Sykefravær
Sykefraværet kan senkes – også i Norge
Sykefraværet i Norge er det høyeste i verden. Det må vi gjøre noe med. Et høyt sykefravær er tungt og vanskelig. Ikke bare for den enkelte, men for bedriftene, offentlig sektor, ja, for samfunnet som helhet.
Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.
Industrien har i alle år jobbet målbevisst med sykefraværet. Bedriftene har forankret dette arbeidet helt til topps i organisasjonen.
Det betyr at toppledelse og tillitsvalgte setter seg sammen og tar de grep som kreves for å øke trivselen og få ned fraværet.
Følgelig fortsetter fraværet nedover i industrien. I fjerde kvartal i fjor var fraværet på 4,8 prosent. Fortsatt for høyt, men langt under landsgjennom/roxen-files/print/images/magic-dash.png "[soft hyphen]")
snittet i det samlede norske arbeidsmarkedet. Tall fra SSB viser at det egenmeldte og legemeldte sykefraværet for begge kjønn i 2. kvartal 2020 var på 5,8 prosent.
Kvinner og menn
I Norge er det slik at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det kan forklares med at kvinner er overrepresentert i «trøste og bære»-yrkene. Der er det ofte mange tunge tak som må tas. Den type slitasje er nær eliminert i industrien.
Med ny teknologi på full fart inn er det å håpe at også hjelpepleiere og sykepleiere kan få redusert belastningen som dagens delvis utdaterte arbeidsmetodikk uunngåelig fører til.
Inkluderende Arbeidsliv – IA-avtalen ble første gang underskrevet i 2001. Ambisjonen var å bringe sykefraværet ned.
Men i dag, 19 år senere, koster sykefraværet bedriftene 17 milliarder kroner i året.
Det er et svimlende høyt beløp og illustrerer belastningen for samfunnet og den enkelte.
Med ny teknologi på full fart inn er det å håpe at også hjelpepleiere og sykepleiere kan få redusert belastningen som dagens delvis utdaterte arbeidsmetodikk uunngåelig fører til
Overoppfylt sine mål
Det er bare industrien som igjennom årene med IA-avtalen har nådd og overoppfylt sine IA-mål. Alle andre sektorer sliter mer. Men IA-arbeidet har ikke av den grunn vært mislykket. Det sterke fokuset på nærvær og det minst like sterke fokuset på å «se» den enkelte, har god virkning.
Det høyeste sykefraværet finner vi i kommunal forvaltning. Der kretser fraværet rundt 10-8 prosent.
Det er mye, særlig i mindre kommuner. Konsekvensene blir store når nøkkelpersoner i kommunen ikke lenger kan utføre jobben sin.
Statlig forvaltning ligger lavere; fraværet i staten er nå på under 6 prosent. I 2008 var fraværet på over 7 prosent.
På vei ned
Privat sektor og offentlige foretak har et sykefravær på like over 5 prosent, mens industrien som nevnt ligger på 4,8 prosent. Samlet sett ser vi at fraværet går ned, både i kommunesektoren, staten og blant private virksomheter.
Er det håp for det norske sykefraværet? Jeg tror det. Vi må bli flinkere til å lære av de beste. Det finnes industribedrifter som har et fravær helt nede på 2-tallet. Hva kan disse lære oss? Og så finnes det kommuner som oppnår eksepsjonelle resultater.
Jeg tror vi i det videre arbeidet for å få ned sykefraværet, trenger en «idebank». Gode ideer, koblet med entusiastiske mennesker, er en suksessoppskrift for Norge i mang en sammenheng. Det er å håpe at vi også kan oppnå enda bedre resultater med sykefraværet gjennom å ta i bruk denne velprøvde metoden.
