Annonse
bærekraft
Et felles ansvar
Både bedriftene, myndighetene og vi som konsumenter er nødt til å ta ansvar, dersom vi skal lykkes med å få et mer bærekraftig forbruk, skriver Caroline Ditlev-Simonsen.
Annonse
Caroline D Ditlev-Simonsen er professor Handelshøyskolen BI.
SYNSPUNKT. Det er bedriftene som forurenser, slipper ut klimagasser, genererer avfall og står for overforbruket av begrensede ressurser. Men, det er vi som kjøper produktene.
I alle år har bedrifter vært kilden til de fleste av miljø- og sosiale utfordringer samfunnet står over for. Og disse utfordringene blir stadig større. FNs Conference on the Human Environment i 1972, den såkalte Stockholm konferansen, var den første verdenskonferansen med miljø som hovedtema. Boken Vår felles fremtid (Our Common Future), ofte kalt Brundtland rapporten, kom ut i 1987. Denne boken var resultat av arbeidet til World Commission on Environment and Development ledet av nettopp Gro Harlem Brundtland. Flere hadde tidligere påpekt at jorda har begrensede ressurser – helt fra Malthus for to hundre år siden til Silent Spring (1962) og Limits to Growth (1972). Boken Our Common Future satte «miljø» på den politiske agenda på tvers av landegrenser. Siden det har praten om miljø-utfordringene vi står overfor økt kontinuerlig – i tråd med veksten i vår forbruk og de utfordringene vi står overfor.
Fra å nekte for eller overse sitt ansvar for miljø og sosiale utfordringer, har bedrifter endret kurs. Siden tusenårsskiftet har nesten alle verdens ledende bedrifter etablert konkrete aktiviteter, planer og mål for hvordan de kan bidra til bærekraftig utvikling. Allikevel, de samme bedriftene pøser på med nye og ofte unødvendige produkter som de oppfordrer oss til å kjøpe. Priser går ned og forbruket opp.
Så hva slags ansvar tar vi, som konsumenter? Nordmenns forbruk har vært i en kontinuerlig vekst. Hvis alle på verdensbasis skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi i henhold til FN-sambandet, trengt 3,6 jordkloder. Tilsvarende tall for India er 0,7 jordkloder. I henhold til SIFO har en innbygger i Norge i gjennomsnitt 359 plagg. Mange av disse plaggene brukes sjelden og noen av dem har aldri vært brukt. Klesindustrien svarer med tilbud for leie av plagg samt tilbud om å reparere plagg for å ta samfunnsansvar. Allikevel, vi som forbrukere er i mindre grad interessert i å benytte oss av disse tilbudene. For noen få bedrifter har slike tilbud lønt seg, men for de fleste er det ikke lønnsomt og mer for show. Med en endringsholdning vil dette bli god business over tid.
I undersøkelser svarer vi at vi ønsker å handle miljøvennlig, og er til og med villige til å betale mer for miljøvennlige produkter. Over halvparten av nordmenn sier det er viktig å vite hvor varene de kjøper er produsert og enda flere sier de vil styre unna bedrifter som kan knyttes til brudd på menneskerettigheter eller uforsvarlig miljøhåndtering.
I undersøkelser svarer vi at vi ønsker å handle miljøvennlig, og er til og med villige til å betale mer for miljøvennlige produkter
I rapporten "Åpenhet om leverandørkjeder" fra Etikkinformasjonsutvalget kommer det frem at 40 prosent av oss har valgt bort et produkt på grunn av mistanke om at produktet bidrar til barnearbeid. Samtidig viser en undersøkelse i 20 bedrifter i en Oslo handlegate at nesten ingen spør om hverken miljø- eller sosiale forhold knyttet til produktene som kjøpes. De som spurte var i hovedsak interessert i å vite om deler av produktet inneholdt lær eller skinn – fordi de var vegetarianere. Samtidig mente noen av de ansatte at kunder som var interessert i miljø- og arbeidsforhold sjekker bedriftens hjemmeside, i forkant. Samtidig, studier fra utlandet finner at noen kunder ikke ønsker å vite om etiske forhold i produksjonsleddet. Å få avdekket at produktet ikke holder etiske mål kan resulterer i ubehagelige problemstillinger for kunden.
En helt sentral forutsetning for at vi skal få et mer bærekraftig forbruk, er pris. Gode initiativ til å redusere priser for å få folk til å handle mer miljøvennlig har virket. Uten prisavslag og gratis lading er det tvilsomt om det hadde vært så mange elbiler på norske veier. Et annet alternativ, som er mindre populært, er å legge på avgifter som reflekterer de reelle miljøpåvirkningene av produktene vi kjøper. Det skal ikke så mye avgift til for å få endret atferd. I England førte in avgift på 5p på plastikk poser til en reduksjon på 85% bruk av slike.
Bedrifter har et stort ansvar for å produsere produkter som er miljøvennlige. Men, vi som konsumenter har også et ansvar for å velge miljøvennlige produkter – og ikke kjøpe for mange av disse men heller bruke produktene lenger. Myndigheter har et ansvar for å legge mye bedre til rette for at det blir lønnsomt for bedrifter å oppføre seg miljøvennlig – og at vi som kunder tar de riktige valg.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
