke så rart, for fotballen er rund, en ustabil form med store muligheter for overraskelser i positiv eller negativ lei.

Vinner Brann de tre første kampene, vil alt være fryd og gammen på stadion, og lederskapet vil bli hyllet og genierklært, ikke minst fordi det trodde på seg selv, og ikke lot seg presse av utenforstående kritikk, og dersom Brann attpåtil havner i tetsjiktet på tabellen, da vil trolig treneren bli båret på gullstol gjennom Bergens gater med krans på hodet.

Ingen tør spå utfallet. Fotballen er balansekunst på stram line. Likevel tillegges treneren stor betydning for fotballresultatene, selv om årsakene kan ligge andre steder, men som kan være vanskelig for øyet å se.

Det er lettere å skylde på treneren, som er en fast og konkret størrelse, når det ikke går veien hjem. Lars Arne Nilsen spiller et høyt spill. Han har vunnet styrets tillit, men store lederoppgaver venter i garderoben.

Der er det noe som ikke stemmer. Spillerne har ikke tiltro til han. De vil derfor ha en ny trener. Dette uttrykkes i sterk patos, noe som viser at ledelse er en emosjonelt ladet prosess.

Ledere som vekker negative følelser hos medarbeidere, kan redusere motivasjon og effektivitet i organisasjoner. Brann har tydeligvis et ledelsesproblem.

Ledelse på stylter

I Brann måtte det en flammende tale til for å overbevise et styre om at sittende trener er god nok. Det må bo noe i en person som klarte dette kunststykket.

Nilsen har tydeligvis det som skal til for å begeistre og engasjere, lederegenskaper som ikke kan læres, men som sitter dypt i personligheten til folk. Problemet er bare at spillerne ikke er like begeistret.

De har mistet tilliten til treneren, og har derfor tatt aktive grep for å oppnå et lederskifte. Initiativet var forgjeves. De tapte maktkampen.

Aftenposten skriver at treneren står igjen som seierherre. I neste sesong må derfor spillerne slite med en trener som de mener ikke gjør en god nok jobb, men Lars Arne Nilsen trenger mer enn talegaver for å få laget høyt på tabellen.

Mange lurer på hvordan han skal greie det. Tilliten må vinnes tilbake, for ledere som mangler den går på stylter. Det går ikke i lengden.

Det er ikke alltid ledelsesteorier slår til, men de taler imot Nilsen. Han står overfor en umenneskelig utfordring. Den må takles med små midler. Muligheten til å utvikle et nytt lag er ikke til stede. Det slo styreleder fast.

Spillere med kritisk holdning må omvendes til å bli vennlig innstilt til Nilsens prosjekt. Ledere er avhengig av følgere. Nilsen må derfor få spillerne med på notene, og oppslutningen må komme dypt fra det indre i menneske.

Et overflatisk ja, gir ikke den kraft som må til for å vinne kamper i knallhard konkurranse. Ingen sitter med fasit i slike spørsmål. Nilsen kunne trenge en tryllestav. Hvordan kan vinden snus uten magiens hjelp?

Nilsen vet råd, men han holder kortene tett til brystet, og vi kan ikke annet enn å spekulere i hva han vil foreta seg, men det er noen realiteter Nilsen må ta innover seg. En av disse er spillerne.

De er mennesker med behov og konfliktpotensial. Viljen i menneske er justerbar, men det er ikke alltid lett å vite hvordan man får fram godviljen i personer.

Virkningsfull ledelse

Spillergruppen er ikke selvgående. Den må ledes. Ledelse av grupper er et spesialfelt. Fotballtrenere på høyt nivå er bevandret på dette området. Nilsen kan teorien, og han har vist i praksis at han kan lede grupper, men trolig er det en ukjent utfordring han nå står overfor. Han møter sterkt motstand i gruppen som skal ledes.

Som leder har han svekket autoritet, og det mandat som han har fått av styret, er trolig ikke nok til å få spillerne på andre tanker. Det må skje i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, som er den eldste og rikeste måten å kommunisere på. Nilsen må få spillerne over på sin side.

Spillergruppen har gått i oppløsning. Kollektivet må derfor formes på nytt. Det må oppnås enighet om hvor laget står, og man må samle seg om ny målsetting. Dette kan ikke oppnås ved bare å bruke formell makt.

Styrets tillitserklæring til Nilsen, og hans formelle rolle som trener, har ikke kraft nok til å endre spillernes innstilling. Lars Arne Nilsen må gjøre seg fortjent til makten. Den må utgå fra hans person, han må utvise trekk og egenskaper laget trenger for å skape fotball av høy kvalitet.

Fordelene er også store om han klarer å lede med utgangspunkt i et emosjonelt grunnlag. Han må utvikle en tro på en bedre framtid, skape en visjon, og som appellerer til spillernes følelser, og på den måten kan laget samle seg om en bedre framtid.

Det er knyttet stor spenning til om Nilsen klarer dette, men det lover bra at han greide å overbevise styret om at han fremdeles var den rette til å lede laget.

Brannslukking

Brannapparatet har vært i sving. Det har forsøkt å slukke en brann, for det er uråd å arbeide, tenke og fokusere når det er for hett i klubben, selv i Brann. Det er tatt noen valg. De baserer seg på analyse i regi av daglig leder og sportssjef.

De viser hva som er gjort feil, og hva som er veien videre. Nilsen stiller seg hundre prosent bak disse betraktningene.

På nyåret venter hans største utfordring noensinne. Han må komme på godfot med spillerne, for det blir en målfattig sesong, hvis godfoten er fraværende i laget; bare en ting som kan slukke brannen i Brann. Det er gode fotballresultater.

Da må samspillet mellom trener og lag være godt utviklet. Situasjonen er ikke slik for øyeblikket. Det er ingen tvil om hva som er Nilsens nyttårsforsett. Styret har gjort sitt.

De har hørt på administrasjonens utlegninger og analyser, tatt noen valg, men ennå så murrer det i fotballens dypkultur Styreavgjørelsen falt ikke i god jord hos mange, og det hjelper ikke på situasjonen at styreleder er meget usikker på styrets disposisjoner. Det bidrar ikke til å slukke en uro som forstyrrer følelsene til de som har hjertet sitt i Brann.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---