digitale skiftet
Hva har norske menn og amerikanske tech-selskaper felles?
Eiermakt. Støre har varslet «en ny linje i næringspolitikken», da bør eierskap bli en del av denne, skriver Janne Log.
Janne Log er daglig leder i Samvirkene.
SYNSPUNKT. Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre har varslet «en ny linje i næringspolitikken». Og snart starter arbeidet med å utforme en ny regjeringsplattform. De som skal meisle ut en ny regjeringsplattform og en ny næringspolitikk, bør reflektere over hva norske menn og amerikanske tech selskap har felles.
For selv etter 140 år med likestillingskamp eier mennene fremdeles 80 prosent av verdiene på Oslo Børs. Det kan være et symptom på lite interesse for eierskap i Norge.
I så fall har vi en utfordring i store endringsprosesser, for da er langsiktig eierskap viktig for å få til styring og kompetansebygging.
Det digitale skiftet endrer måten vi lever, jobber og forholder oss til hverandre i en skala og i et omfang vi aldri har opplevd før. Det er all grunn til å være teknologioptimist, det digitale skiftet gjorde det for eksempel mulig for oss å holde mange hjul i gang under den store nedstegningen. Men alle store endringsprosesser, kan gi overslag. Og konsekvensen av at de amerikanske og kinesiske gigantene leder så sterkt an i digitale skiftet, er at USAs teknologisektor nå er verdt mer enn alle børsselskaper i Europa. Det digitale skiftet er i ferd med å bli det største eierskiftet vi har sett.
Det er utfordrende når vi samtidig står ved oppstarten til et grønt skifte. For hvis vi skal nå FNs klimamål, må alle verdikjedene forbedres. I Norge må disse endringene skje med utgangspunkt i et høyt kostnadsnivå. Det betyr at dersom Norge skal være konkurransedyktige, krever det at vi har et høyere kunnskapsinnhold i produkter og tjenester enn våre konkurrentland. Det krever igjen høy omstillingstakt og en innovasjonsgrad som er konkurransedyktig globalt. Vår langsiktige verdiskaping avhenger av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag.
Da trenger vi koblinger mellom klima- og nærings og eierskapspolitikk. Som for femti år siden da vi første gang fant olje. Gjennom norsk eierskap bygget vi et stort, internasjonalt oljeselskap og en stor leverandør- og supplyindustri.
Den norske stat tar en stor del av inntekten fra petroleumsutvinningen og det norske oljefondet er verdens største statlige fond. Norge beholdt et nasjonalt, bredt og langsiktig eierskap, ble en rik nasjon og utviklet den norske modellen. Den norske oljehistorien er i all hovedsak en suksesshistorie – også i en global kontekst. Det er derfor all grunn til å lære av denne, når vi igjen står overfor gigantiske endringer.
Samtidig bør vi reflektere over hvorfor norske kvinner fortsatt eier mye mindre enn menn. Kvinner fikk rett til å studere i 1885. Nesten 140 år senere, i 2019, legger DNB frem tall som viser at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs. Det faktum at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs, innebærer at norske menn har 134 milliarder kroner mer i formue enn kvinner. Selv med lik lønn ville kvinner med et så skjevt eierskap, tjent 53 milliarder mindre enn menn (2019-tall). Er det er symptom på at vi er lite opptatt av eierskap?
Nå skal det forhandles om ny regjeringsplattform. De som skal forhandle må forholde seg til hvem de vil skal eie Norge. Og da er det dessverre slik at de bør se mer til norske oljehistorie når det gjelder eierskap – enn til norsk likestillingshistorie. Det er også verdt å reflektere over.
