akan
Problematisk drikking på jobben
Problematisk bruk av alkohol fører til fravær, ineffektivitet, sikkerhets- og omdømmerisiko. Og det påvirker arbeidsmiljøet negativt, skriver Akan-direktør Elisabeth Ege.
Elisabeth Ege er direktør Akan kompetansesenter.
SYNSPUNKT. Akan kompetansesenter har daglig dialog med arbeidslivet. Fra denne dialogen og fra forskning, vet vi at problematisk bruk av alkohol fører til fravær, ineffektivitet, sikkerhets- og omdømmerisiko, samt at det påvirker arbeidsmiljøet negativt. Forskningsprosjektet WIRUS understreker betydningen av det som er vårt hjertebarn; det viktige forebyggende arbeidet.
Ikke lenger en privatsak
Beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk analyse med grunnlag i en undersøkelse gjennomført av FHI, viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet alene, koster arbeidslivet minst 1,1 mrd kroner årlig. I tillegg kommer kostnader vi ikke kan måle i kroner, som tid på bekymringer, merarbeid for kolleger, mistillit og frustrasjon.
Majoriteten av den voksne befolkningen er i arbeidslivet. Tydelige rutiner, roller og ansvar gjør det mulig å fange opp negativ utvikling på et tidlig tidspunkt, forutsatt bevissthet og kunnskap. Arbeidsplassen er derfor en unik arena for forebygging og håndtering av problematisk bruk av blant annet alkohol. Når bruken påvirker jobben negativt, er det ikke lenger en privatsak.
Komplisert forebygging?
I forbindelse med Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025). En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk inviterte Helsedirektoratet og Akan kompetansesenter arbeidslivets parter til et toppmøte der temaet var hvordan partene kan bidra til å forsterke forebyggende innsatser på alkohol- og rusområdet. Vi vet at den forebyggende innsatsen er nøkkel til suksess.
Med bakgrunn i vår erfaring og i møte med arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter fra et bredt spekter av bransjer og størrelser i hele landet, opplever vi at det er en forestilling om at forebyggende arbeid er komplisert og tidkrevende.
Dette er en forestilling vi aktivt jobber med å snu gjennom digitale verktøy, kurs og veiledning.
En annen oppfatning er at alkoholbruk er en privatsak og at leder ikke har noe med det å gjøre
Fra vårt eget digitale verktøy Pulsmåler har vi informasjon fra 1400 rapporter, hvor virksomheter selv har vurdert sitt forebyggingsarbeid. Her svarer nesten 2 av 5 (37 prosent) at virksomheten «i liten grad» har beskrevet hvordan de forebygger og håndterer utfordringer knyttet til problematisk bruk. I tillegg svarer 45 % at ansatte «i liten grad» kjenner til hva som gjelder i virksomheten på dette området.
I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Akan, blant 800 ledere, svarte nesten to av fem (37 prosent) at de ikke hadde tatt en samtale til tross for at de var bekymret for at en medarbeider drikker for mye alkohol. Årsaken kan bl.a. ha sammenheng med kulturen på arbeidsplassen og i barrierer som tilskuereffekten, ansvarspulverisering, redselen for å ta feil og frykten for å bli møtt med sinne. En annen oppfatning er at alkoholbruk er en privatsak og at leder ikke har noe med det å gjøre. Mangel på støtte og kunnskap om hva man kan også være et hinder for å gjennomføre samtaler på et tidlig tidspunkt.
Myteknusing
Det er viktig å knuse noen myter som skaper hinder for å ta en samtale så tidlig som mulig. Den samme undersøkelsen viser også at hele 39 prosent av de ansatte reagerer på samtalen med takknemlighet for å bli sett. Noen få blir sinte og andre skamfulle. Sinne har ofte sammenheng med frykt og 31 prosent responderte med redsel for konsekvenser på jobben når lederen tar denne praten. Selve arbeidstilknytningen er viktig og for mange en sterk motivasjon til forandring.
I WIRUS-undersøkelsen framkommer én av ti arbeidstakere som «risikodrikkere». Annen forskning, beregninger og vår dialog med arbeidslivet dokumenterer også at problematisk bruk er et tema arbeidslivet må ha oppmerksomhet på. Forebygging både nytter og lønner seg.
Som leder er ikke oppgaven å identifisere et problem eller stille diagnose, men våge å reagere på endringer som fører til negative konsekvenser for arbeidssituasjonen.
Dersom leder setter søkelys på de faktiske negative konsekvensene den ansattes atferd har for arbeidsplassen, samt lar den ansatte selv legge frem sin situasjon i form av egne ord, blir forutsetningene for å opprette konstruktiv dialog ofte god.
På www.akan.no finnes det mer informasjon, kurs og digitale verktøy som vil gjøre det enklere å forebygge og håndtere problematisk bruke av alkohol, narkotika, legemidler og spill på arbeidsplassen.
