apper
Mangelen på evalueringskriterier for barns apper er ikke lenger holdbar
Vi tar hensyn til næringsinnhold i matvarer før vi tilbyr dem til barna våre, men vi gir dem apper uten at vi kjenner deres innvirkning på barns læring, skriver Natalia Kucirkova.
Natalia Kucirkova er professor ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved UiS.
SYNSPUNKT. En viktig del av skole- og hjemmemiljø etter koronapandemien er barns økte erfaring og forventning med teknologibruk. Teknologier som apper kan i stor grad støtte lærere til å gi barna regelmessig oppfølging, ha oversikt over barnas læringsaktiviteter hjemme og gi personlige tilbakemeldinger.
Dessverre har vi ikke noe system for lærere for å identifisere de rette appene, og heller ikke veiledning for hvordan de kan brukes sammen med barna. Spesielt med små barn ser vi at de bruker apper som ikke dekker barnas behov, som ikke er trygge, og som ikke er basert på forskning. Dette må løses raskt.
Svært få av de populære apper som barn bruker hver dag har garanti for at de faktisk støtter deres læring. Utviklere kan sette etiketten «pedagogisk» på ethvert produkt uten at det stilles noen krav.
Apper på norsk er svært få, og det finnes også svært få digitale e-bøker med gode kulturelle referanser. I tillegg engasjerer ikke e-bøkene barn i historien, og oppmerksomheten svekkes med distraherende spill som er lagt inn i bøkene. Ser vi på hvor mye tid og hvor mange barn som bruker teknologier for læring og underholdning, er det ingen tvil om at dette er et problem.
Jeg antyder ikke at hvert digitale spill eller hver app behøver å lære barn noe nytt. Men det er et farlig spill å ikke informere ettertrykkelig om hva disse appene inneholder, og hvordan de påvirker læringen av barna våre.
Skoler har stort innkjøpspotensial, og når det gjelder kjøp av nye ressurser er det private aktører som er utgangspunktet for valg av teknologier. Uten riktig forskningsbasert veiledning er det vanskelig å velge de riktige appene som støtter barns læring.
For å vurdere bevisstyrken bak påstanden om at en app er «pedagogisk», må det blant annet tas hensyn til læringsvitenskap, etisk bruk av barns data og språkkvalitet
Senter for IKT i utdanningen, nå fusjonert med Utdanningsdirektoratet, gir nettressurs for lærere arbeidet med elevenes digitale ferdigheter, men ikke spesifikk veiledning om hva designfunksjonene av forskjellige typer apper betyr for barns læring.
Politiker har innflytelse over hvilke teknologier som får prioritet, men stort sett kjenner de ikke til hvordan de kan måle læringsverdien av forskjellige apper.
Dette etterlater barn med medieinnhold som faktisk kan hindre deres læring.
Vi trenger et nasjonalt rammeverk som verdsetter og fremmer apper og spill til barn basert på forskningsbevis og ekspertvurdering. Slike rammeverk eksisterer i andre land (jeg var med på å lage et i England og nylig for en privat organisasjon).
For å vurdere bevisstyrken bak påstanden om at en app er «pedagogisk», må det blant annet tas hensyn til læringsvitenskap, etisk bruk av barns data og språkkvalitet. For et godt rammeverk er det nødvendig for forskere å jobbe tett sammen med lærere og foreldre, slik at de anbefalte appene er læringsstøttende, nyttige og gøy for barn. Men selv når forskere har vitenskapsbaserte kriterier for å evaluere læringspotensial av barns teknologier, er det behov for å dele kriteriene med brukere og produsenter. Her trenger akademia støtte fra regjeringen.
Jeg mener at Norge bør vurdere å opprette et nasjonalt senter som skal ha forskningsbasert evaluering av barnemedier som hovedformål. Senteret kunne være et digitalt rom med diskusjonsfora, videoeksempler, og beskrivelse om hvilke aspekter ved apper som er viktige for barns lek og læring. Kjernen må være et forskningsbasert nasjonalt rammeverk – altså et gjennomsiktig evalueringssystem som gir klar og presis informasjon om innholdet i barns teknologier.
Vi tar hensyn til næringsinnhold i matvarer før vi tilbyr dem til barna våre, men vi gir dem apper uten at vi kjenner deres innvirkning på barns læring. Jeg ser for meg at senteret kunne bli en arena for foreldre og lærere å diskutere og finne frem til de beste appene og spillene for barn.
Norge bør vurdere å opprette et nasjonalt senter som skal ha forskningsbasert evaluering av barnemedier som hovedformål
Senteret vil også være nødvendig for utviklere og designere der de aktivt kan involveres i arbeidet for å skape teknologier som gir læringsutbytte. Teknologi er i ustanselig utvikling, og det dukker opp stadig flere plattformer. Det er derfor viktig å beholde en uavhengig og regelmessig oppdatert app-database.
Senteret kunne samle de gode rådene fra ulike fora som allerede informerer om apper (f.eks. barnevakten.no), og senteret skal kunne angi bruksanbefalinger og sertifikater for de anbefalte appene. Så kan de voksne ta et informert valg om hvilken teknologi som er riktig for barna – akkurat som næringsverdien til en matvare før den blir kjøpt.