Likestillingsgründeren

I løpet av fjorten dager i mars fulgte over 15.000 mennesker fra 100 land hele eller deler av She-konferansen om likestilling og mangfold. På programmet sto store navn som Hillary og Chelsea Clinton, Canadas statsminister Justin Trudeau og Norges statsminister Erna Solberg.

Kvinnen bak arrangementet heter Heidi Aven og er administrerende direktør i She Community.

– Jeg blir ekstremt engasjert i veldig mye. Og jeg liker å skape vekst og forretning. Og så brenner jeg for at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, legning eller hvilken bakgrunn de har.

Det forteller Heidi Aven når Dagens Perspektiv møter henne til en videosamtale mellom slagene omtrent midtveis i den to uker lange digitale konferansen.

Den siste tiden har hun jobbet natt og dag sammen med medarbeiderne sine for å få alt klart.

Siden den første She-konferansen ble arrangert i 2015 har det årlige arrangementet utviklet seg til selskapet She Community, som jobber for å fremme likestilling og mangfold i næringslivet, med Aven som administrerende direktør.

Gründerblod i årene

Heidi Aven har gründerblod i årene. Faren var ingeniør og gründer for et alarmsystem-selskap, og da hun var tolv år ble hun dratt med på messer for å selge alarmsystemer. Hun beskriver faren som en rollemodell.

– Jeg lærte tidlig om å tjene penger. Pappa og jeg snakket om økonomi, om selvangivelse og skatt, forteller hun.

De første sju årene av sitt liv bodde hun på Bøler i Oslo, før familien flyttet til Holmestrand, der morfaren hadde brusfabrikk. Heidi pleide å samle flasker som skulle gjenbrukes i fabrikken, og hjelpe til å kjøre ut brus til lokale butikker.

På skolen var hun god i matte, fysikk og kjemi. Hun ønsket å studere ved NTNU, men hadde ikke karakterene til å komme inn på studiene hun ønsket. For å samle poeng til å komme inn tok hun Hærens tekniske fagskole i to år. Der var hun én av to kvinner i kullet på rundt 25 studenter.

Ledererfaring fra hæren

Det var i militæret at hun fikk sine første ledererfaringer.

– Der ble det veldig konkret at man ikke blir bedre enn det svakeste leddet i teamet. Hvert team var på syv personer, vi sov i syvmannstelt og hadde felles pulk. Hvis ikke du hadde med alle, kom du ikke i mål, forteller hun.

Innen hun var ferdig der hadde NTNU endret inntaksreglene, så hun fikk ikke noen ekstrapoeng. I stedet gikk hun rett ut i arbeidslivet, mens hun tok en BI-utdanning ved siden av.

– Det har vært viktig å ha med seg den utdanningen, blant annet i endringsledelse. Du får noen verktøy du kan bruke, sier hun, men legger til:

– Når du står midt oppi noe, er det lett å glemme det faglige. Da må du ofte bare prøve deg fram eller sparre med noen andre, sier hun.

Eneste kvinne rundt bordet

Hun har jobbet hele 14 år i ulike roller i Telenor. Der var hun blant annet med på den store flytte- og endringsprosessen da Telenor skulle samles på Fornebu. Der erfarte hun at å ta i bruk ny teknologi handler mindre om teknologi og mer om mennesker, hvordan de jobber og tar i bruk verktøyene. Det skulle senere inspirere hennes første oppstartbedrift.

– Jeg oppdaget at min styrke ikke var å kode eller utvikle de tekniske løsningene. Det var å drive forretningsutvikling, å jobbe med kundene, kople mennesker og utvikle nye løsninger sammen med andre, forteller hun.

Også i Telenor opplevde hun ofte å være den eneste kvinnen rundt bordet, spesielt blant lederne og de som jobbet med teknologi. Og når hun møtte kunder var de som valgte de teknologiske løsningene som regel menn.

– Erfaringen min var at det var krevende å påvirke beslutninger og endre ting når man var den eneste kvinnen, beskriver hun.

Advart mot å ta risiko

I perioden hun jobbet i Telenor fikk hun også tre barn. I tillegg satte hun i gang ulike prosjekter ved siden av. Blant annet startet hun et eget klesmerke og fikk satt opp hus for å selge dem videre.

– Jeg er gründer i kroppen. Jeg visste hele tiden at jeg hadde lyst til å starte et eget selskap, forteller hun.

Drømmen gikk i oppfyllelse i 2011 da hun startet IT-selskapet SmartWorks AS. Erfaringene fra endringsprosessene i Telenor var nyttige da hun etablerte selskapet som skulle hjelpe andre bedrifter med teknologisk omstilling.

Men også som gründer opplevde hun at hun møtte ekstra motstand som kvinne. Det var vanskelig å finne noen som ville investere, og mange undret seg over hele prosjektet, forteller hun.

– Til og med faren min advarte meg mot å gjøre det. Du har trygg jobb og tre barn, hvorfor vil du gjøre noe så risikabelt? spurte han meg.

Likevel fikk hun etablert og bygget opp selskapet, og drev det i fire år før hun solgte seg ut.

Ville løfte kvinner i næringslivet

Det var erfaringene med å være en av få kvinner innen ledelse og i gründermiljøene som inspirerte henne til neste prosjekt.

– Jeg tenkte at dette må jeg gjøre noe med, forteller hun.

Sammen med Linn-Cecilie Linnemann, som også var gründer, bestemte hun seg for å finne på noe for å løfte kvinner i næringslivet.

– Vi ville oppfordre kvinner til å tørre å ta steget. Ved å skape et nettverk for kvinner som gjorde det lettere å skaffe kapital til nye prosjekter. Og ved å løfte fram flere rollemodeller og vise at det er mulig å starte opp små og store selskaper, forteller hun ivrig.

Ideen med en stor konferanse kom de på i desember i 2014, og i mars 2015 hadde de fylt Latter med 500 mennesker på den første She-konferansen. Det var klart at suksessen måtte gjentas.

De første årene organiserte de konferansene ved siden av andre jobber. Etter hvert ble konferansen til selskapet She Community, som også tilbyr leder- og mentorprogrammer og opplæring innen investering.

Å være gründerleder

Aven mener det er ganske annerledes å være leder for en gründerbedrift, sammenlignet med å være en del av en stor organisasjon, slik hun var i Telenor.

– I et selskap med mye kapital har du mer fleksibilitet. Du trenger ikke å løpe etter penger for å sikre lønn til de ansatte, sier hun.

Det er ganske annerledes i et helt nystartet selskap.

– Som gründerleder må du jobbe beinhardt for å skaffe inntekter og bygge opp en organisasjon, samtidig som du skal klare å ta vare på de ansatte. Det er en krevende balanse, sier hun.

Som leder beskriver hun at hun drevet av å kunne skape noe sammen med andre.

– Jeg prøver å skape en arbeidsplass der folk føler at de er med på å skape noe stort og viktig, noe de bryr seg om, forteller hun, og legger til:

– Jeg synes det er utrolig givende å bidra til at medarbeiderne mine utvikler seg til noe de selv ikke tenkte var mulig.

Aven beskriver samtidig at hun kan være en kravstor leder.

– Jeg stiller høye krav og tenker at vi hele tiden skal forbedre oss. Men jeg forsøker samtidig å være raus og se til at hver enkelt har det bra, sier hun.

AS framfor non-profit

Den siste store utvidelsen var etableringen av She Index sammen med EY i 2018. Der har over 200 bedrifter meldt seg på, for å kartlegge hvor langt de har kommet i likestillingsarbeidet og få tilgang til verktøy de kan bruke for å komme seg videre.

De siste årene har Heidi Aven ledet selskapet alene, etter hvert på fulltid. Fra å være basert på frivillig innsats har hun nå om lag ti ansatte i selskapet. Selv om alle pengene de tjener går inn i selskapet, er det organisert som et AS.

– Det var viktig for meg at dette skulle være et AS og ikke en non-profit-organisasjon. Jeg vil gå foran som et godt eksempel og vise at det skal være mulig å tjene penger på likestilling, at det bidrar til økonomisk vekst, forteller hun.

Nettverk er nøkkelen

For å klare å utvide virksomheten så voldsomt på få år har det ifølge Aven vært avgjørende å knytte til seg relevante partnere og bidragsytere.

– Vi har hele veien tenkt sånn: Hvem kjenner vi som kjenner noen som kan bidra? forteller hun.

Når de lykkes med å få med store navn på konferansene, som Hillary og Chelsea Clinton, har det for eksempel vært ved å alliere seg Erna Solberg for å sende invitasjoner, forteller hun.

Dette med å bygge nettverk går rett i kjernen av det She Community handler om.

– Menn har alltid vært gode til å bygge nettverk for å oppnå det de ønsker. Vi vil bidra til å utvide kvinners nettverk, slik at de kan delta på lik linje, sier hun.

– Likestilling er et topplederansvar

Hun opplever at det har skjedd en holdningsendring når det gjelder likestilling i næringslivet de siste årene, og at det er flere som er opptatt av dette nå enn da hun startet. Men hun medgir at det tar tid.

– Hva tenker du er nøkkelen til større likestilling i næringslivet?

– For det første må kvinner ha tro på seg selv og ønske å ta steget. De må ikke miste motet selv om de ikke oppfyller alle kravene i en jobbutlysning, men kaste seg mer frempå, sier hun.

Men det handler også om ledelsen i bedriftene, mener hun.

– Det er et topplederansvar å sette dette på agendaen. Lederne må være modige og forplikte seg til å forbedre situasjonen, de må måle fremgangen sin og jobbe kontinuerlig med det, sier hun.

Aven har ingen planer om å slå seg til ro med She-konseptet slik det er i dag. På spørsmål om videre ambisjoner ramser hun opp en lang rekke mål de har satt seg framover.

She Community skal bli en internasjonal paraplyorganisasjon for ulike initiativer for økt mangfold i næringslivet. She-indeksen skal være Europas største innen 2023. De er allerede på vei ut i flere nordiske land nå. I tillegg vil Aven bygge opp en plattform for å gjøre det lettere for kvinner å få tilgang til kapital for å starte nye selskaper.

– Nå som renta er så lav er det mange som ser etter et sted å investere pengene sine. Vi vil gjerne bidra til at kvinnelige gründere får tak i kapital, men også få flere kvinner til å oppdage nye investeringsmuligheter, forteller hun ivrig.

Klar arbeidsdeling

Den siste tiden har Heidi Aven skulket trening og jobbet natt og dag for å få alt klart til årets konferanse. Mannen har servert frokost, lunsj og middag på hjemmekontoret, og klokka har blitt både to og tre om natta før hun har gitt seg.

Men også til hverdags blir det mange lange arbeidsdager. Halv åtte om morgenen til elleve om kvelden er en ganske vanlig arbeidsdag, og noen ganger er det over midnatt før hun er ferdig. I tillegg jobber hun de fleste helger.

Hun og mannen har funnet en balanse, så det går opp på et vis, forteller hun. De tre barna har blitt 15, 19 og 22 år og trenger ikke like tett oppfølging som før.

Arbeidsdelingen hjemme er klar: Hun vasker huset, han lager mat. Når mannen har hatt spesielt mye som står på med jobben, har hun hatt mulighet til å tilpasse arbeidstidene. Når hun har mye, er det han som trår til på hjemmebane.

– Men det hender jeg får beskjed hjemme om å ta meg en pause fra mobilen og være litt til stede, smiler hun.

Hun er ikke så god til å slappe av og kjeder seg fort, medgir hun. Men det hender hun kopler av med en serie på Netflix, eller finner tid til trening eller å treffe venner.

– Hva gjør du på fredag når de to ukene med konferanse er over?

– Fredag kveld skal vi ha en feiring med teamet, og klappe oss selv på ryggen for den innsatsen vi har gjort, sier hun og tenker seg om.

– Og til helgen tror jeg faktisk at jeg skal ta meg fri og ta med mannen min på noe hyggelig.