Kampen om sykehusene hardner til

Den såkalte «bunadsgeriljaen» vant ikke fram med sitt krav om at fødeavdelingen i Kristiansund ikke skulle legges ned i møte med det lokale og regionale helseforetaket.

Helseministeren ville heller ikke gripe inn i en sak som vitterlig helseforetaket har ansvaret for.

Da grep Stortinget fatt i saken og satte både regjering og helseforetak på plass. De vedtok enkelt og greit at fødeavdelingen i Kristiansund skulle opprettholdes inntil det nye sykehuset på Hjelset var på plass.

Slik ble det. Trodde de.

Helseforetaket klarer ikke å skaffe tilstrekkelig med kvalifisert personell til å ta imot kvinner som skal føde både i Molde og Kristiansund som ligger en times reise unna.

Økonomien er dessuten elendig. Så nå har styret bestemt at fødetilbudet i Kristiansund må legges ned.

Samtidig har styret konstatert at de ikke har råd til å bygge det planlagte nye sykehuset på Hjelset.

Om det skal bygges, må de i det minste nedskalere planene. Spørsmålet blir om de da klarer å få reist et nytt sykehus som dekker befolkningens behov for sykehustjenester.

Det kan være de må tenke helt nytt, og det etter å ha brukt 600 millioner på planlegging.

Denne saken tok opposisjonen fatt i på strak arm i Stortinget onsdag. Beskjeden var at regjeringen må rydde opp. Det er lettere sagt enn gjort.

Det onde må tas med roten, tenker de i Kristiansund og traktene der omkring. Det onde er foretaksmodellen.

Ordfører i Alverøy kommune, Ovidie Rangønes mener en skandale er under oppseiling. Hun sier til Klassekampen at når regjeringen ikke kan eller vil rydde opp, viser det at helseforetaksmodellen ikke fungerer lenger.

Det er også uro rundt sykehustilbudet i Gjøvik og Elverum som hører inn under Innlandet helseforetak. For ikke å snakke om striden rundt Ullevål sykehus.

Under parolen «sykehusmotstandere i det ganske land, foren eder» trekker Rangønes nå i gang aksjonsgruppen «Alternativ til helseforetaksmodellen».

De skal ikke bare aksjonere. Innen utløpet av april skal de ha klar en alternativ modell til organisering av landets sykehus. Slik skal helsefortaksmodellen bli et tema i valgkampen.

Sp, SV og Rødt har alt bestemt seg. De vil avvikle helseforetaksmodellen.

Høyre gikk til valg for syv år siden på at de ville skrote de regionale foretakene og sørge for at sykehusene ikke blir ledet av «ansiktsløse byråkrater», slik Bent Høie sa det.

Men etter at et utvalg konkluderte med at det ikke er lett å finne en bedre organisering, bestemte regjeringen seg for å beholde de regionale foretakene.

Det var Ap som innførte foretaksmodellen i 2001. Nå øker motstanden mot modellen innad i partiet. Fylkeslaget i Møre og Romsdal har vedtatt denne organiseringen.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap, sier til Klassekampen at det etter 20 år er «på tide å riste i modellen».

– Vi vil beholde det statlige eierskapet og den regionale organiseringen, det er viktigst for oss. Men vi vil avvikle markedstenkningen og utrede alternative former for demokratisk forankring i helseforetakene opptaksområde, sier Kjerkol.

Hun sier i realiteten de regionale helseforetakene skal beholdes. Henvisning til markedstenkning og utredning av alternative former for demokratisk forankring er kun prat.

Hun illustrerer hva som er Aps problem i sak etter sak. De er ikke tydelige.

Det finnes argumenter for å beholde de regionale foretakene. Disse må Ap holde fram, ikke late som om de vil «riste fram» mer demokrati og mindre markedsstyring.

Helseforetakene hadde sin berettigelse da staten tok over ansvaret for sykehusene.

De har sørget for store endringer innen landets sykehusvesen. Nå er jobben gjort. Dagens sykehus kan klare seg uten en regional overbygning.

Ap står så pass svakt i forhold til SV og Sp at de må regne å tape kampen om de regionale foretakene i forhandlinger om en ny regjering.

Det blir fort en tapersak om Ap skal stå sammen med Høyre om å forsvare dagens sykehusorganisering, med SV og Sp på den andre siden supplert med bunadsgeriljaer av ulik støpning.