Kan bli verdenshistoriens første fylkesrådsleder i Viken

31 år gamle Tonje Brenna er i dag er gruppeleder for Akershus Arbeiderparti og også nestleder i Akershus Arbeiderparti. Hun har vært valgt inn i Akershus fylkesting siden 2007. Hun har også regjeringserfaring, og har vært politisk rådgiver både i Justisdepartementet og ved Statsministerens kontor da Jens Stoteberg holdt til der.

Tonje Brenna har også vært generalsekretær i AUF, og hun befant seg på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

Hun har tidligere fått mye annerkjennelse for måten hun tok ledelsen på i følge med en større gruppe ungdommer på øya. Hun sørget for at ungdommene klarte å gjemme seg for terroristen.

I et intervju med VG noen år etter terroren, ble hun spurt om hvorfor hun tok ansvar da det sto på som verst.

– Det er to grunner: Jeg er storesøster. Og jeg var en av dem som visste hvor dyp og kald Tyrifjorden var, svarte Brenna.

Var motstander av Viken

Nå er det Viken som gjelder. Da hun ble innstilt øverts på Aps liste, var det med en litt merkelig flelse, har Brenna forklart i tidligere intervjuer. Hun var nemlig en sterk motsatnder av det nye srtorfylket.

– Det er jo en litt underlig opplevelse å bli innstilt på topp i et fylke jeg er så skeptisk til. Likevel gleder jeg meg veldig. Jeg skal gjøre det beste jeg kan for at folk i Viken skal få et best mulig tilbud, sa hun den gang.

Men nå er Viken opplest og vedtatt og politikerne på valg.

Fra 2020 slås Akershus, Buskerud og Østfold sammen til Viken. Det nye fylket blir landets mest folkerike med nærmere 1,2 millioner innbyggere.

– Vi skal jo faktisk bygge et helt nytt fylke. Det som fungerer godt i Akershus, Buskerud, og Østfold må videreføres og styrkes. De utfordringene vi står ovenfor, slik som betydelige klima- og miljøutslipp og økende sosioøkonomiske ulikheter, må løses i felleskap over hele Viken, sier Tonje Brenna til Dagens Perspektiv.

– Hva er den viktigste lokale saken for deg og Ap ved dette valget?

– Gode, sømløse og effektive kollektivløsninger som gjør det mer attraktivt for flere å la bilen stå. Det er avgjørende for miljø, for å redusere klimagassutslippene våre og for at folks hverdag skal kunne henge sammen, begynner Brenna. Men hun brenner for skole også:

– En videregående skole som ser alle elevene, med nok voksne, lærere og som overholder gratisprinsippet vi har i Norge. I tillegg vil vi gi alle elever i videregående et sunt gratis måltid i løpet av skoledagen.

– Hvorfor akkurat disse sakene?

– Valget 9. september handler om hvilken retning det nye fylket skal ta. Jeg er klar på at Viken skal bygges i retning sterkere felleskap og bedre lokalsamfunn, aldri i retning økte ulikheter mellom folk. Fylket må utvikles med balanse mellom vekst og vern, natur og utbygging, og by og bygd. Gode kollektivløsninger og en skole der alle ungdommene våre har mulighet til å lykkes er helt avgjørende, mener Brenna, som erkjenner at det kan bli vanskelig å få folk til å engasjere seg i det politiske ordskiftet i om Viken.

Kun Venstre-velgerepositive til Viken

Faktisk viser en fersk meningsmåling at nå et halvår år før Akershus, Buskerud og Østfold smelter sammen til landets mest folkerike fylke, at sammenslåingen kun har støtte fra 20 prosent av velgerne, melder NRK. Velgerne i Viken er ikke klare for det nye fylket. Unntaket er venstrevelgerne, ifølge en fersk meningsmåling InFact har gjort for Lokalsamfunnsforeningen.

Det er kun blant Venstres velgere at et flertall mener sammenslåingen er positiv.

47,8 prosent av Venstre-velgerne er positive til Viken, mens 30 prosent av dem er negative og 22 prosent ikke har noe standpunkt.

Til sammenligning er 78,6 prosent av Senterparti-velgerne og 77,5 prosent av dem som stemmer Rødt i Viken negative til det nye storfylket.

61 prosent av dem som sier de vil stemme på Ap og Tonje Brenna er også negative til Viken-prosjektet viser målingen.

– Mange er nok usikre på hva Viken betyr for folks hverdag. Jeg håper vi kan belyse hvor viktig valget faktisk er for både folk, felleskap, og lokalsamfunn over hele Viken. Skole, transport, arbeid, og klima er saker som berører alle, og som ligger under fylkeskommunens ansvar, sier Brenna.

– Hvordan får den nye fylkesinndelingen innvirkning på årets valg?

– Høyreregjeringen har gjort Viken til et faktum, og årets valg vil ikke endre på det. Det er Stortinget som deler inn landet, og det må vi forholde oss til. Dette valget vil derimot være helt avgjørende for Vikens framtid med tanke på hvilken politisk retning fylket tar. Hvis du ønsker sterkere fellesskap, bedre kollektivtilbud og en skole som ser alle elevene våre, er mitt stalltips at du stemmer Arbeiderpartiet.

Går får storfylkesmakt

– Hvilke andre partier er det aktuelt for Ap og deg å samarbeide med etter valget?

– Vi vil samarbeide med alle partier som vil jobbe for sterkere felleskap, aktiv bekjempelse av urettferdige forskjeller, og bærekraftig utvikling over hele fylket, sier Tonje Brenna.

– Vi går til valg på et Arbeiderpartiledet fylkesråd, fortsetter hun.

– Kjenner jeg Høyre og FrP rett er vi nok enige om at det er uaktuelt for dem å støtte oss, og det lever vi veldig godt med.

– Hva betyr rikspolitikken og rikspolitikerne for debatten lokalt hos dere?

– Har du som innbygger et problem eller noe du ønsker svar på, tror jeg det er ganske uinteressant om det er kommune, fylke eller stat som har ansvaret. Du vil sannsynligvis bare ha det løst. Sånn må politikerne bli flinkere til å tenke og. All politikk er relevant politikk, mener Tonje Brenna.

– Men det er klart: det er lokalvalg og vi går til valg på de sakene vi faktisk rår over lokalt.

Smått og stort om Viken

Viken eller Vika er et historisk navn på området rundt Oslofjorden.

Begrepet var i alminnelig bruk i vikingtiden og middelalderen. Viken strakk seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike.

Viken blir formelt et eget fylke fra 1. januar 2020. Ved årets valg skal det første fylkestinget for Viken velges.

Fellesnemnda for Viken har bestemt at det nye superfylket skal styres etter en parlamentarisk modell.

Alternativet var formannskapsmodell hvor fylkesrådmannen er øverste administrative leder og den som legger frem saker for fylkestinget.

Den nye styringen starter med fylkesordføreren gir, etter politiske sonderinger, et «regjeringsoppdrag» til en enkeltperson, som blir fylkesrådslederen.

Denne setter så sammen sitt kollegium av fylkesråd – en slags «regjering for fylket», etter samme lest som byrådet i Oslo og Bergen. Fellesnemnda Viken har bestemt at det skal være syv fylkesrådsmedlemmer.

Det nye storfylket Viken skal bygge sitt fylkesbygg i sentrum av Sandvika i Bærum.

Dette er også vedtatt av fellesnemnda i Viken. Politikerne hadde tre alternativer til plassering av administrasjonen, ett på Lysaker og to steder i Sandvika, og valgte å gå for alternativet i Sandvika sentrum.

Det finnes 57 regionkontor for statsetater i Viken.

Det er mange flere enn de andre regionene. Troms og Finnmark, som har nest flest , har kun 32, mens Oslo har færrest, med 25. Difi anbefaler derfor at en rekke statlige etater reduserer antall lokalkontorer og retter seg etter Vikens geografi. Det gjelder spesielt Statens Vegvesen, Innovasjon Norge, NVE, Sivilforsvaret og Husbanken. Politiets nye inndeling kommer heller ikke til å passe med Vikens grenser, men en endring av politidistriktene vurderer Difi som uaktuelt.