Synspunkt

Ifølge Velferdstjenesteutvalget har fire av ti private barnehager så lave marginer at bærekraften i driften er truet, skriver Anne Linboe.

Et forsvar for private barnehager

Offentlig finansierte barnehager med regulert makspris er god anvendelse av markedet. Vi bevarer både likhet og mangfold i barnehagetilbudet.

Publisert Sist oppdatert

Anne Lindboe er administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund.

SYNSPUNKT. Magne Lerø skriver i en kommentar i Dagens Perspektiv 27. oktober at private barnehager «har utviklet seg til pengemaskiner som kan gjøre investorene på børsen misunnelige.» Han skriver også om helsetjenester, NIPT-test og tidlig ultralyd, som tilbys av private klinikker.

Både beskrivelsen Lerø har av private barnehager – «pengemaskiner» – og sammenligningen med private helsetjenester, er derimot veldig unyansert.

En fersk rapport fra Telemarksforskning viser at lønnsomheten i barnehagesektoren går ned blant annet på grunn av bemanningsnormen, et nytt krav om hvor mange barn det maksimalt kan være per voksen. Den nye normen ble innført i 2018. Ifølge Velferdstjenesteutvalget har fire av ti private barnehager så lave marginer at bærekraften i driften er truet.

PBL er tilhenger av en forutsigbar og tydelig regulering av barnehagesektoren. Men det er ikke kun regulering fra myndighetene som er viktig for at vi fortsatt skal kunne ha private barnehager med stort mangfold og god kvalitet. Brukerne – barnefamiliene – har stor grad av mulighet til å kontrollere de private barnehagene. Dette skiller private barnehager fra enkelte andre private helsetjenester.

Tjenesten som private barnehager leverer, er preget av transparens. I barnehagesektoren oppstår ikke like lett det økonomer kaller for asymmetrisk informasjon. Hvis barnehagen leverer lav kvalitet har nemlig brukerne relativt stor tilgang på informasjon, og kan lettere oppdage svakhetene i tilbudet. Brukerne bruker dessuten tjenesten gjentatte ganger. Leverandøren har derfor et ekstra incentiv til å levere kvalitet slik at barnehagen får et godt rykte, gjerne blir gjenvalgt og får flere søkere. Uten valgfrihet mellom private og kommunale barnehager svekkes denne kontrollmekanismen.

Private barnehager har i motsetning til andre tjenester heller ikke mulighet til å drive med mersalg i form av de selger flere barnehagetjenester til samme barn. Slik kan andre private aktører gjøre, når de selger helseforsikringer, flere klesplagg eller enda flere besøk i fornøyelsesparker.

Enkelte hevder at kommunale barnehager av og til sitter igjen med barn som har ekstra utfordringer, og som derfor koster mer. Heldigvis har private og kommunale barnehager felles regler som krever at alle barnehager skal ha opptakskriterier som er objektive og etterprøvbare. At det er flere barn med spesielle behov i kommunale barnehager, er delvis blitt forklart med at kommunene styrer disse familiene mot kommunale barnehager.

Private leverandører har vært avgjørende for oppbyggingen av full barnehagedekning i Norge

Dette er uansett problemstillinger som er mye lettere å løse, enn hvis vi sammenligner med det som kan skje innenfor private helsetjenester.

Private barnehager kan heller ikke trekke til seg rike kunder og skape ulikhet i tjenestetilbudet. Dette har vi i fellesskap regulert gjennom maksprisen. Maksprisen har også den virkningen at private barnehager ikke kan trekke til seg det som i deler av landet er knappe ressurser – faglært barnehagepersonell – på bekostning av de kommunale barnehagene.

Lerø skriver om private klinikker som lokker til seg jordmødre med en årslønn på om lag en million kroner. Slikt er ikke en reell problemstilling innenfor den private barnehagesektoren. Likheten er sikret i begge ender. Ansatte i private barnehager har like gode lønns- og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene. Samtidig bidrar regulering, som blant annet bemanningsnormen og tjenestens transparens, til at det er vanskelig for eiere å tjene urimelig mye penger på barnehagedrift.

Private leverandører kan ha en viktig betydning innenfor norsk velferd på mange områder.

Men skal vi lykkes med det bør vi samtidig ta hensyn til hvilke tjenester det er snakk om, når vi diskuterer hvilke reguleringer som er hensiktsmessige. For eksempel er jordmortjenester noe annet enn barnehagedrift.

Om lag 135.000 barn går i privat barnehage. Barnehagene er i høy grad offentlig finansiert, i tillegg til en andel som utgjør foreldrebetalingen. Familiene får gode tjenester i form av barnehager med høy kvalitet igjen for pengene det offentlige betaler. De som driver private barnehager er stolte av tjenestene de leverer. Private leverandører har vært avgjørende for oppbyggingen av full barnehagedekning i Norge. Når vi nå ser fremover, og skal sørge for fortsatt mangfold og økt kvalitet i barnehagesektoren, må vi regulere klokt.

Både erfaringer, økonomisk teori og vellykket regulering viser at bruk av private er en stor suksess i barnehagesektoren. Nye reguleringsforslag som blant annet setter likebehandlingen av aktører under press, kan gi uante konsekvenser. Barnehager bør fortsatt vurderes på kvalitet – ikke organisasjonsform.

Powered by Labrador CMS