Mistenkelighetens seierstog

I eventyret om grisen som var lei av levemåten sin og ville skifte bransje, gikk det ikke så bra. Reven lurte ham og det ble ikke noe av «hvete og erter, ligge i silkeseng». Det ble å fortsette med «skuler og raskt, og ligge i boss».

En gris er en gris- en kapitalist er en kapitalist.

Den siste som mener Nicolai Tangen har avslørt sitt sanne jeg og at han derfor ikke kan brukes til å forvalte Oljefondet, er leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum. Han sier til VG i dag at Tangen må sies opp eller bli sagt opp.

På sosial medier beskrives Tangen som ubrukelig av folk som ikke har snøring på hva jobben som sjef for Oljefondet går ut på eller hvordan en ansettelsesprosess foregår. Journalister avslører også at de ikke har peiling. Men de kjører bare på. 10 håpløse spørsmål en burde vite de ikke kan få svar på.

Dermed er det grunnlag for å hevde at en skjuler no. En ny dose mistenkelighet kastes inn i offentligheten. «Har du hørt på maken, en hodejeger som snakker med vennene til Tangen. De er jo inhabile». Det er på dette nivået en god del ligger.

I slike saker løper som vanlig kommentariatet i flokk. Den ene overgår den andre i å mistenkeliggjøre der det er mulig. Ingen har så langt sagt at Tangen må trekke seg. De nøyer seg bare med varierende styrke å hevde at «tilliten er svekket» og fremstille Tangen som en som ikke forstår seg på annet enn å tjene penger.

Noen fremstiller Tangen som en simpel skattesnyter, andre mener han lever et ufordragelig luksusliv.

I Norge har vi ikke en kategori for slike som Nicolai Tangen. Han er lynende intelligent, belest som få, har dilla på kunst og strør om seg med gaver. Han har bestemt seg for å bruke fem av de milliardene han har tjent til allmennyttige formål.

Han kommer til å gi bort resten av milliardene sine også, for han vil ha 100 prosent arveavgift. Hans egne barn skal få til klær og sko, men ellers får de klare seg som folk flest. Har han funnet på dette for at han selv skal ha nytte av det?

Han har gitt bort kunst for flere hundre millioner. Noen mener det også er mistenkelig. Det hevdes han har lurt det offentlige til å bruke millioner på en kunstsilo for at ha skal få en plass til kunsten sin.

For å få jobben i Oljefondet går han ned en del hundre millioner i lønn? Ligger det en skummel plan bak? Det er jo ingen som gjør slikt.

Så var det seminaret som han inviterte til for snart to år siden. Et unikt arrangement. Tema handlet om sosialpsykologi, kunst, arkitektur, politikk og finans.

Ingen andre enn Tangen ville funnet på å arrangere et slikt seminar. Det er komponert for å dekke hans interessefelt. Han har fått med seg foredragsholdere i verdensklasse. Det skjer i samarbeid med et av verdens ledende universiteter.

Tangen er ikke bare en «kapitalistisk gris». Han viser seg fram som en kulturpersonlighet, en intellektuell, en borger, en som vil tjene samfunnet. Og han opererer globalt.

Seminaret er et eneste stort argument for at han er den rette til å lede Oljefondet. Gjennom seminaret viser han hvem han er. Det er nettopp en borger, en skarping som forstår seg på samfunnet rundt seg som vi trenger i Oljefondet.

Oljefondet er en global aktør. Det er ikke en som er god på høyrentemarkedet vi trenger. Vi trenger den som har ord på seg for å være den beste forvalteren og som har lykkes der det er vanskeligst, i hedgefond.

Tangen kommer til å bli en like suveren forvalter av Oljefondet som Jonas Gahr Støre var som utenriksminister. Han imponerte – også opposisjonen.

I dag får vi vite hva middag, lunsj og rommene på Hilton kostet. Da kan Trygve Slagsvold Vedum sende ut en pressemelding om at det er alt for dyrt og be Erna Solberg opplyse om hvor dyre rom statsråder får lov til å sove i.

Noen vil vel diskutere om det er rimelig at skattebetalerne skal dekke det middagen koster eller om Torbjørn Røe Isaksen bør betale en egenandel siden han valgte å spise på Hilton og ikke dro over gata på McDonalds der han kunne fått helt greie hamburgere til en brøkdel av prisen.

Vedum kan si at det ville han gjort.

Så var det denne Sting-konserten Tangen overasket med. Hvis du er god for et titalls millioner, har en råd til en spesialkonsert med Sting til 9 millioner.

Så er det påstanden om at dette er en smøretur. Tangen har ikke en forretningsmessig relasjon til de han inviterte. Han investerer der han kan tjene penger. Det er analyser, risiko og avkastningsmuligheter Tangen baserer seg på. Han investerer ikke hos venner og bekjente.

De fleste norske Tangen inviterte, er komplett uinteressante for ham i et forretningsmessig perspektiv. Han inviterer ikke kunder. Derfor er ikke dette smøring. Det er det han sier det er, et seminar om det han synes er viktig.

Selvsagt driver Tangen nettverksbygging. Og han håndplukker folk verden over. Dette er oppegående folk. Tangen har med rette forutsatt at de som ble med på seminaret har deltatt innenfor de reglene som gjelder for den posisjonen de har.

Han er dessuten åpen på at dette er et seminar som ikke skal dekkes av pressen og der en forventer at de som deltar, ikke referer i sosiale medier.

Det finnes haugevis av slike møter og seminarer der representanter for politikk og forvaltning deltar.

I motsetning til rikinger i Norge, John Fredriksen og Stein Erik Hagen for eksempel, som flytter milliarder ut av landet for å spare skatt, flytter Nicolai Tangen milliardene han fortsatt eier til Norge og vil betale noen hundre millioner etter hvert i formueskatt.

Tangen klager ikke på det norske skattesystemet. Han betaler skatt med glede, og det han ikke trenger, skal han gi bort til gode formål. Tangen er en borger, ikke en som syter og klager over å betale skatt.

Hvis Tangen som sjef for Oljefondet skulle uttale seg om skatt, kommer kapitalistene i Norge til å gå i sjokk. Men sentralbanksjef Øystein Olsen har nok sagt til ham at det må han spare dem for.

Nicolai Tangen har drevet sin virksomhet i London. I Storbritannia er det så vanlig det kan få blitt at fond registrerer seg i såkalte skatteparadis. Det er åpent og lovlig. Det ses ikke på som skattesnyteri. Det er å sammenlikne med ordninger med lav beskatning.

Noe annet er det å lage en selskapskonstruksjon i Norge for å spare skatt på overskudd som er skapt ved å drive virksomhet her i landet.

Nicolai Tangen kan ikke bedømmes som sjef for Oljefondet før han er blitt det. Det burde være elementært for pressen å bedømme en person for det en foretar seg i den stillingen en innehar, ikke den en skal inn i.'

Han synes selvsagt det er leit at flere av hans venner er blitt kastet på mistenkelighetens bål sammen med ham.

Tangen er ressurssterk og med så solide verdier at han vil makte det grisen ikke klarte, å endre levevei. Det er nok av rever som vil lure Tangen, men han er grundigheten og hederligheten selv. Han blir en strålende sjef for Oljefondet, om han gidder.

Den herjingen som nå foregår i mediene, får null betydning for jobben han skal gjøre i Oljefondet. Jobben er å være en internasjonal aktør i det globale finansmarkedet. Det betyr null og niks om kommentatorer i mediene og opposisjonspolitikere sier han har svekket tillit.

Nicolai Tangen svarte på NRK i går oppriktig på det han blir spurt om. Han har ikke noe å skjule. Han tar heller ikke kritikk på at han inviterte til seminar.

Men han synes selvsagt det er leit at flere av hans venner er blitt kastet på mistenkelighetens bål sammen med ham.