Synspunkt
Er fjernarbeid fremtiden, eller er det bare fjernt?
Telenor annonserte nylig at deres 20.000 ansatte ikke trenger å møte opp fysisk på jobben igjen. Fra nå kan de velge arbeidssted selv. Er det hjemmekontor som gjelder fra nå av? Skriver Camilla AC Tepfers.
Camilla AC Tepfers er partner og gründer inFuture.
SYNSPUNKT | Det norske teleselskapet føyer seg inn i rekken av bedrifter som vil innføre hjemmekontor som en varig løsning. Twitter, Facebook, Google, Amazon, Spotify, Shopify og Square er andre teknologiselskaper som forlenger ordningen med fjernarbeid, også etter korona.
Teknologiselskapene ligger foran, men det er grunn til å tro at fjernarbeid vil gjelde mange flere.
I USA estimeres det at 25-30 prosent av arbeidstakerne vil jobbe hjemmefra flere ganger i uken etter pandemien. Det utgjør i så fall en fem- til seksdobling av omfanget før krisen.
Det er flere drivere for at jobbing hjemmefra kan fortsette også etter korona. Vi har installert nødvendig programvare, og fått øvelse i å bruke den. Antall daglige brukere av Microsoft Teams har økt med 70 prosent, til 75 millioner brukere. Zoom melder om 300 millioner daglige brukere. Google på sin side vil dekke inntil 1000 dollar per ansatt, for hjemmekontorutstyr. Norske Varier Furniture har opplevd tredobling i salg av hjemmekontormøbler, og det i periode hvor de fysiske utsalgene har vært stengt.
Det er ikke dristig spå at det blir mer fjernarbeid etter korona enn det var før
Når utstyret først er innkjøpt og installert, er terskelen varig lavere for å jobbe hjemmefra. I tillegg risikerer vi en stygg økonomisk nedgang som følge av korona. SSB estimerer at BNP for Fastlands-Norge vil falle med nær 4 prosent i 2020. Det er dobbelt så stort fall som under finanskrisen.
Da kan fort kostnadsbesparelsen med hjemmekontor motivere arbeidsgiverne til å fronte fjernarbeid.
Det finnes imidlertid også motkrefter. For det første er det mange yrker hvor hjemmekontor slett ikke egner seg. For det andre er utstrakt bruk av hjemmekontor heller ikke tråd med hvordan vi tradisjonelt jobber sammen. I en internasjonal studie oppgir godt over halvparten «etablert praksis» som årsaken til at de ikke tilrettelegger for fjernarbeid.
Redusert produktivitet og svekket lagfølelse er i tillegg to store bekymringer knyttet til hjemmekontor.
Mange har imidlertid opplevd økt produktivitet, kanskje særlig for konsentrasjonsoppgaver, ved å slippe den daglige jobbreisen og forstyrrelser fra kollegaer. Her er det store, individuelle forskjeller. I rapporten «State of remote» spør man om hvilke problemer arbeidstakerne møter med hjemmekontor. 22 prosent svarer det er vanskelig å koble av jobben, mens 18 prosent svarer motivasjonsvansker eller forstyrrelser hjemme. Noen ser ut til å jobbe for mye, og andre får ikke jobbet nok.
Tilsvarende kan fleksibiliteten hjemmejobbingen gir slå ulikt ut. I koronatiden har det avtegnet seg et mønster med lengre pauser midt på dagen og jobbing igjen etterpå. I Italia, for eksempel, har tiden jobb-PC-er er i bruk økt fra seks til 7,5 timer per dag. Denne fleksibiliteten er attraktiv for arbeidstaker, men samtidig vet vi at arbeidsdelingen i hjemmet fremdeles er skjevt fordelt. Kan forventningene til hva kvinner skal fikse overfor barn og husholdning mens de er på hjemmekontor, gi en økt skjevhet mellom kjønnene?
Hjemmejobbing kan også gjøre det vanskeligere å bygge relasjoner. Alle er ikke racere på å etablere menneskelige bånd i teams-møter. 19 prosent i ovennevnte studie føler seg ensomme på hjemmekontor og 17 prosent synes det er mer besværlig å samarbeide med andre virtuelt.
Til tross for disse bekymringene svarer likevel 98 prosent at de gjerne vil ha muligheten til å velge hjemmekontor.
Denne måten å jobbe på kan dermed bli viktig i jakten på talentene. I en undersøkelse fra rekrutteringsselskapet Hired svarer 70 prosent at muligheten for fjernarbeid er viktig i valg av arbeidsgiver. Mer enn halvparten sier dessuten at det er viktigere enn om arbeidsgiver er en prestisjebedrift, og endatil viktigere enn mer ferie. Koronapandemien har fremskyndet denne utviklingen. Blant foreldre svarer nå 86 prosent at de ønsker å kunne jobbe fleksibelt, mens kun 46 prosent svarte det samme før krisen.
Hjemmekontor kan bidra i talentjakten også på en annen måte. Mer utbredt fjernjobbing gjør det enklere å ansette folk lenger borte fra virksomheten, for eksempel dem som ikke vil bo i de store byene. New York Times hadde nylig en artikkel om hvordan koronakrisen bidrar til utflytting fra byen.
Den mest fremoverlente responsen på koronahverdagen har vi kanskje fått fra Thailand. Landets statsminister leder den nasjonale komiteen for utbyggingen av 5G-nettet. Komiteen la nettopp frem målsettingen om at Thailand skal være verdens destinasjon for jobbing på hjemmekontor. For å få til det skal de bygge ut plattformløsninger for fjernarbeid i 5G-nettet, og de skal etablere insentivordninger for å tiltrekke virksomheter og kompetanse til landet.
Det er ikke dristig spå at det blir mer fjernarbeid etter korona enn det var før. Det kan gi oss noen fantastiske fordeler og noen betenkelige ulemper.
For å få mer av det første og mindre av det siste er ledere og medarbeidere, eiendomsutviklere og arkitekter, arealplanleggere og transportører, bare noen av dem som må tenke nytt.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
