De unge savner kontoret mest

Kari Sollien er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Koronakrisen har akselerert en utvikling som allerede var i gang: Vi beveger oss lenger vekk fra tankegangen om å stemple inn og ut av arbeidsplassen, og stadig nærmere en virkelighet der det viktigste er at jobben blir gjort.

Akkurat nå jobber et flertall av høyt utdannede helt eller delvis på hjemmekontor. Når krisen er over vil tallet synke – men antallet tomme pulter på norske akademikerarbeidsplasser vil garantert være høyere enn før.

Det er særlig én gruppe som ser frem til å komme tilbake til kontoret: De yngste arbeidstakerne. I likhet med førsteårsstudentene er nyutdannede mindre begeistret enn andre over å sitte alene hjemme dag ut og dag inn.

Over 30 prosent av akademikere under 35 år svarer at de ikke trives med å jobbe hjemmefra, viser en undersøkelse utført av Respons Analyse for Akademikerne.

Hjemmearbeid har gitt mange mer fleksibilitet, bedre konsentrasjon og mindre stress, også i denne gruppen. Men krisen har også satt et forstørrelsesglass på utfordringene. De unge er ferskere i faget og mer sultne sosialt, og plutselig sitter de der alene. Alene om små og store utfordringer, og uten et inspirerende og trygt faglig fellesskap rundt seg.

Læringen og erfaringsutvekslingen som vanligvis skjer på kontoret, er ekstra viktig for de unge.

«Småpraten rundt kaffeautomaten» har fått heltestatus etter nedstengningen, og det er de unge som savner den mest.

Nesten 90 prosent av de under 35 savner det sosiale fellesskapet, og mer alvorlig: 24 prosent svarer at de har fått flere psykiske plager av å jobbe hjemmefra.

Mens det i våres var lyst og de fleste var innstilt på en målrettet dugnad, er det nå mørkt og dugnaden har vist seg å bli lang for mange. 73 prosent synes også det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid når man jobber fra kjøkkenbordet eller soverommet.

At de unge er mindre fornøyd enn sine eldre kolleger kan også ha sammenheng med fasilitetene på hjemmekontoret. For mens 50-åringene gjerne har et eget kontor i huset og god plass, har mange unge jobbet og spist i samme rom, i små leiligheter og på dårlige stoler. I undersøkelsen svarer bare åtte prosent at deres ledere har kartlagt de fysiske arbeidsmiljøbetingelsene på hjemmekontoret.

Ledere har et stort ansvar i situasjonen vi står i nå, både for den psykiske og fysiske helsen.

Det vil også kreve noe annet av dem når de etter krisen skal lede en økende andel ansatte på hjemmekontor. Hver fjerde arbeidstaker mener lederen ikke følger godt nok opp, ifølge undersøkelsen.

Mange ledere er dyktige, men tallene viser også at en del må lære seg å fjernlede. Det krever først og fremst en langt tettere dialog mellom ledere og ansatte, og ledere og tillitsvalgte. Mange ansatte trenger mer omsorg og oppfølging enn det de opplever i dag på hjemmekontoret. For mange handler det om støtte og motivasjon i en ensom tilværelse, for andre handler det om tydelige forventninger og hjelp til å sette grenser. For mange sklir jobb og fritid inn i hverandre, og de trenger rett og slett hjelp til å finne en bedre balanse.

I tillegg har de siste månedene vist oss at dagens 20 år gamle regelverk er utdatert, og ikke dekker dagens virkelighet. I tiden fremover er Akademikerne opptatt av at hjemmekontor skal være frivillig, og at man finner frem til gode lokale løsninger. Både folk og arbeidsplasser er forskjellige.

Forrige måneds vaksinenyheter har gitt håp om et mer normalt og sosialt 2021.

Post korona venter likevel et litt annerledes arbeidsliv oss.

Da skal vi ha alle med, enten vi foretrekker å sitte hjemme – eller løper tilbake til kontoret.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.