Beslutningsvegring

Beslutningsvegring er noe vi alle har kjent på kroppen en gang iblant, skriver Erlend Vestre, men fravær av beslutninger og handlinger skaper et maktvakuum.

Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser

Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre.

Publisert Sist oppdatert

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu.

SYNSPUNKT. Koronakommisjonen kritiserer regjeringen for grov svikt i beredskapen for en situasjon som ikke var et spørsmål om den ville oppstå, men når. Rapporten etter 22. juli viste at sikringstiltak i regjeringskvartalet ikke var blitt realisert til tross for at det var jobbet med det i mange år. Dette viser at manglende evne til å fatte og gjennomføre beslutninger potensielt kan få katastrofale følger.

Beslutningsvegring er noe vi alle har kjent på kroppen en gang iblant, og er noe vi gjerne forbinder med et tungrodd byråkrati. I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. Kommisjoner og arbeidsgrupper blir etablert, rapportert blir skrevet og saker blir sendt frem og tilbake mellom ulike instanser. Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig?

Fravær av beslutninger og handlinger skaper et maktvakuum. Der det oppstår et maktvakuum vil andre krefter ta styringen. Det kan være krefter som har en egen agenda, som ønsker å motarbeide ledelsens ambisjoner eller som ganske enkelt forsøker å få kontroll over egen arbeidssituasjon gjennom å definere noen tydeligere rammer for seg selv. Ledere som unnlater å lede og styre vil oppleve situasjonen som at organisasjonen er bunnstyrt, at det er andre enn ledelsen selv som til en viss grad styrer virksomheten.

Når ledelsen ikke fatter beslutninger, ikke følger opp at beslutningene blir gjennomført og ikke følger opp at ønskede resultater oppnås, vil organisasjonens evne til læring bli redusert. Det vil ikke oppleves å være en tydelig sammenheng mellom mål, handlinger og resultater som grunnlag for læring og korrigerende tiltak. Den sittende regjeringen gikk i sin tid på valg om at den skulle sikre en bedre beredskap enn den beredskapen som ble kritisert etter hendelsene 22. juli. Resultatet ble i stedet at fravær av ledelse, i form av beslutningsvegring og manglende handlekraft, skapte en mer kritisk situasjon enn nødvendig i forbindelse med Covid-19.

Beslutningsvegring og manglende handlekraft resulterer heldigvis sjelden i katastrofer, men kan resultere i andre negative resultater. Manglende initiativ fra ledelsen over tid vil også bidra til å redusere tillit og motivasjon hos medarbeiderne. Det gjelder både på grunn av mangel på innfridde forventninger, og stress og slitasje på grunn av uavklart retning og rammer fra ledelsens side. Utsettelse av beslutninger bidrar også til at problemer og konflikter øker i omfang og kompleksitet, og vil ta lengre tid og mer ressurser å håndtere. For en organisasjon kan det bety svak forståelse for i hvilken retning organisasjonen skal utvikle seg, svak gjennomføringsevne, lav robusthet og frafall av dyktige medarbeidere som ønsker å jobbe i organisasjoner der de kan ta del i en spennende utvikling og skape resultater de kan være stolte av.

Handlekraft for handlekraftens skyld kan også være uheldig. Beslutningsevne og handlekraft skaper positive effekter når den er basert på en forståelse av ønsket retning og hva som karakteriserer behovet som skal dekkes eller problemet som skal løses. Gode beslutninger kjennetegnes av god timing, det vil si at beslutning og handlinger gjøres på riktig tidspunkt, med riktige hjelpemidler som brukes med riktig kraft. Kunsten er å kombinere kunnskap, erfaring og situasjonsforståelse med mot til å ta en beslutning, og mot til å stå for beslutningen når konsekvensene av beslutningen utløser kritikk. I en verden i stadig utvikling betyr det at en må tørre å gå utenfor egen erfaringshorisont.

Den pågående pandemien er ikke den siste. Det vil komme nye.

La oss håpe at erfaringene fra den pågående pandemien kombineres med beslutningsevne og handlekraft slik at vi er best mulig rustet ved neste korsvei.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til
synspunkt@dagensperspektiv.no.
Powered by Labrador CMS