Treffsikre økonomiske virkemidler

Selv om usikkerheten fortsatt er stor, begynner vi nå å få en viss oversikt over de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Antallet døde av covid-19 er under 230. Dette er langt mindre enn vi kunne frykte. Vi har opp mot 900 dødsfall hvert år som følge av influensa.

Ekspertutvalget som er nedsatt for å beregne økonomiske konsekvenser, anslår også den økonomiske verdien av dødsfall. Med deres forutsetninger blir den økonomiske verdien av antallet døde så langt rundt 7 milliarder kroner.

Beslutningsforum i sykehussektoren bruker et beslutningskriterium på kostnad per gjenværende leveår for å åpne for nye livsforlengende medisiner. Dersom effekten fra nye medisiner gir mer enn ett år lenger levetid med kostnad under 1 million, blir den nye medisinen tatt i bruk over hele landet. De verdsetter da ett ekstra leveår til 1 million kroner.

Kina har vært den store driveren i verdenshandelen de siste tyve årene, men vi er mest avhengig av handel med Europa.

Gjennomsnittsalderen på dødsfallene er 83 år. Over halvparten er på sykehjem. Bruker vi verdien 1 million kroner per gjenværende leveår på anslaget for forventede gjenværende leveår, blir den økonomiske verdien på de som er døde rundt 1 milliard kroner. Det er ikke noe fasitsvar på hvordan vi skal anslå den økonomiske verdien av dødsfallene og om vi skal korrigere for alder. Det blir uansett en lav økonomisk verdi.

I revidert budsjett er det ekspertisen i Finansdepartementet som forsøker å beregne de samlede økonomiske konsekvenser av pandemien for budsjettåret 2020. De anslår at samlet verdiskaping i Norge kan gå ned med 4%. Arbeidsledigheten antar de kan falle ned til rundt 4% i løpet av det neste halvår eller i løpet av et år. Dette er optimistiske anslag.

Vår avhengighet av oljesektoren kommer best til syne i det som omtales som samlet budsjettoverskudd. Denne indikatoren omfatter alt det oljerelaterte som fallet i skatteinntekter fra lave oljepriser, og forventet avkastning fra Oljefondet. Fra et forventet overskudd på 255 milliarder kroner, faller det i revidert budsjett til et underskudd på 134 milliarder kroner. De forventer at vi må bruke 420 milliarder kroner neste år fra Oljefondet.

Før dette har gått igjennom Stortinget og nye økonomiske pakker vedtas fremover, vil vi fort nærme oss 500 milliarder kroner som må hentes fra Oljefondet.

Fondet er nå på 10100 milliarder kroner, men endel av verdistigningen skyldes svekkelsen av kronekursen som følge av koronakrisen. Korrigerer vi for det og ser på verdien av fondet til å sikre kjøpekraft fremover til å betale for importen, reduseres Oljefondets verdi ned til rundt 9000 milliarder kroner.

Når vi kan komme til å bruke opp mot 500 milliarder kroner i år, tærer vi på verdien. Vi må raskt tilbake til handlingsregelen, og ikke bruke mer enn årlig økonomisk avkastning på Oljefondet, om også fremtidige generasjoner skal ha glede av Oljefondet.

En stor utfordring fremover blir å utforme treffsikre økonomiske virkemidler i forhold til kilden til de økonomiske problemene fra pandemien. Vi har allerede et ekspertutvalg i gang til å rådgi regjeringen. De kom med sin første rapport 7. april og vil være i aktivitet fremover.

Finansdepartementet med sitt faglige nettverk, vil sitte med den fremste ekspertisen for å gi økonomiske råd. Vi har lang tradisjon for å lytte til ekspertenes råd også på dette feltet i Norge.

Regjeringen satte denne uken ned et nytt ekspertutvalg som skal se på den økonomiske utvikling mot 2025, og foreslå treffsikre virkemidler for en mer langsiktig omstilling av norsk økonomi. Vi vil få en åpen økonomisk debatt i Stortinget om utforming av økonomiske virkemidler Med en mindretallsregjering vil også beslutningene fattes i Stortinget.