sveinung rotevatn
Rotevatns sirkulære mesterprøve
Snart legges Norges strategi for sirkulær økonomi frem av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Dette er hans mesterprøve, og handler om å få resten av regjeringen, bedriftene, det offentlige og ideelle organisasjoner til å samhandle mot samme mål, skriver Tarje Bjørgum.
Tarje Bjørgum er leder for bærekraft og helse i Abelia.
SYNSPUNKT. Gjennombruddene har vært mange. Først rykket han opp til statsråd. Deretter til nestleder i Venstre. Nå er klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tildelt selve kapteinsbindet for våre fremtidige vekstmuligheter. Mesterprøven leveres om få dager i form av Norges strategi for sirkulær økonomi. Regjeringen har brukt tre år på dette arbeidet og mer enn ti departementer har vært involvert.
Oppskriften er enkel. Effektiv bruk av ressurser er god økonomi og godt for miljøet. Vi må bruke mindre, vi må bruke om igjen, og vi må bruke tingene våre lenger. Og vi må skape verdi på nye måter.
Sirkulære verdikjeder er ikke bare det viktigste grepet for å møte klima- og miljøutfordringene, og nå målene i Parisavtalen. Dette er også musikk i ørene til investorer, innovatører og økonomer. Det er her vi kan skape nye, lønnsomme veksteventyr, med løsninger vi kan selge til en verden som trenger det. Økonomisk vekst må skje uten økt ressursforbruk.
Derfor tyter det nå sirkulære prosjekter ut av norsk næringsliv. Sementprodusenten Velde lager ny sement ut av gammel sement. Keep-it får oss til å beholde kyllingen i kjøleskapet lengre ved hjelp av smarte indikatorer på pakken. Norske Skog utnytter restmateriale fra grantrær til tykkelse i tannkrem og softis. Dette er gode eksempler på å bruke ting om igjen og å få tingene til å vare.
Prinsippene for økonomisk utvikling fungerte fint så lenge vi hadde ubegrensede ressurser å ta av
Minst like viktig er det å bruke mindre ressurser. Digitaliseringen gir et enormt bærekraftsløft. Dette er de innovative selskapene 7Sense eller Saga Robotics med sin landbruksrobot Thorvald gode eksempler på. Mens 7Sense bidrar til intelligent vanning skanner Thorvald hele åkeren og sørger for at det som skal vokse får nøyaktig riktig mengde vann og næringsstoffer.
Prinsippene for økonomisk utvikling fungerte fint så lenge vi hadde ubegrensede ressurser å ta av. Det har vi ikke lenger, og vi må over fra arbeidskraftproduktivitet til ressursproduktivitet. Det er ikke lenger nok å få mest ut av hver arbeidstime - vinnerne blir de som får mest verdi ut av ressursene.
Regjeringen har allerede definert et hårete mål om å bli "foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre". Strengt tatt er dette litt som å si at Norge skal vinne VM i fotball, når vi samtidig sliter med å kvalifisere oss til EM. For i Europa finner vi de landene som virkelig ligger langt fremme: Finland, Frankrike, Tyskland og Nederland spiller allerede i den sirkulære mesterligaen.
Derfor står EU og OECD i front med sirkulær nytenkning. EU-kommisjonen har satt sirkulær økonomi øverst på sin politiske dagsorden, og det er EU som utvikler politikken for en mer bærekraftig økonomisk vekst.
Oppskriften kan synes enkel, men kan være krevende å omsette i praksis. Det er ikke nok at bedriftene er på hugget om politikken henger etter. Skal vi lykkes med en ny industrisatsing må det tenkes på tvers og i samarbeid. Nye virkemidler skal på plass, og regelverk som hindrer gjennombrudd må fjernes. Dette er Rotevatn sin mesterprøve, og handler om å få resten av regjeringen, bedriftene, det offentlige og ideelle organisasjoner til å samhandle mot samme mål.
Utviklingen treffer rett i solar plexus på vårens store næringspolitiske debatt, anledet av den italiensk-amerikanske økonomen Mariana Mazzucato: Skal staten bidra med å sette retning for innovasjonsarbeidet, eller skal innovasjonen overlates til markedet alene?
Med Norge plassert et stykke ned på tabellen har Rotevatn en krevende oppgave. Norge er avhengig av nye taktiske grep, og vår oljedopete økonomi kan bli et hinder når 250 000 nye jobber skal skapes før 2030.
Men alt er mulig om vi har trua. Vi må sette politisk innovasjon på topp og vi må utfordre den eksisterende tenkning. I dette ligger å bruke kunnskap, forskning og ny teknologi til å utvikle nye løsninger. Vi må bygge nye arenaer for kunnskapsdeling og nye koplingsbokser - slik at vi bedre forstår hvorfor og hvordan vi gjør sirkulære løsninger mer lønnsomt. Vi har en kompetent og høyt utdannet befolkning, teknologimiljøer i verdenstoppen, og en stat som kan legge til rette for og initiere nytenkning og innovasjon.
Svaret kommer om få dager. Han trenger ikke å ha hele fasiten, men han bør virke troverdig i å tegne opp mulighetene og formulere visjoner som laget kan tro på om vi og han skal kunne lykkes.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
