arbeid
Arbeid med mening
Bør jobben vi gjør tjene en større hensikt enn kun å dekke utgiftene til livets opphold? spør Truls Liland.
Truls Liland er stipendiat ved Hauge School of Management (NLA Høgskolen).
SYNSPUNKT. Bør jobben vi gjør tjene en større hensikt enn kun å dekke utgiftene til livets opphold?
Det er i dag økt oppmerksomhet knyttet til ansattes behov for meningsfullt arbeid. Flere undersøkelser viser at spesielt unge arbeidstakere er opptatt av dette. Men det er ikke begrenset til denne gruppen. Også andre aldergrupper ser i økende grad behovet for en dypere mening i sitt arbeid. Siden jobben vi gjør utgjør en stor andel av vår våkne tid, vil det være naturlig å tenke at dette bør være noe mer enn kun aktiviteter for å tjene til livets opphold. Ifølge denne tenkningen ønsker vi oss arbeidsoppgaver som er meningsfulle og givende. Og dypest sett også at vi kan se vårt bidrag i en større sammenheng, som gjør at vi kan være stolte over det vi leverer.
På mange måter henger dette sammen med vår mer generelle søken etter mening. Det er viktig for mange av oss å finne en mening i tilværelsen. Faktisk har det vist seg at med en slik forståelse kan vi tåle å stå i, og gå gjennom, noen av de utroligste og vanskeligste omstendigheter vi mennesker kan møte. Samtidig kan det være en positiv drivkraft og noe som gir livene våre retning og en hensikt.
Det å faktisk finne mening knyttet til vårt arbeid kan skje på flere ulike måter. For noen er det selve arbeidsoppgavene som er meningsfulle, for eksempel en lege eller sykepleier som redder liv eller en gründer som skaper arbeidsplasser ved å starte nye virksomheter. Andre finner mening i formålet til organisasjonen de jobber for, som kan være knyttet til opplæring, samfunnsutvikling eller nødhjelp. Dessuten kan fellesskapet med arbeidskolleger og ulike samarbeidspartnere også være en viktig kilde til jobbtilfredshet og mening for mange. Arbeidsgivere kan også på forskjellige måter tilrettelegge for at ansatte opplever arbeidet sitt som meningsfullt. Det kan blant annet skje ved å sørge for at organisasjonen jobber mot viktige samfunnsmessige mål og ved å tilrettelegge for at alle ser hvordan deres arbeidsoppgaver bidrar til det overordnede målet man jobber for å realisere.
Så kan det være interessant å merke seg at dette egentlig ikke er et helt nytt tema. Det å se arbeid i et større perspektiv var for eksempel viktig for Martin Luther, noe vi ser reflektert i hans forståelse av vårt jordiske arbeid som et kall. På hans tid var kallsbegrepet utelukkende knyttet til åndelige funksjoner i kirken og klosterlivet. Luther hadde imidlertid et mye bredere perspektiv her og hevdet at kallet til å tjene Gud og våre medmennesker gjelder alle mennesker i alle yrker. Denne tenkningen samsvarer også med den bibelske forvaltertanken, hvor mennesket er gitt et helhetlig ansvar til å forvalte hele skaperverket.
Nyere forskning på området viser at en kallsorientering knyttet til ens arbeid kan ha flere positive effekter. Noen studier viser at den blant annet styrker opplevelsen av mening i arbeidet og kobler arbeidsoppgavene til en høyere hensikt som er personlig relevant for den enkelte. Vi kan med andre ord finne ekte og dyp mening i vårt arbeid og til og med oppleve det som et slags kall, hvor vårt bidrag oppleves som meningsfullt og givende. Dette løfter perspektivene og tegner et bilde av arbeid som noe mer enn kun en inntektsbringende aktivitet.
Det er grunn til å tro at flere arbeidstakere vil etterspørre jobber med mening i fremtidens arbeidsliv. Organisasjoner og bedrifter med et meningsfullt samfunnsoppdrag som evner å koble dette til den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver vil ha gode muligheter for å lykkes i dette markedet.
