skatteetaten

Skattedirektør Hans Christian Holte i Skatte­direktoratets lokaler på Helsfyr i Oslo. Etter sommeren starter han som ny direktør i Nav.

Endringsetaten: 7 år – 7 typer endring

Den Skatteetaten jeg forlater i august, er langt fra den samme som jeg kom til for syv år siden, skriver skattedirektør Hans Christian Holte.

Publisert Sist oppdatert

Hans Christian Holte er skattedirektør.

SYNSPUNKT. Det skyldes blant annet endringer i verden rundt oss, en finansminister med reformappetitt og en endringsdyktig etat.

Som fersk skattedirektør i 2013 ventet jeg meg en jobb hvor mye skjedde. Men av og til overgår virkeligheten drømmene – så også i dette tilfellet.

Det erfaringene de siste syv årene har vist meg, er at konsulentklisjeen er sann: det eneste som er konstant, er at vi endrer oss.

Her er syv typer endring som fanger opp mye av det som har skjedd, men langt fra alt:

1. Strategisk retning for etaten

Det første året jeg var skattedirektør, utviklet vi et fremtidsbilde for Skatteetaten, slik vi mente den kunne se ut 10 år frem i tid – i 2025.

Hva skulle etaten levere bedre til omverdenen, sammenliknet med i 2014? Hvordan måtte vi endre oss som organisasjon for å komme dit? Sentrale strategiske mål var forenkling for næringslivet, helhetlig ID-forvaltning, og mer slagkraftig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Disse ambisjonene ga retning til prioriteringer i budsjetter og utviklingsarbeid, og ga oss trygghet og tydelighet i mange av de andre endringene vi skulle gjennom.

2. Endret portefølje

Omtrent samtidig som jeg kom til Skatteetaten, ble Siv Jensen finansminister. Sammen med regjeringen gikk hun inn for betydelige reformer som omfattet overføring av oppgaver til Skatteetaten.

I perioden fra 2015-2018 overtok etaten ansvaret for avgiftshåndteringen som lå i Tolletaten, Nav Innkreving, og hele virksomheten til Statens Innkrevingssentral. Det ble også forsøkt å overføre skatteoppkrevernes oppgaver fra kommunene, men dette ble først vedtatt av Stortinget ved tredje gangs behandling høsten 2019, og vil realiseres senere i høst.

Samlet sett betyr alle disse reformene at betydelig ansvar og rundt 2000 medarbeidere overføres til etaten. Jeg har ved flere anledninger pekt på at etaten gjennom dette er vist stor tillit.

3. Ny kontorstruktur

I takt med at mange går over til å bruke digitale løsninger, har behovet for oppmøte ved skattekontorene blitt redusert. I perioden fra 2016 til 2017 ble antall skattekontorer redusert fra 107 til 57 kontorer. En mindre endring som også påvirket skattekontorene, var at vi la om til timebestilling for veiledning i kontorene fra 2018. Disse endringene påvirket både medarbeiderne i etaten, og hvordan vi møtte skatteyterne.

4. Ny organisasjon

I 2017 og 2018 meislet vi ut en ny organisering av etaten, som ble implementert 1.1.19. Utgangspunktet var en tradisjonelt organisert etat, med sentralt strategisk direktorat og operativ ytre etat organisert i geografiske regioner og kontorer med i stor grad i de samme funksjonene.

Skatteregionene og det geografiske prinsippet for organisering ble fjernet, samtidig som vi knyttet strategiske miljøer og operativ virksomhet tettere sammen. Vi fikk landsdekkende funksjoner, og divisjonene som håndterte ulike deler av den operative kjernevirksomheten fikk også et utviklingsansvar. Jeg fikk lederne både fra styrende enheter i direktoratet og divisjonene inn i min toppledergruppe. Vi la også inn at prioriterte risikoer skulle løftes inn i en egen divisjon (Innsats).

5. Økt samarbeid med andre

Verden har i økende grad gått over til å styre på effekter, heller enn aktiviteter. Dette var ikke en ny tanke i 2013, men det er ikke tvil om at Skatteetatens og mange andre virksomheters styring var mer rettet mot aktiviteter da enn nå. Det er mer relevant hvilken effekt vi har på omverdenen enn hva vi driver med. I samme periode har brukerorienteringen styrket seg, og forventningene til at den er der har økt.

Både effektstyring og brukerorientering gjør det viktigere enn noen gang at vi samarbeider godt med andre, og jeg ser flere områder med god utvikling her: samarbeidet om ID-forvaltningen, og digitaliseringssamarbeidet gjennom blant annet utvikling av A-ordningen, samtykkebasert lånesøknad, Altinn, og nasjonale felleskomponenter gjennom SKATE.

6. Det internasjonale – den nye normalen

De siste syv årene har bekreftet det tidligere regiondirektør i Skatt Vest, Karl Husabø, sa til meg da jeg første gang traff ham: «Det internasjonale er den nye normalen!».

Arbeidsliv, næringsliv og økonomi krysser grenser i økende grad, med store konsekvenser for beskatningsprosessene. Det internasjonale skattesamarbeidet har tatt store steg i perioden. Jeg har erfaring fra OECD, men det har også skjedd mye i organisasjoner som IMF, EU, SEAT og IOTA. En pakke med tiltak for å bekjempe overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget har kommet på plass.

Det har vært en revolusjon innen automatisk utveksling av finansiell informasjon.

Store lekkasjer, forskning og politisk debatt har redusert skatteparadisenes rolle, og skapt mer åpenhet internasjonalt. Og nå jobbes det intenst med skattelegging av en digitalisert global økonomi, en prosess jeg gjerne skulle ha fulgt videre.

7. Digital transformasjon

En type endring jeghadde forventet da jeg begynte i Skatteetaten, var omfattende digitalisering – fortsettelsen av en god tradisjon i etaten.

Det har skjedd, og kanskje enda mer gjennomgripende enn jeg så den gang. Kunstig intelligens, stordata, sky, smidig – disse megatrendene gjør at digitaliseringen endrer hvordan vi jobber, hvordan virksomheten virker i samfunnet, mens det tidligere dreide seg mest om å jobbe mer effektivt og bedre kvalitativt.

Fra en endringsetat til en annen

Disse syv formene for endring har til sammen skapt et voldsomt endringstrykk i Skatteetaten. Takk og lov, har jeg erfart at etaten har endringsvilje og -evne, på tvers av fagområder og nivåer.

Det gode samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte er en viktig del av denne viljen og evnen. Og endringene jeg har beskrevet er av svært ulik karakter, og har truffet etaten høyst ulikt. Noen traff bredt, andre bare deler av organisasjonen. Noen berørte mange medarbeidere veldig direkte («hvor skal jeg jobbe, og med hva?») mens andre utfordret den strategiske tenkningen til analysemiljøer og ledelse.

Det betyr også at jeg som toppleder i etaten har møtt svært ulike typer utfordringer knyttet til disse endringene. Så må det også sies: når vi trodde vi visste hva som kom, kom Koronaen, og ga oss en helt ny og sterk endringserfaring – med akutte behov for nye løsninger som også vil sette varige spor i måten vi jobber på.

Nå er jeg på vei til Nav – for øyeblikket har jeg følelsen av å være midt i spranget. Det føles litt som å hoppe fra en galopperende hest til en annen.

Nå skal jeg lære meg hva endring betyr i Nav. Igjen forventer jeg å komme til en etat som vil stå dypt i endringsarbeid i årene som kommer. Men jeg er helt sikker på at jeg vil bli overrasket over hva som dukker opp, også denne gangen.

Powered by Labrador CMS