Underfinansiering bremser Norges kunnskapsmotor

Ifølge OECD har Norge en sterk instituttsektor som forsker med høy kvalitet og i nært samarbeid med næringslivet. Utfordringen er at basisbevilgningen er for lav til at instituttene kan ta en rolle som kunnskapsmotor for innovasjon og omstilling.

Vi står oppe i krevende tider. Det er lavere vekst i Norge og hos våre handelspartnere. Andel av befolkningen som er utenfor arbeidslivet er stabilt høy og andelen eldre øker. Ulikhetene øker og tillit reduseres. Klimautfordringer krever felles løsninger og teknologiske nyvinninger.

Løsningene må vi finne sammen.

Norges nyere historie er historien om en langvarig velstandsreise bygget på bruk av våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn. Over tid har vi bygget opp et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv, som er langt fremme i bruk av teknologi.

Få land har høyere produktivitet enn i Norge. Vi har mange i arbeid, en høyt utdannet befolkning og gode velferdsordninger. Folkehelsen er god, og vi har et trygt arbeidsliv preget av høy tillit.

Det norske samfunn vil stå overfor mange viktige veivalg i årene som kommer.

Når vi retter blikket mot 2050, er vår målsetning at vi da skal ha et vekst- og bærekraftig næringsliv som skaper de jobbene vi trenger for å finansiere velferdssamfunnet.

Et samfunn med konkurransedyktig grønn verdiskaping og lave utslipp. Et velferdssamfunn med små forskjeller, høy tillit, lite utenforskap og like muligheter for alle. For å finansiere velferdsstaten trenger vi et kunnskapsbasert næringsliv.

Hvordan ruster forskningsinstituttene seg?

Forskningsinstituttene må gjøre sin del og ruster seg for oppgavene på flere vis. Instituttene har en betydelig internasjonal forskningsaktivitet som også mobiliserer norsk næringsliv til å delta i internasjonale forskningsprogrammer.

Institutter fusjonerer til større enheter for å kunne ta større, tverrfaglige forskningsoppdrag og styrke konkurransekraften internasjonalt.

Det nye forskningsinstituttet NORCE, som er en nyskaping etter fusjon av seks tidligere forskningsinstitutter, er ett eksempel. SINTEFs vekst et annet. Forskningsinstituttene ruster seg også gjennom å ta posisjoner i internasjonale samarbeidsstrukturer. Et eksempel er det nyetablerteEuropean Topic Centre on Air pollution, Transport, Noise and Industrial pollution, et konsortium av de fremste luftforskningsmiljøene i Europa og som ledes av Norsk institutt for luftforskning, NILU.

De 42 forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning fra Forskningsrådet (i gjennomsnitt 10% av inntektene), utførte i 2017 FoU for omtrent 10 mrd. kroner, det vil si en nesten en fjerdedel av all forskning i Norge. Næringslivet står for halvparten av forskningen i Norge, resten utføres i universiteter, høgskoler og i sykehus.

Forskningsinstituttene er ifølge OECD den sterkeste samarbeidspartneren for norsk næringslivs omstilling og konkurransekraft og må styrkes i den rollen.

En samfunnsøkonomisk effektanalyse viste i 2016 at samarbeidet mellom industribedrifter og teknisk-industrielle forskningsinstitutter har bidratt til økt verdiskaping i industrien med 800 milliarder kroner på ti år.

Summen utgjør 1,1 prosent av samla verdiskaping i industrien i perioden. Uten at det er kalkulert på samme måte, er det rimelig å anta at forskningsinstituttenes samarbeid med offentlige virksomheter har tilsvarende samfunnseffekt, målt også i andre størrelser enn verdiskaping.

OECD peker i sin gjennomgang av det norske forsknings- og innovasjonssystemet på at Norge har en sterk instituttsektor som forsker med høy kvalitet og i nært samarbeid med næringslivet, men som også har en så lav basisbevilgning at det reduserer instituttenes mulighet til å ta en tydeligere strategisk rolle som kunnskapsmotor for innovasjon og omstilling, både overfor eksisterende og nye næringer.

Til sammenligning har tilsvarende forskningsinstitutter i Europa vesentlig høyere basisbevilgning fra sine nasjonale myndigheter. Med rammevilkår tilsvarende institutter i andre land, vil forskningsinstituttene kunne bidra vesentlig mer.

Skrevet av Administrerende direktør i Abelia; Håkon Haugli, administrerende direktør ved Norsk Regnesentral; Lars Holden, og daglig leder i Forskningsinstituttenes Fellesarena; Agnes Landstad.